Rekordmange kvinnelige tekno-studenter: Vilde og Arta så å si sikret jobb
Vilde Tenfjord (20) vil spesialisere seg på romfart. Arta Osmani (20) ønsker å utvikle medisinsk teknologi. Næringslivet skriker etter kvinnelige ingeniører.
Flere hundre unge kvinner mingler på universitetet i Trondheim, NTNU, på kvinnenes velkomstdag. De har én ting til felles, de er alle realfagsstudenter, og de er med å sette rekord dette semesteret. Aldri har så mange jenter studert tekno-fag.
Vil ut i rommet
Vilde Tenfjord og Arta Osmani er to av mange som er invitert til en ren kvinnedag på NTNU. Vilde har flyttet fra Vestlandet til Trondheim, og tyveåringen vet godt hva hun vil.
– Jeg vil ut i verdensrommet, det er mye der ute vi ikke har utforsket ennå.
Heldig for Vilde da at det på NTNU finnes en gruppe iherdige romfartsentusiaster, som holder på med et prosjekt der en satellitt går i bane rundt jorda.
Dekan Ingrid Schjølberg er nærmest hoppende glad for alle de kvinnelige teknologistudentene som ankom NTNU denne uka.
– Det er en kjempestor dag i dag, når vi kan ta imot alle disse jentene.
Det er mangel på ingeniører i Norge, og næringslivet etterspør spesielt kvinnelige ingeniører.
– Jeg mener vi har en digital krise i Norge, det er stor mangel på IKT-kompetanse, og næringslivet skriker etter teknologer og ingeniører, forteller dekanen.
– Være en del av framtida
Universitetet har i mange år jobbet aktivt for å trekke flere kvinner til et gjennom mange år mannstungt tekno-miljø. For det viser seg fordelaktig både på en arbeidsplass og et studiested å ha en god blanding.
– Man er jo alltid litt skremt når man melder seg opp til teknologistudiet, og tror at det skal være kjempelite jenter her, men som man ser så er det jo mange jenter her, og jeg blir så glad! Da er jo én frykt borte, allerede, sier Arta Osmani (20).
Trondheimsjenta har i likhet med Vilde Tenfjord (20) valgt å studere elektronisk systemdesign og innovasjon.
– Jeg valgte dette fordi det er spennende å være en del av framtida, å finne teknologiske løsninger er jo en del av framtida, sier Arta.
Hun vil satse på medisinsk teknologi.
– Jeg ønsker å være med å hjelpe menneskene med det vi kanskje trenger aller mest.
Får jobb før endt studium
Det sies at blant teknologene har 98 prosent fått jobb før siste eksamen. Flere har skrevet kontrakt med næringslivet midtveis i studiet.
Under sin velkomsttale i auditoriet sier dekan Ingrid Schjølberg at samfunnet står foran store utfordringer, som studentene kan være med å løse. For eksempel elektrifisering av fly.
– Når omtrent alle er lovet en jobb innen de er ferdige med skolegangen, hvorfor er det da ikke enda flere som søker slike studier?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Vi gjør alt vi kan for å øke trivselen på ingeniørstudiene, og bedriftene må også være flinke å fortelle disse jentene hvor spennende teknologjobbene er.
Dekanen, som selv er utdannet innenfor kybernetikk i en tid hvor det var særs kvinne-fattig på teknologifagene, vet hvor viktig det er å ha venninner på faget. Derfor legger de opp til å dyrke jente-relasjonene også framover.
God kjønnsbalanse - mindre frafall
Næringslivet etterspør de kvinnelige ingeniørene fordi god kjønnsbalanse er med på å sikre et bedre arbeidsmiljø, mener dekan Schjølberg. Og en undersøkelse viser nettopp det; at når andelen kvinner blant studenter øker, synker frafallet blant de mannlige studentene.
Antall studerende i Norge har gått kraftig opp det siste tiåret. Fra 235.840 i 2011 til 304.885 studenter i fjor. Og blant disse er det en overvekt av kvinner: litt mer enn 60 prosent av studentene er kvinner.
Vilde Tenfjord legger på sin side ikke stor vekt på dette med kjønn.
– Mange av oss tenker nok ikke egentlig mye på dette med kjønn. Jeg har tenkt å studere det jeg har hatt mest lyst til, jeg.