Regjeringen vil gi 400 millioner kroner til britisk våpenfond for Ukraina

Tirsdag holdt statsminister Jonas Gahr Støre en redegjørelse for Stortinget om krigen i Ukraina. Han åpnet med å si at den første fasen av krigen nå er over.

– Vi kan slå fast at Russland med stor sannsynlighet ikke har nådd sine mål. De har ikke inntatt hovedstaden Kyiv eller avsatt Ukrainas lovlig valgte regjering. De har lidd store tap av soldater og materiell.

– Krigen har avdekket store svakheter i det russiske forsvaret – innen etterretning, samvirke mellom forsvarsgrener, logistikk og ledelse og motivasjon for russiske styrker, sier han.

Foreslår 400 millioner til våpenfond

Støre sier at regjeringen jobber tett med Ukraina og allierte for å sikre god koordinering i leveranser av våpen.

– Ytterligere direkte donasjoner av tyngre våpen fra Norge til Ukraina er til løpende vurdering og gjennomføring. Av sikkerhetshensyn omtaler vi ikke slik støtte offentlig før slike leveranser er på plass.

Regjeringen foreslår å gi 400 millioner kroner til et britisk fond for kjøp av våpen til Ukraina.

Pengene skal gå til et britiskledet fond for kjøp av våpen og militært utstyr til Ukraina.

– Dette gjør det mulig for oss å støtte Ukraina med materiell som det norske Forsvaret selv ikke har eller har mulighet til å avse uten å svekke norsk forsvarsevne, sier Støre.

– Donasjon av våpen til en part i krig er en ny erfaring for landet vårt, sier statsministeren.

Han legger til at han er glad for at et bredt flertall på Stortinget støtter donasjoner av våpen til en part i en krig. Støre sier også at ytterligere donasjon av tunge våpen direkte fra Norge til Ukraina er til løpende vurdering.

Havneforbud og Nato-medlemskap

Norge vil bruke tid på å slutte seg til EUs beslutning om stenging av havner for russiske fartøy og forbud mot russisk veitransport, opplyser Støre.

– Vi bruker tid til å gå grundig gjennom hvordan vi utformer og gjennomfører havneforbudet i Norge, sier Støre.

Statsministeren påpeker at det er viktig at Norge og Russland fortsetter samarbeidet med Russland i havområdene i nord.

Svensk og finsk Nato-medlemskap har full støtte fra Norge, sier Støre.

– Vi har hatt nær og løpende kontakt gjennom disse ukene. Utfallet av vurderingene man gjør seg på svensk og finsk side, er ennå ikke klart, sier statsministeren.

Finsk og svensk Nato-medlemskap er i Norges sikkerhetspolitiske interesse. Både Finland og Sverige vil være en styrke for Nato, mener Støre.

– Det vil styrke den nordiske stemmen i alliansen. Det vil også åpne for vesentlig dypere nordisk forsvarssamarbeid, sier han.

– Det er rørende og gir håp

Statsministeren trekker fram historien om møter med to flyktninger som eksempler på noe som kan gi håp i en skremmende tid. En av dem er 13-åringen Misha, som han møtte kort tid etter at han hadde kommet til Norge i mars.

– Han var taus og så ned. Noen uker etter møtte statsråd Mjøs Persen den samme gutten i skolegården i Bergen. Han så opp og hadde lært seg en god del norske ord – som «venn» og «forelsket», sier Støre.

– Det er rørende og gir håp.

Støre sa også at de neste ukene vil mange ukrainske voksne og barn få bosted i norske kommuner.

– Avhengig av antallet som kommer til Norge, kan bosetting senere bli en ny flaskehals.

Kommunene har samlet så langt meldt at de kan bosette 33.375 personer i 2022.

– Det er fortsatt 32 kommuner som ikke har svart på anmodningen fra IMDi. Vi venter derfor at det endelige tallet vil bli høyere, sa Støre.

52 kommuner har også meldt at de kan ta imot langt flere enn de er bedt om, sa han og viste til Bærum og Hægebostad som eksempler.