Oljefondssjef Nicolai Tangen la fram resultatet for første halvår i Arendal onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Oljefondssjef Nicolai Tangen la fram resultatet for første halvår i Arendal onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Reagerer på «vanvittige» lederlønninger: – De stjeler pengene våre

Oljefondet er oppgitt over amerikanske selskaper som bruker voldsomme summer på lederlønninger. Noen av toppsjefene har over en milliard kroner i årslønn.

– Kort fortalt: lederlønningene har blitt altfor høye. Særlig i USA. I fjor var medianlønnen for de 500 største selskapene i USA på over 14 millioner dollar. Og noen av selskapene betalte sjefen mer enn 100 millioner dollar, altså nesten en milliard kroner, i året, sa direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho på Oljefondets halvårspresentasjon onsdag.

Hennes gjennomgang av eierskapsarbeidet ble avbrutt oljefondssjef Nicolai Tangen, som tydelig er engasjert i temaet.

– De stjeler jo egentlig pengene våre, skjøt Tangen inn.

– Ikke i aksjonærenes interesse

Like før hadde Tangen lagt fram tall som viste at verdiene i oljefondet sank med 1.680 millioner kroner i første halvår. Men selv om det har vært noen urolige måneder på verdens børser, fortsetter lederlønningene å skyte i været.

– Vi vil selvsagt at selskapene tiltrekker seg de beste folkene, og gode ledere. Men det er ikke i vår interesse med en lønnsspiral som ender opp i helt vanvittig høye lønninger, sier Ihenacho.

Hun mener at de høye lederlønningene rett og slett er en utvanning av verdiene til aksjonærene.

Så langt i år har oljefondet stemt på nesten 100.000 forslag på generalforsamlingene i de over 9.000 selskapene fondet eier aksjer i.

– Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å stramme inn på lønnsnivået. Vi har stemt på 8 prosent av alle avlønningssaker. Når vi stemmer imot, er vi gjerne i dialog med styrene etterpå om hva de kan gjøre for at vi skal stemme for neste år. Det er forbausende hvor lite styreledere liker at vi stemmer imot dem, sier hun.

Milliardlønn i Apple

Ihenacho trakk fram flere eksempler på selskaper hvor de stemte imot forslag om lønnspakker.

– I Apple hadde de en pakke som kunne bli på over en milliard kroner hvis man inkluderte aksjer og opsjoner. Intel hadde en like høy avlønningspakke, som er langt over tilsvarende selskaper. Harley Davidson hadde også veldig høy lønn sammenlignet med lignende selskaper – og mye dårligere resultater.

Oljefond-direktøren vedgår at det er mye igjen å gjøre på området, men opplever at aktivt eierskap virker.

– Vi ser at selskapene endrer seg i retning av våre forventninger. Men vi være tålmodige og langsiktige, for dette skjer ikke over natten.

– Jeg vil si at vi er på ballen og vil fortsette å være det.