Reagerer på matvare-endring: – Høl i hodet
Flere reagerer på det som ser ut til å være et nytt butikk-grep.
Mange butikker har innført en disk av varer til en rabattert pris for mat som snart går ut på dato eller har passert holdbarhetsdatoen.
Disken er et tiltak for å redusere matsvinnet i butikkene.
Matinfluenser Kristoffer Gregersen opplever at rabattene i denne populære disken har blitt dårligere og dårligere.
– Før kunne man finne mat på 40-50-prosent, men nå er de satt ned bare 15-20 prosent, sier Gregersen.
Det seneste eksempelet har han fra en Meny-butikk i Horten.
Forrige uke kjøpe han en liten kartong med fløte. Da var rabatten på 25 prosent.
Denne uken var han i samme butikk og kjøpe nøyaktig samme type fløte, men da var rabatten på bare 15 prosent.
Det vil si en nedgang på 10 prosentpoeng. Begge fløte-kartongene hadde best før-dato samme dag som han kjøpte dem.
Tidligere i januar kjøpte han også en fløtepakke. Den hadde 20 prosent i rabatt.
– Høl i hodet
Han mener særlig Meny, som har dyrere matvarer enn andre butikker, burde ha høyere rabatterte priser på datovarene.
– Hvis et kjøttstykke går ut på dato samme dag som du handler og er på 15 prosent rabatt, er det billigere og mer fleksibelt for forbrukeren å dra på Rema eller en annen butikk og handle omtrent det samme kjøttstykket og få en bedre holdbarhetsdato, sier Gregersen, som kaller seg «sultenpappa» på Instagram.
– Derfor er det bedre at Meny setter ned matvarene med ordentlig rabatt enn at de kaster det, sier han og fortsetter:
– Og jeg forstår ikke hvorfor de ikke gjør det. Det er helt høl i hodet hvis de ender opp med å kaste mye av maten i datodisken, sier Gregersen.
– Minimum halv pris
Også matinfluenser og matredder Mette Nygård Havre opplever at rabatten på datovarene har blitt lavere, ikke bare hos Meny, men også hos andre dagligvarekjeder.
– Jeg mener det har skjedd en endring de siste månedene. Det er også tilbakemeldingene jeg har fått fra mine følgere, sier Havre.
Hun er leder av det hun kaller folkebevegelsen «Spis opp maten».
Havre mener at mat som snart går ut på dato eller har siste forbruksdag bør være på halv pris, minst.
– Det er kjempedårlig at rabatten ser ut til å ha blitt lavere. Hvis butikkene forventer å få solgt dato-varer, må de gi en skikkelig rabatt. Det bør være automatikk i at varer som går ut på dato i dag, bør bli gitt halv pris i kassen, sier Havre.
– Alle vil selvsagt ha mest mulig rabatt, men det bør også legges opp til at folk vil kjøpe det, slik at vi kaster minst mulig. Å redusere prisen bør være vinn-vinn for både forbrukeren og butikken, fortsetter hun.
Ifølge en rapport fra Matvett og Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) som ble utgitt i januar, kommer det fram at dato-rabatt er det tiltaket som har gitt størst svinnreduksjon i dagligvarebransjen.
Havre opplever at høye matpriser og høye priser ellers i samfunnet har gjort at flere oppsøker datodisken.
– Men det må ikke blir sånn at butikkene gir oss så dårlig rabatt at vi ikke gidder å kjøpe varer som ligger der. Folk ønsker å redde mat, men da ønsker forbrukerne en rettferdig pris, sier hun.
Les også: Mener prishopp på matvarer kan være positivt
– Kunne ha vært flinkere
Meny har blitt forelagt Gregersens tilbakemeldinger. De skriver i en e-post til TV 2 at de tar med seg tilbakemeldingene i det løpende arbeidet med å unngå matkasting.
Dagligvarekjeden har som mål om å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2025.
Meny opplyser at praksisen de siste årene har vært at rabattene på datovarene har variert mellom 20-50 prosent, men at det er den enkelte butikksjef som avgjør hvor mye rabatten blir ut fra hva slags produkt det er, attraktivitet og hvor mye som er igjen.
Butikksjefene gjør vurderingen ut fra tidligere erfaringer med de samme produktene og med mål om å unngå å kaste spiselig mat, opplyser Meny.
– Så kunne de sikkert vært enda flinkere til å gjøre hyppige vurderinger og endre prosentsatsen flere ganger om dagen, men slik det er nå sitter de i liten grad igjen med spiselige matvarer, skriver kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne i Meny i e-posten.
Hynne sier at denne uka er det sendt ut nytt butikkmateriell på matsvinn, og her står det at varene er nedpriset opp til 50 prosent. På det tidligere materiellet sto det opp til 30 prosent. Denne endringen blir også understreket i nye driftsrutiner, skriver hun.
– Prosentsatsen på nedprisingen kan oppleves som forvirrende for kundene fordi de i Meny varierer fra dag til dag og butikk til butikk. Hva som er riktig prosentsats avhenger av hvor populær varen er i akkurat denne butikken, hvor mange man har igjen og hvor lenge det er til varen går ut på dato. Vi jobber i disse dager med å få på plass nytt butikkmateriell og få de nye prosentsatsene inn i rutinene, skriver hun.
Meny sier at det mest som legges i nedprisingsdiskene, blir solgt unna.
– Det som ikke blir solgt, blir av mange av butikkene lagt i Too Good To Go-posene, andre igjen gir videre til veldedige organisasjoner, skriver Hynne.
– Et stort problem
Coop tilbyr også datovarer til redusert pris. De sier at det har vist seg å være et effektivt og populært tiltak blant kundene.
På spørsmål om hvorfor de ikke selger datovarer til 50 prosent, svarer Coop følgende i en e-post:
– Vi har solgt nedprisede varer til 40 prosent i veldig mange år. Vi opplever at dette fungerer godt og at våre kunder og medeiere er fornøyd med løsningen, skriver Knut Lutnæs, seniorrådgiver kommunikasjon og myndighetskontakt.
Lutnæs varsler at de vil lansere ytterligere tiltak for å redusere matsvinn om ikke lenge, men vil ikke røpe hva det innebærer.
Han avviser at det er billigere for dem å kaste maten enn å selge den til redusert pris.
– Coop ønsker virkelig ikke å kaste mat, det er et stort problem både miljømessig, etisk og økonomisk. Det lønner seg på ingen måte for oss å kaste mat, framfor å selge den til redusert pris, skriver han.
Kiwis kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin skriver i en e-post at de har priset ned varer til 50 prosent siden januar 2016.
Hun sier at i fjor høst begynte de også å prise ned gårsdagens brød og bakevarer. Frukt og grønt som «ikke lenger er perfekte, men gode» blir solgt til ni kroner kiloen.
– Det beste for oss er helt klart å selge maten i stedet for å kaste. Hvis vi får solgt maten til halv pris er det vinn-vinn-vinn. Kunden sparer penger, vi sparer penger og vi sparer miljøet, skriver Arvin.
Forbrukerne verste gruppen
Både nordmenn flest og matbransjen kaster enormt mye mat i løpet av et år.
De siste årene har både forbrukere og bransjen kastet mindre, men det er langt fra nok.
Et av FNs bærekraftsmål er at matsvinnet i verden skal halveres innen 2030. FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) anslår at 1/3 av maten som produseres globalt går tapt.
I 2020/2021 ble det kastet 450.000 tonn mat i Norge, ifølge rapporten fra Matvett og Norsus. Husholdningene sto for nær halvparten:
For matbransjen, som omfatter matindustri, grossist, dagligvare, servering og KBS (kiosk, bensin og service), innebar all matkastingen et tap på til sammen åtte milliarder kroner i 2021, ifølge rapporten.
Tirsdag ble det kjent at regjeringen setter ned et utvalg som skal utrede tiltak for å halvere matsvinnet og legge fram et forslag til en matkastelov i løpet av året.
Se video: – Flere elementer spiller inn