FRYSER RUSSISK SAMARBEID: Russiske idretts- og kulturpersoner utestenges fra en rekke arenaer. Munch-museet er blant de som har lagt russisk samarbeid på is. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FRYSER RUSSISK SAMARBEID: Russiske idretts- og kulturpersoner utestenges fra en rekke arenaer. Munch-museet er blant de som har lagt russisk samarbeid på is. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Reagerer på kulturboikott: – Bryter med alt som er rasjonelt

Russlands krigføring har ført til masseboikott og utestengelse av russiske kunstnere og idrettsutøvere: – Ikke etnisk diskriminering, mener Amnesty.

For en uke siden traff de første russiske rakettene ukrainsk jord, og onsdag har Russlands krigshandlinger drevet over 800.000 mennesker på flukt.

De brutale angrepene har ført til en rekke sanksjoner mot Russland fra Vesten og EU, men det har ikke bare rammet de som bor og oppholder seg i Russland.

I løpet av den siste uken har det blant annet blitt klart at Skiforbundet utestenger russiske utøvere fra norske arrangementer, Vinmonopolet fjerner alle russiske varer, Norgesgruppen fjerner russiske varer fra matbutikker, og Munch-museet fryser pågående samarbeid med russiske kunstinstitusjoner.

– Prinsipielt galt

Enkelte av utestengelsene får Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås til å reagere. Han sier boikott av kultur generelt er feil.

– Jeg mener kulturboikott prinsipielt er galt og uheldig. Kunstnere er sjelden «representanter» for sine stater og myndigheter, de er frie aktører som svarer for seg selv. Svært ofte er de jo også i opposisjon til sitt lands regjering, sier Åmås.

REAGERER: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener utestengelse av kulturpersoner er feilslått. Foto: Ilja C. Hendel / Fritt Ord
REAGERER: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener utestengelse av kulturpersoner er feilslått. Foto: Ilja C. Hendel / Fritt Ord

Han peker på den universelle verdien av ytringsfrihet og demokrati, og hvor viktig kulturen er for en felles forståelse.

– Kulturell boikott bryter med alt som er rasjonelt når det gjelder å forstå andre. Da må vi faktisk snakke sammen. Boikott og brudd i kontakten er imot selve essensen i skapingen av kunst og kultur, sier han, og legger til:

– For den forutsetter frihet, åpenhet, uavhengighet og nærkontakt med de beste kilder og miljøer, uten å ta politiske hensyn.

– Den mest direkte kanalen

Fritt Ord-direktøren sier det er uriktig at alle russere skal sanksjoneres på bakgrunn av deres nasjonalitet og etnisitet, som følge av det russiske regimets krigshandlinger.

– Det er ikke riktig. Kommunikasjon og kontakt er helt nødvendig for å løse konflikter og problemer – og for å kunne forstå hverandre, sier Åmås.

Han trekker frem kunstens verdi nettopp i en politisk krise.

– I krigs- og krisesituasjoner er ofte kritisk kunst og kultur den mest direkte kanalen fra folk til folk.

Fryser samarbeid

På det nye Munch-museet i Bjørvika er det besluttet at alle russiske samarbeid fryses grunnet Russlands invasjon av Ukraina.

AVVISER BOIKOTT: Munch-museets direktør, Stein Olav Henrichsen, sier russisk samarbeid er lagt på is. Foto: Einar Aslaksen
AVVISER BOIKOTT: Munch-museets direktør, Stein Olav Henrichsen, sier russisk samarbeid er lagt på is. Foto: Einar Aslaksen

Men museumsdirektør Stein Olav Henrichsen avviser at det dreier seg om boikott, og sier han er enig i Åmås' uttalelser om at kunst-boikott er galt og uheldig.

– Dette er også vår policy. Det er derfor vi også velger å legge samarbeidene vi har med russiske institusjoner på is inntil videre, sier Henrichsen.

Onsdag og torsdag lyses Munch-museets fasade opp i det ukrainske flaggets farger i solidaritet med Ukraina – og i solidaritet med de kunstnerne og kulturarbeiderne i Russland som protesterer mot regimets angrep på et fritt og uavhengig land, ifølge museumsdirektøren.

– Vi har hatt et godt og langt samarbeid med russiske kunstnere og kulturinstitusjoner, noe vi håper å kunne gjenoppta lenger frem i tid, i tråd med vårt ønske om å bidra til kulturelt samarbeid mellom ulike land og kulturer, og dessuten fremme kunstnerisk aktivitet i alle land, sier museumsdirektøren.

MED UKRAINA: Munch-museet lyses opp i det ukrainske flaggets farger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
MED UKRAINA: Munch-museet lyses opp i det ukrainske flaggets farger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Moralsk uholdbart

Også Norges Idrettsforbund (NIF) har ilagt russiske utøvere sanksjoner, og forbud mot å delta i konkurranser i Norge. Idrettspresident Berit Kjøll sier utestengelsen er problematisk, men nødvendig.

– Vi håper disse sanksjonene blir kortvarige, slik at russiske og hviterussiske utøvere raskest mulig kan gjenoppta internasjonal konkurranseaktivitet. Det betinger imidlertid at Russland trekker sine styrker tilbake fra Ukraina og respekterer landets suverenitet, sier Kjøll.

Et av NIFs hovedformål er «å arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling».

Idrettspresidenten sier beslutningen om utestengelse derfor ikke var enkel, og vedkjenner at det rammer uskyldige tredjeparter. Hun er likevel klar på at beslutningen er riktig, og i tråd med sanksjoner fra øvrige sektorer og på myndighetsnivå.

RIKTIG BESLUTNING: Idrettspresident Berit Kjøll står fast ved at beslutningen om russisk utestengelse er korrekt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
RIKTIG BESLUTNING: Idrettspresident Berit Kjøll står fast ved at beslutningen om russisk utestengelse er korrekt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Et angrep på en suveren stat som strider mot folkeretten, og som rammer det ukrainske folket på en måte som vi må tilbake til andre verdenskrig for å finne paralleller til, kan ikke idretten forholde seg nøytral til, sier Kjøll.

– At ukrainske utøvere nå drar hjem for å forsvare hjemlandet, mens russiske og hviterussiske utøvere skal få delta i idrettskonkurranser, er moralsk helt uholdbart.

Ikke rasisme

På spørsmål om utestengelse av russiske utøvere kan kalles rasisme, er idrettspresidenten klar på at det ikke er tilfelle.

– Nei, sanksjonene er rettet mot det russiske regimet, og ikke mot utøvernes etniske, kulturelle og religiøse bakgrunn. Det er fattet et vedtak om at disse utøverne ikke kan representere sitt land i internasjonal idrett. De kan fortsatt både trene og konkurrere i Russland, og det er heller ikke innført reiseforbud rettet mot russiske og hviterussiske utøvere.

TAGGET NED: Natt til onsdag ble den russiske smøretraileren som står i Holmenkollen tagget med ukrainske flagg. Foto: Torstein Boee / NTB
TAGGET NED: Natt til onsdag ble den russiske smøretraileren som står i Holmenkollen tagget med ukrainske flagg. Foto: Torstein Boee / NTB

Kjøll oppfordrer fortsatt til å ta godt vare på russiske og hviterussiske borgere i Norge.

– Her oppfordrer vi spesielt våre idrettslag til å innta en aktiv rolle og sørge for at disse utøverne blir inkludert, respektert og aktivt kan ta del i det norske idrettsfelleskapet.

I tråd med menneskerettighetene

I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter slår artikkel 2 fast at enhver person, uavhengig av sin nasjonale opprinnelse og sitt opprinnenlseslands internasjonale stilling, har krav på rettighetene i erklæringen.

«Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold», innledes menneskrettighetenes artikkel 2.

Videre står det at «Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til (...)».

I artikkel 27 slås det også fast at «Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å ta del i den vitenskapelige fremgang og dens goder».

Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee, sier organisasjonen, som arbeider for menneskerettigheter, ikke tar stilling til verken krav eller sanksjoner, med mindre de kan bidra til alvorlige brudd på de nevnte menneskerettighetene.

– Det er ikke tilfelle her, slår Kaatee fast.

– Ikke etnisk diskriminering

Amnesty-rådgiveren mener det er tydelig at den systematiske utestengelsen av russiske utøvere og kunstnere ikke er etnisk diskriminering.

IKKE DISKRIMINERING: Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee, trekker grenser mellom diskriminering og forskjellsbehandling. Foto: Gry Monica Hellevik
IKKE DISKRIMINERING: Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee, trekker grenser mellom diskriminering og forskjellsbehandling. Foto: Gry Monica Hellevik

– Kan det kalles rasisme, at russere utestenges slik de gjør, utelukkende på grunn av deres nasjonalitet eller etniske bakgrunn?

– Nei, vi kan ikke se at sanksjonene som så langt er iverksatt er et uttrykk for etnisk diskriminering av den russiske befolkningen, mener Amnestys politiske rådgiver.

– Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, som er nødvendig for å nå dette formålet, og der det er et rimelig forhold mellom tiltaket som iverksettes og formålet man søker å oppnå, er ikke diskriminering, sier Kaatee.

Hun legger til at det imidlertid er nødvendig at alle disse tre vilkårene foreligger samtidig.

Russere i protest

Kaatee understreker at det er viktig å synliggjøre at det er Putin og hans regime som har beordret den russiske invasjonen i Ukraina – ikke det russiske folk som helhet.

– Til tross for en omfattende politisk propaganda som forsvarer Putins politikk, så er det en tydelig motstand mot Russlands militære invasjon i Ukraina, sier den politiske rådgiveren.

STORE PROTESTER: Flere demonstranter tok til gatene i Moskva og St. Petersburg for å uttrykke sin motstand mot Russlands invasjon av Ukraina. Foto: Dmitri Lovetsky / AP
STORE PROTESTER: Flere demonstranter tok til gatene i Moskva og St. Petersburg for å uttrykke sin motstand mot Russlands invasjon av Ukraina. Foto: Dmitri Lovetsky / AP

Informasjon fra menneskerettighetsorganisasjonen NGO OVD-Info tilsier at over 5900 fredelige demonstranter har blitt arrestert i Russland.

Den russiske avisen Novaja Gazeta melder om at flere har mistet jobben sin fordi de har ytret motstand mot Russlands invasjon av Ukraina.

– Det er en krig på mange plan – også om narrativer og informasjon. Det er en grunn til at vanlige russere ofte ikke har tilgang på andre informasjonskilder enn myndighetenes ofisielle nyhetskanaler, sier Kaatee.

ARRESTERES: Flere russere er arrestert etter å ha protestert mot angrepene på Ukraina. Foto: Denis Kaminev / AP
ARRESTERES: Flere russere er arrestert etter å ha protestert mot angrepene på Ukraina. Foto: Denis Kaminev / AP

– Kan klassifiseres som diskriminering

Daglig leder i Antirasistisk senter, Linda Tinuke Strandmyr, sier et viktig skille går mellom enkeltindivider og statlige representanter. Hun understreker at det å bruke sanksjoner mot Russland er legitimt – men at det finnes tvilstilfeller.

– Det blir problematisk når enkeltindivider med russisk statsborgerskap, uten bindinger til den russiske stat, stenges ute fra kunst- og kulturarenaer, sier Strandmyr.

TYDELIG OPPFORDRING: Daglig leder i Antirasistisk senter, Linda Tinuke Strandmyr, sier det er viktig å skille mellom enkeltpersoner og stat. Foto: Antirasistisk senter
TYDELIG OPPFORDRING: Daglig leder i Antirasistisk senter, Linda Tinuke Strandmyr, sier det er viktig å skille mellom enkeltpersoner og stat. Foto: Antirasistisk senter

Hun påpeker at utestengelse, som er begrunnet i nasjonalitet, som en representant for Russland, kan være en legitim sanksjon. Men:

– Om bakgrunnen for utestengelse er etnisitet, kan det klassifiseres som diskriminering, sier hun.

Strandmyr uttrykker bekymring for personer i Norge med russisk bakgrunn, som nå opplever hets og diskriminering som følge av russiske myndigheters krigshandlinger.

Hun etterlyser et tydelig skille mellom stat og individ i mediene og myndighetenes kommunikasjon til nordmenn.

– Enkeltindivider med russisk statsborgerskap som opplever hets, hatefulle ytringer og trakassering på bakgrunn av den pågående krigen blir uskyldige ofre for den offentlige retorikken. Det er viktig å sette søkelyset på dette, særskilt i skolen og på andre arenaer hvor barn og ungdom ferdes.