Reagerer på bankenes overskudd: – Det er et ran

Torsdag morgen kom nyheten om at DNB økte renteinntektene med 3,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Storbanken tjente til sammen 13,2 milliarder kroner før skatt.

DNBs resultat i tredje kvartal 2023 var 10,1 milliarder kroner. Det er en økning på 2,4 milliarder kroner – eller 31,2 prosent – fra samme kvartal i fjor.

– I det store bildet går det fortsatt bra for norsk økonomi, som har vist seg overraskende solid i møte med stigende priser og økte renter, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i en pressemelding.

DNBs netto renteinntekter endte på 15,7 milliarder kroner i kvartalet, opp fra 12,2 milliarder i tilsvarende periode i fjor.

DNB har fulgt rentehevingene fra Norges Bank ganske taktfast det siste året. Senest i september.

– Vi har nå historisk lave marginer på boliglån, men økte marginer på innskudd, noe som er normalt i en situasjon der rentenivået stiger, sier Braathen.

Lar seg provosere

– Jeg har gitt opp drømmen om å eie egen bolig. Der er ingen ting endret fra i fjor.

Det forteller Maria Jardardottir (44). TV 2 besøk Jardardottir i september i fjor. Da fortalte hun om drømmen om å komme seg inn i boligmarkedet og endelig få eie egen bolig.

Den gangen hadde Norges Bank satt opp renta til 2,25 prosent. Nå er styringsrenta på 4,25 prosent.

I fjor var Jardardottir fortvilt over sparegrepene forbrukerøkonomer rådet til i mediene.

– Jeg spiser aldri på restaurant eller kjøper dyr kaffe. Jeg har ikke luksusvaner jeg kan kutte ut, sa hun i fjor.

I dag, over et år senere, forteller Jardardottir det samme. Hun har ikke nok til overs til å kunne spare.

– Det høres grotesk ut, men det blir eventuelt når mine foreldre dør, at jeg som én av fire søsken kanskje arver noe som kan være en startkapital, sier hun til TV 2.

– Da må jeg kanskje flytte også, det er ikke sikkert jeg kan bo her jeg bor nå.

Jardardottir jobber som lærer og bor på Nesodden.

Hun reagerer på DNBs resultat på 13,2 milliarder, og forstår ikke at det kan være lov at en bank tjener så enorme summer, samtidig som mange ikke får mulighet til å ta opp boliglån.

– Det er et ran. Jeg kan ikke forstå at reglene i en velferdsstat som Norge har kommet så langt at vi er der. Det er større og større forskjeller som tillates, det er ganske skummelt, sier Jardardottir.

– Det er selvfølgelig veldig provoserende.

Se hvordan DNB svarer på kritikken lenger ned i saken.

Færre tar opp boliglån

I flere år har samlet gjeldsgrad for låntakere som tar opp nye boliglån økt. Nå har trenden snudd, ifølge årets boliglånsundersøkelse fra Finanstilsynet.

Undersøkelsen viser at den samlede gjeldsgraden har falt fra 347 prosent i fjor til 326 prosent i år.

– Det er nok flere faktorer som ligger bak. Låntakere vil kanskje i dagens situasjon låne mindre penger enn tidligere, fordi det er høyere rentekostnader nå enn tidligere, sier Knut Haugan, konstituert direktør for digitalisering og analyse ved Finanstilsynet, til TV 2.

I tillegg kan det være bankene som er mer restriktive i sine utlån, fordi de ser at kundene må dekke større totale kostnader enn før, påpeker Haugan.

– Sniker til seg inntekter

Med stadig høyere styringsrente har bankene fulgt etter og hevet renten på sine boliglån. Rentene på innskudd har dog ikke holdt tritt med boliglånsrentene.

En analyse Forbrukerrådet gjorde viste at bankene bruker åtte ganger så lang tid på å øke renta på innskudd, som på lån. Forbrukerne har gått glipp av 700 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådet.

De ferske tallene fra DNB får Kari Elisabeth Kaski i SV, til å reagere.

– De sniker til seg inntekter. Hver eneste gang sentralbanken hever renta, så øker DNB og de andre inntektene sine gjennom påslag. Det må reguleres bedre så det ikke blir forbrukerne som taper stort.

– Akkurat med DNB går en tredjedel av utbytte til staten?

– Absolutt. Det viser noe av grunnen til at det er lurt å ha statlig eierskap rundt omkring så vi kan få inntekter. Men det er ikke av den grunn sagt at vi ikke bør regulere DNB og de andre bankene bedre, svarer Kaski.

Partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen mener bankkundene blir nedprioritert.

– Det er trist å se at banken igjen prioriterer sine aksjonærer foran kundene. Folk flest i Norge sliter nå, og DNB bør vise mer samfunnsansvar og ikke bare tenke på bunnlinjen.

Bunnlinje er en bedrifts resultat etter at alle kostnader, avgifter og skatter er trukket fra inntektene.

– På grunn av momsfritak, blir bankene hvert år subsidiert med mange milliarder. De betaler derfor i praksis mindre skatt enn andre næringer, fortsetter hun.

Banker betaler ikke moms, men betaler en ekstra skatt, finansskatten. Martinussen mener det er på tide å øke denne skatten.

– Dagens tall bare understreker behovet for å øke finansskatten på bankenes enorme overskudd, slik vi også har foreslått på Stortinget.

– Det er på høy tid at regjeringa tar grep for å stagge bankenes makt, og kreve inn mer av den ekstraordinære profitten til fellesskapet.

Forbrukermakten

Nestleder i Frp, Hans Andreas Limi, mener ikke at mer regulering av bankene er en god idé.

– Det er et paradoks at en bank med så høy statlig eierandel alltid ligger i front når det gjelder å justere opp utlånsrenten.

Det er bare en anbefaling det er mulig å komme med, sier Limi:

– At kundene ser seg om etter en annen bank og ser om de kan få bedre betingelser et annet sted.

Men han vil ikke regulere bankene i større grad, slik som SV.

– Jeg syns ikke det så lenge det er et fritt marked. Vi kunne med fordel hatt flere bankaktører så det ble en bedre konkurranse både på innskudds- og utlånsrenta. Så er det opp til kundene å bruke forbrukermakten.

Slik svarer DNB

I en e-post til TV 2 skriver Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarkedet i DNB, at det ikke er tvil om at mange nå merker at priser og renter har økt mye de siste to årene.

«Derfor snakker vi mye med kundene våre om dagen, og gir gode råd. Det stemmer ikke at DNBs lånekunder blir nedprioritert. Vi tjener mindre på boliglån nå enn på veldig mange år, og vi har også gode renter på innskudd – hvis du lar pengene stå i ett år, får du nå 5 prosent rente. Det er bra med solide banker i Norge, fordi da kan vi fortsette å støtte bedrifter over hele landet og låne ut penger til folk som skal kjøpe bolig.»

Videre skriver hun:

«Men det er myndighetene som lager reglene for hvordan bankene skal vurdere kundenes økonomi og mulighet til å få lån. Rundt 2/3 av overskuddet til DNB kommer fra andre områder enn personmarkedet i Norge, og halvparten av overskuddet vårt går tilbake til samfunnet gjennom Staten, Sparebankstiftelsen DNB og Folketrygdfondet.»

Slik svarer Finansdepartementet

TV 2 har også bedt finansminister Trygve Slagsvold Vedum om en kommentar. Hans departement viser til følgende uttalelse fra statssekretær Jakob Bjelland (Sp):

«Det er bra at vi har solide banker i Norge, som opererer i et fritt, men regulert marked. Samtidig bør ikke bankene utnytte et høyere rentenivå for å øke lønnsomheten. Bankene har et ansvar for kundene sine, og må også være sitt ansvar bevisst og gi gode råd om f. eks. høyrentekontoer og spareprodukter.»

Videre skriver Bjelland:

«Her bør vi som privatkunder også stille krav til bankene, og sjekke om det kan være andre banker som har bedre vilkår. Regjeringen på sin side har hatt et møte med Finans Norge om situasjonen, og legger opp til å drøfte konkurransen mellom bankene i Finansmarkedsmeldingen som legges frem til våren.»