BEKYMRET GRUNNEIER: I dette fjellområdet i Vikanes har familien Dyrkolbotn drevet leirskole og gjestehus i hundre år. Foto: Kåre Breivik / TV 2
BEKYMRET GRUNNEIER: I dette fjellområdet i Vikanes har familien Dyrkolbotn drevet leirskole og gjestehus i hundre år. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Raser over regjeringens vindkraft-utspill: – Prostitusjon!

Signhild Dyrkolbotn trodde hun kunne puste lettet ut da vindkraft-planene ble lagt på is i 2019. Men nå vil regjeringen ha flere vindturbiner på land.

Vi møter Signhild Dyrkolbotn på verandaen til den vesle fjellstua, i et sjeldent smutthull i den ellers svært travle kalenderen til leirskoleinnehaveren. Kjøkkensjefen er syk, så Signhild selv har måttet ta ansvar for dagens middag til barneskoleelevene. Men dette er en viktig sak for den driftige grunneieren. Hun peker utover det frodige fjellandskapet, tydelig opprørt.

– På de fjellene fremfor her skulle Europas største vindkraftanlegg bygges. Flere hundre vindmøller, bare her. Tenk det!

NYE PROTESTER: I dette urørte fjellområdet ved Dyrkolbotn i Alver kommune kan det komme opp mot 235 vindturbiner. Det vekker sterke reaksjoner. Foto: Kåre Breivik / TV 2
NYE PROTESTER: I dette urørte fjellområdet ved Dyrkolbotn i Alver kommune kan det komme opp mot 235 vindturbiner. Det vekker sterke reaksjoner. Foto: Kåre Breivik / TV 2
NYE PROTESTER: I dette urørte fjellområdet ved Dyrkolbotn i Alver kommune kan det komme opp mot 235 vindturbiner. Det vekker sterke reaksjoner. Foto: Kåre Breivik / TV 2
NYE PROTESTER: I dette urørte fjellområdet ved Dyrkolbotn i Alver kommune kan det komme opp mot 235 vindturbiner. Det vekker sterke reaksjoner. Foto: Kåre Breivik / TV 2


Vindkraftverket "Hordavind" skulle bli Europas største, med sine 235 turbiner som skulle ruvet fire ganger høyere enn rådhuset i Bergen. Men slik ble det altså ikke.

I april 2019 stoppet regjeringen Solberg all konsesjonsbehandling av vindkraft i Norge, etter harde konflikter omkring flere av de pågående vindprosjektene. Flere av de berørte kommunene følte seg den gang overkjørt av regjeringen.

Etter en pause på tre år åpnet olje- og energidepartementet i vår igjen opp for konsesjonsbehandling av nye vindturbiner.

Nå ser det dessuten ut til at Erna Solberg (H) selv har snudd i saken. Under mandagens hastemøte om strømkrisen uttalte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at den enkleste måten å få opp ny kraftproduksjon på, er gjennom vindkraft. En av regjeringens hovedgrep vil være å legge til rette for nettopp mer utbygging av vindturbiner på land.

REDEGJORDE OM KRAFTSITUASJONEN TIL STORTINGET: Olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Beate Oma Dahle
REDEGJORDE OM KRAFTSITUASJONEN TIL STORTINGET: Olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Beate Oma Dahle


Det kan også se ut til at nordmenn flest har vendt seg til å se turbiner i naturlandskapet, og heller vil ha de fremfor dyre strømregninger. Men det gjelder ikke Signhild Dyrkolbotn.

I hånden har hun bunkevis med printede nyhetsartikler og oppsamlede utgaver av ulike vitenskapsmagasiner. Hun er ikke nådig i sin kritikk mot regjeringen;

– Det er utelukkende mektige byggherrer og multinasjonale selskaper som tjener på disse kraftverkene. Det at regjeringen nå forsøker å bestikke kommunene til å takke ja til vindkraft, ja det er jo rein prostitusjon, sier hun.

ENGASJERT LEIRSKOLEEIER: Signhild Dyrkolbotn har også ansvaret for dagens kjøttkakemiddag på leirskolen. Foto: Kåre Breivik / TV 2
ENGASJERT LEIRSKOLEEIER: Signhild Dyrkolbotn har også ansvaret for dagens kjøttkakemiddag på leirskolen. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Kommunen med tydelig nei

For tross regjeringens ønske om flere vindparker, er det kommunene som skal ha siste ord når areal skal stilles til disposisjon. En av kommunenes hovedargumenter mot vindkraft, har vært at det har vært for lite lønnsomt i forhold til naturødeleggelsene. Olje- og energiministeren lover derfor kommunene å legge bedre til rette for at de belønnes, og får mer nytte av kraften lokalt enn det de har fått tidligere.

Ordfører i Alver kommune, Sara Sekkingstad (Sp) svarer til TV 2 at det vil være uaktuelt for kommunen å tillate rasering av den verdifulle naturen i området. Hun presiserer samtidig at kommunen ikke har tatt stilling til den nye kompensasjonsordningen olje- og energiministeren nevnte under mandagens redegjørelse i Stortinget, da det ikke forelå noen vedtatte forslag om en ny ordning.

Selv om Alver har en skrantende kommuneøkonomi, vil naturen være viktig for ordføreren å ivareta.

NEI TIL VINDKRAFT: Ordfører i Alver kommune, Sara Sekkingstad (Sp) mener naturen i området er viktig å bevare. Foto: Kåre Breivik / TV 2
NEI TIL VINDKRAFT: Ordfører i Alver kommune, Sara Sekkingstad (Sp) mener naturen i området er viktig å bevare. Foto: Kåre Breivik / TV 2


– Jeg tror det finnes industriområder som er langt mer hensiktsmessig å bygge ut, som ikke ødelegger urørt natur, sier hun.

Tror ikke på billigere strøm

Selv om det per nå ikke er aktuelt for kommunen å stille fjellområdet i Vikanes til disposisjon for vindmølleutbyggerne, er Dyrkolbotn fortsatt bekymret over at regjeringen nå snur «kappen etter vinden» som følge av energisituasjonen i resten av Europa.

På spørsmål om ikke vindmøllene ville hjulpet på strømregningen, svarer Dyrkolbotn at familien har sitt eget vassverk i området. Uten dette, erkjenner hun at leirskolen ville gått konkurs. Likevel har hun ingen tiltro til at inntektene fra vindturbinene ville gått til lokalsamfunnet.

– Det er bare løgn fra ende til annen. Ingen norsk aktør har råd til å komme inn på eiersiden, avslutter leirskoleinnehaveren i det hun trer tilbake på kjøkkenet.

Slo alarm om debattklima

Aasland pekte i sin redegjørelse for Stortinget på det han kaller for "energiens dilemma", der ingen vil ha vindkraft på land, men ei heller kraftmaster, vannkraft eller vindkraft til havs. Likevel vil alle ha nok og billig strøm.

Dette dilemmaet ser ikke Dyrkolbotn logikken i. Hun mener vi kan slippe både vindturbiner og dyre strømregninger om bare politikerne hadde turt å styre markedet unna EU og de mektige selskapene som nå tjener flesk på energikrisen.

– Det er inderlig feigt og ryggløst. De har ikke hørt på de mange tusen som i årevis har protestert mot disse mastene, sier Dyrkolbotn.

Til TV 2 mandag slo olje- og energiministeren alarm om debattklimaet vedrørende energipolitikken.

– Jeg syns hele energidebatten er polarisert. Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser, var ministerens melding.

Tross sterke signaler fra regjeringen om større satsing på vindkraft på land, ble det under mandagens redegjørelse i Stortinget ikke lagt frem noen spesifikke forslag. Det opplyses om at de vil tilbake til dette 30. september og under fremleggelsen av statsbudsjett 6. oktober.