KONGSBERG-DRAPENE:

Rapport «frikjenner» politiet: – Konklusjonen vil nok bli diskutert

MAJORSTUEN (TV 2): Utvalget som har evaluert politiets innsats før og under drapene i Kongsberg, kritiserer samhandlingen i politiet. Likevel mener de at bedre samhandling trolig ikke ville endret det fatale utfallet.

Den 13. oktober i fjor gikk Espen Andersen Bråthen (37) til angrep på tilfeldige personer med pil og bue og kniv i Kongsberg sentrum.

Fem personer ble drept og mange ble skadet.

Et utvalg fra Politihøgskolen har brukt det siste drøye halvåret til å gjennomføre en omfattende evaluering av politiets og PSTs håndtering av den dramatiske hendelsen.

«Leverte det man kunne forvente»

Politiet har høstet kritikk for at det tok 34 minutter fra de mottok første melding, til drapsmannen ble pågrepet.

Tirsdag presenteres en omfattende rapport på 246 sider, der utvalget i stor grad frikjenner politibetjentene som først kom i kontakt med Bråthen:

«De første patruljene leverte det man kunne forvente, gitt ressursene som var tilgjengelig innledningsvis. Begrenset tilfang av ressurser var derfor avgjørende for at gjerningspersonen ikke ble stanset tidligere.»

Utvalgsleder Steinar Henriksen mener det var rett av politiet å vente med å aksjonere mot dagligvarebutikken hvor Espen Andersen Bråthen forskanset seg. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Utvalgsleder Steinar Henriksen mener det var rett av politiet å vente med å aksjonere mot dagligvarebutikken hvor Espen Andersen Bråthen forskanset seg. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Utvalgsleder Steinar Henriksen utdyper dette under sin presentasjon av rapporten:

– Når de først var i den situasjonen at de sto med lite verneutstyr, fant vi at det var hensiktsmessig å stanse fremrykningen og vente på bistand, før de aksjonerte videre inn i butikken.

TV 2s rettskommentator Inge D. Hanssen har bare rukket å skumlese rapporten en time etter at den er frigitt til pressen.

– Utvalget renvasker de to første patruljene på stedet. At patruljene opptrådte som man må kunne forvente, er nok en oppfatning som mange av de pårørende kanskje ikke deler, sier Hanssen.

– Uten at jeg har satt meg inn i hele den grundige rapporten, så er jeg nok litt overrasket. Denne konklusjonen vil nok bli diskutert, sier han.

– Gjorde det beste de kunne

Politidirektør Benedicte Bjørnland håper rapporten vil bidra til å kaste lys over hva som skjedde den skjebnesvangre oktoberkvelden i fjor. Hun fremhever at utvalget ikke har funnet konkrete forhold som ville endret utfallet.

– Patruljene på stedet har gjort det beste de kunne utifra forutsetningene de hadde. Når det er sagt, skal vi være åpne om politiets håndtering, lyttende til reaksjonene og ta lærdom.

Rapporten lister i alt 35 forbedringspunkter for politiet. Bjørnland har særlig bitt seg merke i ett:

– Det er samhandlingen mellom politiet, PST, psykiatrien og velferdsetaten, og deres informasjonsdeling og risikovurderinger som bør gjøres av personer som er psykisk syke og potensielt har et voldspotensial.

LÆRDOM: Politidirektør Benedicte Bjørnland mener hele politietaten kan lære mye av rapporten. Foto: Jonas Been Henriksen
LÆRDOM: Politidirektør Benedicte Bjørnland mener hele politietaten kan lære mye av rapporten. Foto: Jonas Been Henriksen

Også politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt håper rapporten vil gi pårørende, så vel som innbyggerne i Kongsberg flere svar.

– Alle svar vil det ikke kunne gi. Det er helt absurd. Men vi håper det vil kunne bidra til å gi flere svar, sier politimesteren. Han understreker at Sør-Øst politidistrikt umiddelbart vil begynne oppfølgingen av rapporten.

Politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt sier politiet må fortsette å utvikle seg. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt sier politiet må fortsette å utvikle seg. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Steinar Henriksen er politiinspektør ved Politihøgskolen, og har ledet utvalget bak rapporten. Dette er første gang en såkalt PLIVO-hendelse har blitt evaluert av et utvalg.

– Kongsberg-hendelsen har medført dyrekjøpte erfaringer. Utvalget anbefaler politet og PST aktivt å bruke evalueringsrapporten for å fremme læring, med mål om økt evne til å forebygge og håndtere fremtidige hendelser, konkluderer Henriksen under fremleggelsen av rapporten.

Manglende informasjonsflyt

Utredningsgruppen konkluderer med at politiet, både i den forebyggende og den operative fasen, har utfordringer knyttet til utveksling av informasjon.

«I den forebyggende fasen er det en utfordring at det er en manglende felles forståelse av hvem som har hvilket ansvar og hvilke oppgaver med å følge opp gjerningspersonen når vedkommende faller inn under både PSTs område og det alminnelige politiet», skriver de.

Om den operative innsatsen konkluderer utvalget med at politipatruljene viste «en meget stor aksjonsvilje». Samtidig peker de på manglende informasjonsflyt fra politiet til de andre nødetatene.

Vil tilpasse PLIVO

Videre mener de at samhandlingen på operasjonelt nivå i dag ikke er tilstrekkelig ivaretatt i øvingssammenheng.

«Det var også utfordringer med informasjonsflyt og samhandling vertikalt, mellom operasjonssentralen og politiets operative mannskaper på taktisk nivå», skriver de, og fortsetter:

TYDELIGE SPOR: Politiet plukket piler fra flere husvegger i timene etter pågripelsen. Foto: Lars Nyland / TV 2
TYDELIGE SPOR: Politiet plukket piler fra flere husvegger i timene etter pågripelsen. Foto: Lars Nyland / TV 2

«Denne mangelfulle samhandlingen medførte i praksis at politiets innsatspersonell i stor grad styrte sin egen innsats.»

Utvalget skriver også at politiets operasjonelle nivå ble særlig utfordret på ledelse, instrukser og prosedyre for håndtering av såkalte PLIVO-hendelser, som betyr pågående livstruende vold.

De anbefaler blant annet en revisjon av PLIVO-prosedyren for å «tilpasse prosedyren til mer atypiske hendelser» som Kongsberg-drapene.

– Nå skal vi bruke tid for å sette oss inn i detaljene, bevare det som har fungert bra og sikre endring og utvikling der det er nødvendig, sier politidirektør Bjørnland.

Ber om bedre samhandling

En del av utvalgets mandat har også vært å se på politiets og PSTs håndtering av informasjon om Bråthen i tiden før han gikk til angrep.

Mandatet gjelder både informasjonsutveksling mellom de to etatene, men også med helsevesenet.

Utvalget tar ikke stilling til spesifikke løsninger og peker på at det er sentrale myndigheter som må «ta standpunkt til hva slags regime for taushetsplikt helse- og sosialvesenet skal være underlagt i fremtiden, hva slags hjemler politiet skal gis (…) og hvor grensen går for PSTs interesseområde».

Uavhengig av hva svaret på disse spørsmålene blir, mener de disse tre etatene må finne en bedre måte å samhandle på.

Nylig ble det avholdt hovedforhandling i Buskerud tingrett, der påtalemyndighet ba om at Andersen Bråthen dømmes til tvunget psykisk helsevern.

Det er ventet at dommen vil foreligge 24. juni.