Rapport: Forsvaret trenger 30 milliarder kroner mer

Forsvarskommisjonen anbefaler en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan.

ØVING: I vinter trente Forsvaret på forhøyet luftvernberedskap og forsvar av luftrommet over deler av hovedstaden. Forsvarskommisjonen mener det er nødvendig med en helhetlig satsing på luftvern. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
ØVING: I vinter trente Forsvaret på forhøyet luftvernberedskap og forsvar av luftrommet over deler av hovedstaden. Forsvarskommisjonen mener det er nødvendig med en helhetlig satsing på luftvern. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Det norske Forsvaret mangler styrke til å løse sin del av oppdraget med å forsvare Norge, og må dimensjoneres for krise og krig, mener Forsvarskommisjonen.

– En for stor andel av vår forsvarsevne i dag er overlatt til samfunnet for øvrig og til allierte, lyder dommen.

Det må ifølge Forsvarskommisjonen tas en rask beslutning om hvordan Sjøforsvarets nye overflatestruktur skal se ut, og landmakten må styrkes i hele landet.

Kritisk luftvernmangel

Mangelen på langtrekkende luftvern er kritisk, mener kommisjonen og anbefaler styrking av luftvern for å bedre evnen til beskyttelse. Dette vil koste over 60 milliarder, anslår kommisjonen.

– Norske myndigheter bør ha planer for å kunne forsvare norske kampflybaser, sentrale havner for alliert mottak, landets øverste myndigheter i Oslo og maritime baser og store befolkningssentra mot lufttrusler, heter det i kommisjonens rapport.

– Maktpåliggende

Om situasjonen blir alvorlig, vil ikke Forsvaret kunne stå mot før bistand fra allierte er på plass, mener Forsvarskommisjonens leder Knut Storberget.

LEDER: Knut Storberget har ledet Forsvarskommisjonen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
LEDER: Knut Storberget har ledet Forsvarskommisjonen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det er derfor vi mener det er maktpåliggende å satse med en gang, sier han.

Ifølge kommisjonslederen har sikkerhetssituasjonen endret seg fundamentalt i løpet av kort tid.

– Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet. Norges forsvarsevne svarer ikke til den sikkerhetssituasjon vi befinner oss i, og langt mindre til utfordringsbildet som er under utvikling, sa Storberget i forbindelse med fremleggelsen.

I kommisjonens rapport heter det at forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner. Videre trengs det ytterligere 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode.

I tillegg må Forsvaret styrkes med en permanent budsjettøkning på 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over, for å sikre balanse mellom investeringer og drift.

– Det er krig i Europa. Det er bekymring, nød og fortvilelse. Tvil og frustrasjon, innledet Storberget med under sin fremleggelse.

– Vi i Forsvarskommisjonen har forsøkt å se ti til tyve år frem i tid. Det er en vanskelig øvelse når vi knapt nok vet hva som skjer i neste uke.

Rapporten legges frem dagen etter at regjeringen kunngjorde styrking av forsvaret. Den vil nå målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt innen 2026.

NYE STRIDSVOGNER: I februar kunngjorde regjeringen at Norge kjøper nye Leopard-stridsvogner. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
NYE STRIDSVOGNER: I februar kunngjorde regjeringen at Norge kjøper nye Leopard-stridsvogner. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Direkte uansvarlig

Sist måned anslo en Nato-rapport at Norge ikke ville klare å bruke to prosent, men 1,54 prosent av BNP i 2024 på forsvar.

Uten en økning av forsvarsbudsjettet kan Norges posisjon og innflytelse i Nato og blant allierte svekkes, mener Forsvarskommisjonen.

I høst sa Frankrikes president Emmanuel Macron at Norge tjener for mye på krigen, med enorme merinntekter på salg av olje og gass.

– Når Norge har høye inntekter fra olje og gass og er så prisgitt alliert støtte og hjelp, er det tydelige forventninger til at Norge tar større ansvar for egen og alliert sikkerhet, heter det i rapporten.

I den sterkt kritiske rapporten heter det at Forsvarets operative evne er inne i en nedgangsperiode frem mot 2028.

– I dagens situasjon fremstår slik politikk direkte uansvarlig, heter det.

– Det er identifisert alvorlige og systemiske svakheter ved Forsvarets egenevne. Forsvaret er lite, bemanningen er tynn, og mange avdelinger er ikke tilgjengelige raskt nok, skriver kommisjonen.

– Utilstrekkelig i krise og krig

Forsvaret står ifølge rapporten overfor betydelige utfordringer innen personell- og kompetanseområdet.

– Forsvarssektoren, og spesielt Forsvaret, har en bemanning som er lav i fredstid, og som vil være utilstrekkelig i krise og krig, mener kommisjonen.

Utfordringene i Forsvaret gjør det mer krevende å møte forventningene fra og forpliktelsene overfor våre allierte, heter det.

– I en tid der oppmerksomheten knyttet til nordområdene øker, og landene i Norden får en større rolle i å ivareta sikkerhet i egen region er dette alvorlig, skriver kommisjonen.

TYSK VAKTHOLD: Den tyske fregatten Mecklenburg-Vorpommern patruljerer ved Sleipner-plattformen i Nordsjøen. Foto: Den tyske marinen / NTB
TYSK VAKTHOLD: Den tyske fregatten Mecklenburg-Vorpommern patruljerer ved Sleipner-plattformen i Nordsjøen. Foto: Den tyske marinen / NTB

Avhengig av allierte

Som energieksportør har Norge fått økt sikkerhetspolitisk betydning for mange europeiske land, inklusive stormaktene Storbritannia og Tyskland.

Norske nærområder er blitt strategisk viktig for USA og Storbritannia, men også Frankrike og Tyskland. Forsvarskommisjonen mener Norge bør gjøre det vi kan for å styrke vårt samarbeid med Storbritannia.

Norge er mer avhengig av allierte for å få nødvendig støtte i en krise og ved væpnet konflikt. TV 2 omtalte nylig USAs milliardplaner for Rygge, som i dag er den eneste hel-militære flystasjonen i Sør-Norge.

Kommisjonen mener at Norges avhengighet av amerikansk sikkerhetspolitisk nærvær i norske nærområder kan utgjøre en sårbarhet.

– Skulle tilgangen på amerikansk politisk og militær støtte bli redusert i vår region, vil det være en potensielt alvorlig utfordring for oss. Norges sterke posisjon i Nato vil bli sterkt utfordret dersom Norge ikke øker sitt relative bidrag til byrdefordeling i alliansen gjennom å investere mer i eget forsvar, heter det i rapporten.