Putins stormaktsordre: Viser til grenser fra 1700-tallet

– Putin vil utvide det russiske imperiet, sier hans tidligere rådgiver.

HISTORISK EIENDOM: President Vladimir Putin har utstedt ordre om å spore opp fast eiendom som har tilhørt det russiske keiserdømmet og Sovjetunionen (innfelt i rødt). Foto: Alexey Babushkin / Sputnik / NTB
HISTORISK EIENDOM: President Vladimir Putin har utstedt ordre om å spore opp fast eiendom som har tilhørt det russiske keiserdømmet og Sovjetunionen (innfelt i rødt). Foto: Alexey Babushkin / Sputnik / NTB

Mens krigen i Ukraina går inn i sitt tredje år, har Vladimir Putin beordret russiske myndigheter til å spore opp og registrere eiendom som historisk har tilhørt Russland.

Putin undertegnet i januar to såkalte presidentordre, og sørget for finansiering av prosjektet, ifølge Bloomberg og Tass.

Newsweek skriver at det er Russlands presidentadministrasjon og utenriksdepartement som har fått i oppdrag å finne fast eiendom i utlandet som har tilhørt Sovjetunionen og det russiske keiserdømmet, og gi eiendommene «juridisk beskyttelse».

ORDRENE: Disse to presidentordrene ble undertegnet av Vladimir Putin 18. januar. Foto: faksimile
ORDRENE: Disse to presidentordrene ble undertegnet av Vladimir Putin 18. januar. Foto: faksimile

Var verdens største stat

Det russiske imperiet eksisterte fra 1721 til den russiske revolusjonen i 1917.  Sovjetunionen eksisterte fra 1922 til 1991.

Keiserdømmet strakte seg fra Alaska til Åland i vest, og rommet Finland, Polen og de baltiske landene.

I USA ble Putins kunngjøringer møtt med latter, skriver Newsweek

– Han får ikke Alaska tilbake, sa UD-talsmannen Vedant Patel under en pressekonferanse.

Sovjetunionen var verdens største stat, og omfattet ifølge Store norske leksikon større landområder enn Russland.

I sin tale om nasjonens tilstand i 2005 sa Putin at oppløsningen av Sovjetunionen var den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre.

Det russiske imperiet i 1915. Foto: Visualhunt
Det russiske imperiet i 1915. Foto: Visualhunt
Sovjetunionen i 1989 Foto: Wikimedia commons
Sovjetunionen i 1989 Foto: Wikimedia commons

Putin-ordren kan skape uro i nabolandene, skriver Business Insider

Ifølge tenketanken ISW kan hensikten være å bruke «myk makt» mot tidligere sovjetrepublikker, og destabilisere dem.

– Putins mål er å utvide det russiske imperiet, sier Putins tidligere økonomiske rådgiver Andrei Illarionov til avisen Eesti Päevalehti.

Ifølge Illarionov vil Putins regime ta tilbake grensene fra 1700-tallet. 

Mer enn penger og makt, drives Putin av ambisjoner om å gjøre Russland stort igjen, advarer den tidligere rådgiveren i intervjuet.

ENEVELDIG: Russlands president Vladimir Putin i Kreml. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / NTB
ENEVELDIG: Russlands president Vladimir Putin i Kreml. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / NTB

– Handler om kontroll

– Det er ingen tvil om at Kreml under Vladimir Putin har utviklet ny-imperialistiske drømmer, og at dette er en del av bakteppet for den russiske militære aggresjonen overfor Ukraina fra 2014, sier professor Kari Aga Myklebost til TV 2.

Historieprofessoren ved universitetet i Tromsø legger til at Russlands ønske om å erobre Ukraina ikke bare er motivert av historie, men også handler om kontroll med naturressurser og den militærstrategiske betydningen av Krim og Svartehavskysten.

Hun sier at grensen mellom Norge og Russland har vært fredelig og fri for konflikt siden den ble trukket opp i 1826. Før 1826 var det ingen fastlagt statsgrense mellom Norge og Russland.

– Det har ikke vært noen mellomstatlige disputter om grensen. Samtidig har det vært en viss misnøye på russisk side, sier historieprofessoren og sikter til uttalelser som Murmansk-biskopen Mitrofan kom med i 2020.

OVERHODE: Biskop Mitrofan av Murmansk er det religiøse overhodet på Kola. Foto: Moskvas teologiske akademi
OVERHODE: Biskop Mitrofan av Murmansk er det religiøse overhodet på Kola. Foto: Moskvas teologiske akademi

Da uttalte det religiøse overhodet på Kola i et intervju med avisen Argumenty i Fakty at «Sør-Varanger er vårt»

– Biskop Mitrofans uttalelser spiller på synspunkter som fantes blant den regionale eliten i Nordvest-Russland gjennom 1800-tallet, om at Russland hadde gitt fra seg for mye land til Norge, sier Myklebost.

UiT-professoren mener dette er uttrykk for en strømning innenfor den russisk-ortodokse kirken om at «den russiske verden» strekker seg utover dagens statsgrenser, og omfatter områder hvor russisk-ortodoks tro og kultur har stått sterkt historisk.

SKILTET PÅ RUSSISK: I Kirkenes sentrum er mange skilt også på russisk. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
SKILTET PÅ RUSSISK: I Kirkenes sentrum er mange skilt også på russisk. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Et langt steg

– Det er imidlertid et langt steg fra denne retorikken til konkrete russiske ambisjoner om grenseendringer overfor Norge. Det siste har vi ikke sett. Det er også en grunnleggende forskjell i russisk retorikk og stormaktstenkning knyttet til tidligere sovjetrepublikker som de baltiske statene og Ukraina, og Norge som aldri har vært underlagt Russland, sier Kari Aga Myklebost.

Historieprofessoren sier at Finland på sin side er i en annen posisjon overfor Russland enn Norge.

– Finland var del av det russiske imperiet frem til 1917 og har også levende minner om blodig forsvarskrig mot Sovjetunionen under andre verdenskrig. Det er forståelig at den russiske aggresjonen mot Ukraina og Kremls ekstreme politisering av historie for geopolitiske aggressive formål skaper frykt i Finland, sier Myklebost til TV 2.

Putins stormaktsordre omtales også i finske medier. Avisene Ilta-Sanomat og Helsingin Sanomat viser til at Finland tidligere har vært underlagt det russiske imperiet.

NATO PÅ STORSKJERM: Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i møte med landets forsvarsledelse. Foto: Russlands forsvarsdepartement / AFP / NTB
NATO PÅ STORSKJERM: Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i møte med landets forsvarsledelse. Foto: Russlands forsvarsdepartement / AFP / NTB

– Politisk verktøy

Myklebost sier at under Putin har historie blitt redusert til et politisk verktøy for å bygge militærpatriotisme, og til å legitimere offensive utenrikspolitiske ambisjoner overfor nabostater hvor Russland har geopolitiske ambisjoner.

– Når det gjelder Norge, ser vi denne historiebruken tydeligst når det gjelder andre verdenskrigs historie og særlig fortellingen om Den røde armés frigjøring av Øst-Finnmark, sier hun.

EKSPERT: Kari Aga Myklebost er professor ved universitetet i Tromsø. Foto: Stig Brøndbo /UiT
EKSPERT: Kari Aga Myklebost er professor ved universitetet i Tromsø. Foto: Stig Brøndbo /UiT

Myklebost beskriver dette som «en russisk minnepolitisk offensiv» overfor Norge i nord gjennom det siste tiåret. 

I høst oppsto det krangel i Kirkenes under 79-årsjubileet for frigjøringen, da den russiske generalkonsulen trosset norske oppfordringer, og deretter la en russisk krans over Sør-Varanger kommunes krans.

– Siden 2014 har russiske offisielle representanter brukt felles krigsminnemarkeringer med Norge til å fremme Kremls selektive og ekstremt politiserte fortelling om dagens russiske krigføring i Ukraina som en fortsettelse av sovjethærens kamp mot nazismen under andre verdenskrig, sier Myklebost.

Hun sier at også eldre russisk historie knyttet til pomorhandel og russisk-ortodoks tro og kultur har blitt vekket til live og tatt i bruk, blant annet gjennom oppføring av russisk-ortodokse kors på gamle pomorgraver i Øst-Finnmark.

– Denne minnepolitiske offensiven er ikke unik, men gjenfinnes i russisk politikk overfor en rekke nabostater. Det handler om en symbolpolitikk som bygger opp under forestillinger om at russisk kultur og innflytelse er stor, mektig og strekker seg ut over statens grenser, sier Kari Aga Myklebost ved universitetet i Tromsø til TV 2.