Psykologer roser åpenheten til Moxnes

Mandag sto tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes fram i VG og fortalte at han er tatt for fem nye tyverier.

Til sammen stjal Moxnes seks pakker ost og en pakke salmalaks fra en matbutikk i Oslo.

– Jeg er lei meg for at jeg har skuffet mange og at dette kommer i veien for det viktige arbeidet Rødt gjør, sier Moxnes til VG og senere i et innlegg på Facebook.

Butikktyveriene skjedde i oktober og november, flere måneder etter den mye omtalte solbrillesaken.

Hva er det som gjør at man velger å stjele? Og hva betyr det at man står fram om det? Vi har snakket med psykologene.

– Uløste indre konflikter

Psykolog Pål Grøndahl sier at butikknasking kan settes i sammenheng med mentale utfordringer.

– Når man gjør irrasjonelle handlinger uten særlig formål, retning eller gevinst, kan det dreie seg om uløste indre psykologiske konflikter av et eller annet slag, sier Grøndahl til TV 2.

Han understreker at han ikke kjenner Moxnes, eller detaljene i hans sak, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

Grøndahl forteller at det finnes mange uttrykk for å håndtere det vi sliter med psykisk.

– Nasking er et av flere uttrykk. Andre reagerer med vold, rus eller utvikler angst, depresjon eller spiseforstyrrelser, sier han.

– Vil regulere følelser

Han får støtte fra psykologispesialist Svein Øverland.

Øverland forklarer, også på generelt grunnlag, at enkelte velger å stjele for å regulere vonde følelser de sitter med.

– Personer som er oppjaget og stresset kan føle at de får kontroll på dette ved å gjøre noe som er ulovlig, eller på kanten, sier han.

– Andre er kanskje veldig lei seg eller deprimerte, og stjeling kan gi dem et kick. De føler de får kontroll over situasjonen de står i, fortsetter Øverland.

Andre igjen, sliter med lidelsen vi kjenner som kleptomani.

Det er mennesker som sliter med impulskontrollen, og rett og slett ikke klarer å la være å stjele.

– Det er vanskelig gi denne diagnosen, fordi folk ikke vil innrømme at de er avhengig av stjeling, sier Øverland.

Han forteller at stjeling og nasking er forbundet med stigma.

– Kleptomani handler ikke bare om selve akten, men at man får noe ut av å planlegge og forberede seg på den, og at man får et kick i etterkant.

– Ganske vanlig

Øverland forteller at det er vanskelig å vite hvor mange av oss som stjeler, nettopp fordi man ikke snakker åpent om det.

– Men min erfaring fra å være psykolog i 28 år, og særlig i møtet med folk i livskriser, er at det er ganske vanlig, sier han.

Og de som gjør det, tyr ofte til små tyverier.

– Det har ikke noe med hvor dyre tingene er. Det handler om den selvregulerende effekten, sier psykologen.

– I tillegg er det lettere å snakke seg unna tyverier av småting, hvis man bli tatt, legger Øverland til.

– Viktig å stå fram

Bjørnar Moxnes sier selv til VG at han har et psykisk helseproblem, og at stjelingen henger sammen med det.

Han sier også at han er i gang med å skaffe profesjonell hjelp.

Dette støtter Grøndahl. Han mener at det å stå fram kan med sine vanskeligheter kan være positivt.

– Det høres tilforlatelig ut. Det at en person erkjenner at han har gjort noe galt, og sier det høyt, kan være starten på noe helende eller terapeutisk, uttaler han.

Øverland er enig.

– At folk åpner seg om at de sliter, og særlig folk som andre kan identifisere seg med og se opp til, er veldig bra, sier han.

Han forteller at alle kommer til å møte motgang i løpet av livet. Det kan dreie seg om økonomi, psykisk helse eller annet.

– Det som er viktig er å være ærlig med seg selv, og være oppmerksom på det. Slik kan man få hjelp før mister seg selv seg.