Psykisk utviklingshemmede har vært uten tilsyn i 20 år: – Flaut

TV 2 har tatt for seg samtlige rapporter fra de ulike tilsynsrådene som er lovpålagt å føre tilsyn med den kontroversielle ordningen, der staten tar den store regningen for prøveløslatte forvaringsdømte.

Ifølge TV 2s undersøkelser har tilsyn bare skjedd én gang – tilbake i 2016.

Den rapporten er ført i pennen av den erfarne juristen Ulrik Hegnar, som på den tiden ledet tilsynsrådet i Kriminalomsorgen region Øst.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) vedgår manglende tilsyn knyttet til denne ordningen og bekrefter at det ikke lages særskilte rapporter for det som også kalles enmannsfengsler.

– Det er rett og slett flaut på vegne av kriminalomsorgen og på vegne av tilsynsrådsordningen. I realiteten er dette et brudd på menneskerettighetene, sier Hegnar til TV 2.

Ble plutselig klar over ansvaret

Juristen tiltrådte som leder for tilsynsrådet i regionen i 2012.

I rapporten han skrev fire år senere, i 2016, kommer det frem at han hadde funnet ut at hans mandat var å føre slike tilsyn med ordningen.

Hegnar skriver i rapporten at det er viktig at dette gjøres, fordi den omfatter mange dårlig fungerende og ressurssvake personer.

I tillegg pekte han på at enmannsfengslene «ofte administreres av private aktører og medfører et regime med stor grad av frihetsberøvelse for de domfelte».

Det kommer også frem at tilsynsrådet hadde besøkt tre slike institusjoner og at de fant bostedene til de prøveløslatte tilfredsstillende. Samtidig reagerte de på at driften ikke var lagt opp for å oppnå progresjon i prøveløslatelsene.

– Vi opplevde at det bare kunne oppfattes som et minifengsel – et oppbevaringssted på landet. Vi oppfordret kriminalomsorgen til å legge bedre til rette for dette, sier Hegnar.

Dette samsvarer med Randi Rosenqvists inntrykk av praksisen.

– Det er ren oppbevaring, uttalte landets kanskje fremste psykiater på feltet, til TV 2 på onsdag.

Det er også verdt å merke seg at tilsynsrådet, under arbeidet med denne rapporten, ikke fikk lov til å snakke med de domfelte, forklarer Hegnar.

– Og da blir jo tilsynet snevert. Vi fikk heller ikke spørre de domfelte om de ville snakke med oss, sier han.

Ingen oversikt over tilsyn

Kriminalomsorgen er delt inn i fem regioner.

Det finnes et tilsynsråd i hver region, som skal føre tilsyn med hvordan de domfelte behandles.

Dette gjelder også for de som er prøveløslatt til disse enmannsfengslene.

TV 2 har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om hvor mange tilsyn som er ført med ordningen siden den ble opprettet i 2002. De svarer at det er KDI som skal ha oversikt over dette. TV 2 har derfor også spurt KDI.

Verken direktoratet eller departementet har oversikt over hvor mange tilsyn som er gjennomført, eller når det eventuelt har skjedd.

De har heller ikke funnet egne tilsynsrapporter om tilsyn på 20 år. TV 2 har kun funnet tilsyn nevnt i en årsmelding fra tilsynsrådet i Kriminalomsorgen region Øst, fra 2016.

– Det er riktig at det ikke føres et formelt omfattende tilsyn med aktiviteten i disse enmannsinstitusjonene. Tilsynsrådene som fører tilsyn med aktiviteten i kriminalomsorgen synes i liten grad å ha prioritert tilsyn med disse institusjonene og denne virksomheten, sier assisterende direktør i KDI, Jan-Erik Sandlie, til TV 2.

– Det er svakt, legger han til.

Eksklusiv ordning

Ordningens formelle navn er statlig finansiert prøveløslatelse og er myntet på en relativt liten gruppe forbrytere, som har begått grove kriminelle handlinger.

De er særlig krevende å føre tilbake til samfunnet, samtidig som de av ulike grunner ikke fungerer i et vanlig fengsel.

TV 2 har kartlagt de 18 personene som er under ordningen i dag.

Gjennom en serie med reportasjer er det blitt avdekket at de prøveløslatte har forsvunnet, startet branner som kunne ført til tap av menneskeliv, prøvd å voldta – og at de har skapt alvorlig frykt, også blant fornærmede i straffesakene mot dem.

Det har også kommet frem at ofre og etterlatte mener de er sikre på at de ikke har mottatt varsler om prøveløslatelser.

Alt om kartleggingen på ett minutt. Her er de ukjente enmannsfengslene:

Både forbundsledere og sentralt plasserte politikere har kommet med kraftig kritikk av ordningen, og eksperter TV 2 har snakket med setter spørsmålstegn ved om den i det hele tatt er lovlig.

Justisministeren har bedt departementet om å komme tilbake til henne med informasjon om saken, og tidligere denne uken ble det kjent at KDI selv vil anbefale departementet om en full gjennomgang.

Varslet om manglende tilsyn

Før lovendringen som åpnet for denne formen for prøveløslatelse trådte i kraft, var både regjeringen og Stortinget tydelige på at det var viktig med tett oppfølging av hvordan ordningen fungerte – fordi det nærmest fremstod som et eksperiment.

I merknadene til lovendringene som ble vedtatt, forutsatte en samlet justiskomite at det måtte «foretas en kontinuerlig vurdering av ordningen».

Så sent som i 2020 påpekte Likestillings- og diskrimineringsombudet overfor Justis- og beredskapsdepartementet viktigheten av at de ulike tilsynsrådene fører tilsyn med denne ordningen.

På tross av dette finnes det ikke spor av verken evaluering eller tilsyn i løpet av de 20 årene den har vært operativ. TV 2 kan i tillegg dokumentere at det er sendt flere varsler om dette.

Unntaket er advokat Hegnar, som er enig med ombudet i at manglende tilsyn reiser «diskrimineringsrettslige spørsmål».

– Det viktigste med en tilsynsordning i et moderne og sivilisert samfunn, er at utenforstående kommer og ser hva som skjer. Hvis det ikke skjer så blir det ofte en subkultur. De lever og er seg selv nok. Det er alltid uheldig, sier Hegnar til TV 2.

– Kan bli bedre

Direktør Sandlie i KDI vil imidlertid minne om at sakene til de prøveløslatte kontinuerlig behandles i retten.

– Vi må huske at disse sakene er undergitt domstolskontroll. Domstolen er inne og de får oppnevnt forsvarer, sier han.

Han er samtidig enig med Hegnar i at det er dårligere tilsyn med disse institusjonene enn det er i vanlige fengsler.

– Jeg tror et styrket tilsyn ville ført til bedre kvalitet. Vi tar gjerne imot mer tilsyn, sier Sandlie.

– Det finnes bare spor av ett tilsyn. Er dette godt nok?

– Der det ikke er tilsyn bør det bli mer tilsyn. Jeg har ikke inntrykk av at det er noe godt tilsyn der.

– For dårlig?

– Det kan hvert fall bli mye bedre.

Tviler på at noen har lest

Advokat Hegnar er ikke i tvil om at Sandlie har rett i at det kan bli bedre.

Rapporten fra 2016 ble sendt videre opp i systemet og i den samme rapporten varslet han både om at det har blitt ført lite tilsyn med ordningen, og at han opplevde at det ikke er tilrettelagt for å drive med tilsyn.

– Dette henger ikke på greip. Vi har oppfordret til å se nærmere på mandatet vårt og at forholdene må legges til rette for det. Så vidt jeg vet har det ikke skjedd noen endring.

Han er skuffet over at ingen ser ut til å ha fulgt opp rapporten han skrev i 2016.

– Det kan virke som om ingen har lest den. Jeg er ikke sikker, sier han.

– Du tror ikke de har lest den?

– Nei, hvert fall ikke tilstrekkelig høyt oppe.

– I KDI?

– Ja. Eller i Justisdepartementet, for den saks skyld.

I en e-post til TV 2 skriver Justis- og beredskapsdepartementet at tilsynsordningen for kriminalomsorgen har blitt kritisert over tid og at den har vært utredet av professor i rettsvitenskap, Eivind Smith.

– Forslag til nye regler har vært på høring. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med oppfølging av høringen, blant annet også med tilsyn for de som er løslatt etter refusjonsordningen, heter det i e-posten fra avdelingsdirektør Lise Lehrmann.