Psykiatere om sjokk-bok: Brudd på etiske regler

Forfatteren Hilde Rød-Larsen har fortalt til den danske avisen Information at hun mener hun ble utsatt for seksuelle overgrep av en kjent norsk psykiater tilbake i tid.

Under arbeidet med romanen «Diamantkvelder» gikk det opp for forfatteren at det oppstod et grenseoverskridende forhold mellom henne og psykiateren i 1999, ifølge Rød-Larsen.

– Jeg er ikke i tvil om at psykiateren utnyttet sin legerolle for å kunne ha sex med meg. Støtten fra fagfeltet er veldig oppmuntrende. Ikke bare for meg, men for andre ofre i liknende saker, sier Rød-Larsen til TV 2.

Psykiaterens advokat, Halvard Helle, avviser påstanden, og sier til TV 2 at situasjonen er svært krevende for hans klient.

– I denne saken har man ingen pasientrelasjon. Det er enormt viktig å slå fast, sier Helle.

Fordi Rød-Larsen ikke var til behandling hos psykiateren, er han ikke berørt verken av det helserettslige eller det etiske regelverket for leger og psykiatere, framholder Helle.

– Klart brudd på etikken

Saken har ført til en voldsom Metoo-debatt i fagmiljøet på sosiale medier, og en rekke andre psykiatere mener derimot på generelt grunnlag at slike episoder er i strid med legeetikken, selv om det ikke er et formelt pasient/behandler-forhold.

Spesialist i psykiatri Karsten Hytten, som satt i pasientovergrepsutvalget som la fram en rapport om overgrep fra helsepersonell i vår etter Varhaug-saken, tar forbehold om at han bare kjenner Rød-Larsens versjon.

– Er det som beskrives grenseoverskridende og brudd på etiske regler?

– Ja, absolutt, med reservasjon om at det er hennes fortelling som ligger til grunn, og at hans ikke er kjent, understreker Hytten, og utdyper hvorfor han mener situasjoner som dette er brudd på legeetikken.

– Det er en situasjon der en psykiater bruker sin profesjon, eller sin makt. Han er lege og psykiater, kommenterer hennes kropp og sender henne faglitteratur før relasjonen seksualiseres. At det er et klart brudd på legeetikken synes jeg er åpenbart, sier Hytten til TV 2.

Psykologspesialist Karl Eldar Evang er blant flere som har uttrykt at terapeuter ikke kan ikke innlede seksuelle forhold til sårbare personer, som kan tenkes å knytte seg til dem nettopp fordi de er fagpersoner, som kan tenkes å hjelpe dem.

«Vi plikter å ikke bruke den faglige autoriteten vår eller den faglige kunnskapen vår til å krenke andre menneskers integritet, ikke bruke den til å undertrykke eller utnytte andre mennesker» skriver Evang i en kronikk på Psykologisk.no.

– Ikke grunnlag for undersøkelse

Helsetilsynet opplyste mandag at påstandene fra Rød-Larsen er blitt en tilsynssak.

Det er Statsforvalteren i Oslo og Viken som beslutter om det formelt skal opprettes en såkalt tilsynssak.

– Vi har nå blitt gjort kjent med saken, og vi vil ta stilling til videre håndtering når vi har fått ytterlige informasjon fra Helsetilsynet. Vi kan ikke si noe mer før vi har fått den informasjonen, sier fylkeslege Anne Hilde Crowo.

Advokat Helle mener det ikke er grunnlag for dette.

– Slik jeg ser det er det ikke grunnlag for å starte en undersøkelsessak, fordi helsepersonelloven og Helsetilsynets virksomhet er begrenset til å gjelde mellom leger og pasienter.

Advokaten legger til at når det først er åpnet en undersøkelsessak så skal Helsetilsynet selvfølgelig få svar på de spørsmålene de måtte ha.

– Inviterte til sex

Rød-Larsen, som er datter av tidligere statsråd og FN-topp Terje Rød-Larsen, og oversetter Merete Alfsen, har fortalt at hun møtte psykiateren første gang da han var gjest i et familieselskap.

Der han skal ha kommenterte at hun var for tynn, og senere sendt henne faglitteratur som han selv hadde skrevet.

Ett år senere invitert han henne til sitt kontor, der han inviterte til sex på terapidivanen, ifølge Rød-Larsen.

Leder i Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, mener omstendighetene peker mot at reglene er brutt, men understeker at rådet har ikke fått noen klage og dermed heller ikke behandlet påstandene.

– Men min magefølelse heller mot at de etiske reglene er brutt. Det handler om hvem han er, hvordan kontakten ble etablert og hvor den seksuelle relasjonen finner sted, sier han.

Aarseth viser til følgende formulering i de etiske reglene for leger, som også oppfatter psykiatere.

«En lege må ikke utnytte en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. En pasients samtykke fritar ikke legen for ansvar. En lege må ikke innlede et seksuelt forhold til en person han/hun er lege for», heter det i kapittel 1, paragraf 7.

Anbefaler strategi

Når det er opprettet tilsynssak mot psykiateren er det ikke aktuelt for Rådet for legeetikk å behandle den, opplyser han.

Aarseth sier det hadde vært en fordel om personen stod fram av hensyn til den generelle tilliten til terapeuter, og oppfordrer ham samtidig til å ta kontakt med Rød-Larsen.

–Det er generelt en god strategi å snakke med personen som kritiserer deg, og si unnskyld når noe har gått feil, uansett grunnen, sier lederen i Rådet for legeetikk.

Fryktelig trist

Åse Minde (72) er blant fagfolkene som kommenterer uttalelsene fra Rød-Larsen i forbindelse med bokutgivelsen.

Hun er utdannet kunstpsykoterapeut, og påpeker at som terapeut har du mye makt når du møter et sårbart menneske.

– Jeg har møtt pasienter som har vært utsatt for overgrep, og som har reagert veldig sterkt. Det følger så mye skam med, sier hun.

Hun uttaler seg på generelt grunnlag, og mener slike tilfeller bør anmeldes til politiet.

– Det er fryktelig trist, og kan sette ut en person i mange år. Noen har båret på en historie som bare vokser og vokser, og setter seg som en klump i magen, så plutselig kommer det fram i samtale med andre terapeuter. Det kan være en ekstrem belastning. Vi mennesker er sårbare, sier hun.

Minde er nå pensjonert, men var leder for Spesialpoliklinikk for Spiseforstyrrelser på Gaustad ved Oslo Universitetssykehus.

Minde mener det er svært viktig at Metoo-tilfeller innenfor psykologi og psykiatri kommer fram fra skyggen.

– Det gjør det vanskelig å fortsette med overgrepene.

Skamfølelse

Pasientovergrepsutvalget la fram rapporten om overgrep fra helsepersonell etter den såkalte Varhaugsaken, der en nå avdød psykolog hadde forgrepet seg på flere pasienter og påført dem store skader.

Det er ikke uvanlig at de som har blitt utsatt for overgrep av en behandler ikke tar dette opp før mange år senere, slik Rød-Larsen skriver om i sin bok, framholder han.

– Mange sitter igjen med en enorm skamfølelse. Det er en vond, ubehagelig og problematisk opplevelse som man prøver å fortrenge, som kommer opp etter mange år, sier han.

Økt bevissthet

I rapporten til pasientovergrepsutvalget er det flere forslag om hvordan overgrep fra helsepersonell følges opp med straffereaksjoner.

Ett av forslagene er at grove overgrep og gjentatte overgrep kan føre til at helsepersonell mister autorisasjonen permanent.

– Det er veldig viktig at den som har opplevd overgrep for en anerkjennelse av at det er begått urett, sier Hytten.

Han håper Helsedepartementet følger opp rapporten om overgrep.

– Det er nødvendig med en betydelig økt bevissthet hos helsepersonell om risikoen for å handle på sterke følelser som kan oppstå i terapi. Det bør også bli mer bevissthet i befolkningen på hva som er greit og ikke greit mellom en behandler og en pasient, sier psykiateren.