Drapet på Sigrid (16):

Psykiater tar selvkritikk: – Trist at det måtte et drap til

I en årrekke vurderte hun mannen som drepte Sigrid Giskegjerde Schjetne (16). Hun mener drapsmannen var god til å skjule hvor syk han var.

OVERLEGE: Kjersti Narud har vært sakkyndig i mange rettssaker der det har vært spørsmål om hvorvidt gjerningspersonen var strafferettslig tilregnelig eller ikke. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
OVERLEGE: Kjersti Narud har vært sakkyndig i mange rettssaker der det har vært spørsmål om hvorvidt gjerningspersonen var strafferettslig tilregnelig eller ikke. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

– Det uendelig triste er at det måtte en drapssak til for at han skulle få den hjelpen, skriver den erfarne overlegen Kjersti Narud til TV 2.

Hun fikk i 2013 oppgaven med å avgjøre om drapsmannen var tilregnelig da han drepte Sigrid Giskegjerde Schjetne i august 2012.

Søndag fortalte TV 2 hele historien om Chris og foranledningen til drapet. Saken viser hvorfor han ble skrevet ut av psykiatrien like før han ble drapsmann.

Både faren og søsteren til Chris hadde før drapet varslet politiet og helsevesenet om at han var syk og farlig.

Sigrids foreldre reagerte kraftig på TV 2s funn.

Chris har fritatt Kjersti Narud taushetsplikten i anledning uttalelsene hun gir i denne saken.

Stemmer i hodet

Narud mener psykiatrien må lytte mer til pårørende som mener noen har behov for tvungen behandling.

– Vi må bestrebe oss på å holde pasienter som vi ikke helt «får tak i» symptomene til, lenge nok i sykehus. Det vil si døgninstitusjon til vi har fått utredet, vurdert og behandlet symptomene de har, mener hun.

UTILREGNELIG: Mannen som drepte Sigrid Giskjegjerde Schetne var psykisk syk over en lang periode. Foto: Privat
UTILREGNELIG: Mannen som drepte Sigrid Giskjegjerde Schetne var psykisk syk over en lang periode. Foto: Privat

Chris lider av paranoid schizofreni. Kjersti Narud mener han var god til å skjule hvor syk han var.

Til TV 2 forteller han at han hørte stemmer og trodde han ble overvåket. Derfor nektet han å ta medisiner frivillig.

– Jeg trodde medisinene var et system for kontroll som kødda med hodet mitt, sier Chris i dag.

Narud synes det er gledelig at han endelig ser ut til å få behandlingen hun mener han burde fått for lenge siden.

Mente han var tilregnelig

I forkant av rettsaken i 2013 hadde overlege Narud bare én samtale med drapsmannen.

Årsaken var at han ikke ønsket å snakke mer med henne og de andre sakkyndige som skulle vurdere ham.

TILREGNELIG: Etter behandlingen i tingretten mente Kjersti Narud at drapsmannen var tilregnelig. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN
TILREGNELIG: Etter behandlingen i tingretten mente Kjersti Narud at drapsmannen var tilregnelig. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN

Basert på informasjonen de hadde om mannen, mente de likevel at han var alvorlig syk.

Samtidig var de sakkyndige usikre på om de visste nok til å kunne konkludere med at han ikke var strafferettslig tilregnelig etter datidens lovverk.

Derfor landet Narud og en medsakkyndig på at mannen som drepte Sigrid, var tilregnelig og kunne straffes.

Den tredje sakkyndige mente at mannen var utilregnelig.

I tingretten ble Sigrids drapsmann funnet utilregnelig og dømt til tvungent psykisk helsevern.

Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett.

RUNDE TO: Det var i Borgarting lagmannsrett at Chris fikk sin endelige dom. Foto: Frode Sunde / TV 2
RUNDE TO: Det var i Borgarting lagmannsrett at Chris fikk sin endelige dom. Foto: Frode Sunde / TV 2

Før ankesaken skulle Narud på nytt vurdere om drapsmannen var tilregnelig eller ikke på gjerningstidspunktet.

Endret konklusjon

Under rettssaken observerte hun det hun beskriver som en forverring hos gjerningsmannen.

Narud mente da at han hadde mer åpenbare symptomer på tankeforstyrrelser.

– Jeg skrev en tilleggserklæring under den pågående ankeforhandlingen, hvor jeg endret min tidligere konklusjon fra negativ med tvil til positiv. Det vil si at han tilfredsstilte de gjeldende kravene for utilregnelighet, forklarer Narud.

I lagmannsretten ble Chris, som i tingretten, dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Omsider fått hjelp

Narud har i en årrekke vært sakkyndig i saker der det er tvil om gjerningspersonens tilregnelighet.

Det er også hun som har hatt ansvaret for å vurdere Sigrids drapsmann de gangene rettsvesenet har tatt stilling til om han skal fortsette å være underlagt tvungent psykisk helsevern eller om han skal løslates.

I SIGRID-SAKEN: Rettspsykiater Kjersti Narud i samtale med advokat Harald Stabell, som bisto Sigrids foreldre under i retten. Foto: Lise Åserud / NTB
I SIGRID-SAKEN: Rettspsykiater Kjersti Narud i samtale med advokat Harald Stabell, som bisto Sigrids foreldre under i retten. Foto: Lise Åserud / NTB

Hun mener behandlingen han har fått, har hatt stor effekt.

– Da jeg på ny undersøkte ham i 2019, var han i liten grad preget av symptomene som hadde vært omfattende, og som han etter alt å dømme hadde hatt i årevis før 2012, sier Narud.

Overlegen forklarer at Chris var glad for å være underlagt tvungen behandling.

– Omsider hadde han fått den hjelpen han hadde vært i behov av i mange år: Tett oppfølging av behandlere og miljøpersonell, og det ble gjort tiltak for å forberede ham på en tilværelse utenfor sykehuset.

Se hele dokumentaren på TV 2 play her.

Gjerningsmannen har tidvis bodd utenfor institusjon, og han har hatt sin egen bolig, men han har ikke selv ønsket å bli en fri mann fordi han ikke føler seg klar for et liv i full frihet.

Skulle ønske han fikk hjelp før

Narud mener de som jobber i det psykiske helsevesenet må bli bedre til å lytte til de pårørende rundt personer som er så psykisk syke at de kan ha behov for tvungen behandling.

– Vi må bestrebe oss på å holde pasienter som vi ikke helt «får tak i» symptomene til lenge nok i sykehus. Det vil si døgninstitusjon til vi har fått utredet, vurdert og behandlet symptomene de har, mener hun.

I Sigrids drapsmanns tilfelle mener hun mannen var god til å skjule hvor syk han var. Hun syns det er gledelig at mannen endelig ser ut til å få behandlingen hun mener han burde fått for lenge siden.

Overlegen som har hatt jevnlig kontakt med mannen de siste årene, syns det er flott at han nå ønsker å forklare hvordan det er å leve med denne typen psykisk sykdom.

– Og at han har et ønske om at den smerten han har kjent på og opplevd i seg opp igjennom hele livet, ikke skal ramme andre.