– PST må forklare og forsvare seg

Seks dager før terrorangrepet i Oslo i juni i fjor, fikk en hemmelig agent i Etterretningstjenesten vite om planer for et terrorangrep i Skandinavia, skrev VG torsdag kveld.

To mennesker ble drept i terrorangrepet utenfor to utesteder 25. juni i fjor, og 24 ble skadd. Zaniar Matapour (43) er siktet i saken og nekter straffskyld.

Agenten utga seg for å være en IS-leder, og en islamist fortalte på en kryptert meldingstjeneste at det skulle utføres et terrorangrep i Skandinavia, skriver avisen.

– Det er et skup for Etterretningstjenesten å få slike opplysninger. De har vært flinke, så dette er bra jobba, sier tidligere spionsjef Ola Kaldager.

Han var leder for etterretningsgruppen E14 i 10 år.

E-tjenesten varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om terrorvarselet. Men de skal ikke ha fått nøyaktige opplysninger om verken sted, tid eller navnet på den eller de som kom til å gjennomføre det mulige angrep.

– Det var et varsel som ikke ga oss informasjon om hvor eller når et eventuelt angrep skulle skje og hvilke verktøy eller metoder man skulle bruke. Så det var lite informasjon i varselet som sådan, sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe til TV 2 fredag.

– Vanskelig oppgave

Kaldager sier at det er bra for norske borgeres sikkerhet at E-tjenesten varslet PST om sine opplysninger, selv om det ikke var så mange detaljer i varselet.

Politidistriktene i Norge ble imidlertid ikke varslet av PST. Dette mener Kaldager at burde ha skjedd, sett i etterpåklokskapens lys.

– Jeg vet ikke hvorfor det ikke skjedde. Det kan jo ha sine grunner. Men hadde de blitt varslet, ville sikkert Oslo politidistrikt ha økt beredskapen og hatt mer tilstedeværelse, sier Kaldager.

Den tidligere spionsjefen sier at PST står i et dilemma hver dag, hvor de må vurdere innholdet i informasjon de får.

– PST og E-tjenesten får mye informasjon og meldinger som de må vurdere, og det er mange meldinger som ikke fører til noe som helst. Det er en vanskelig oppgave, sier Kaldager.

– Det er lett å si nå i ettertid, men kanskje vurderte ikke PST meldingene som så alvorlige, ettersom etterretningsavdelingene i politidistriktene ikke ble varslet, sier han.

– Fremstår svært underlig

PST hadde altså ikke nøyaktige opplysninger om terrorangrepet. Men VG skriver at de kom på sporet av et nettverk rundt ekstremisten Arfan Bhatti. Den terrorsiktede Matapour var en del av dette nettverket, får avisen opplyst.

– Hva visste dere i tillegg til at Matapour sitt navn dukket opp?

– Vi mente at vi ikke visste nok til å for eksempel varsle Oslo-politiet om akkurat dette varselet. Når vi skal gi info videre til politiet er vi avhengig av å gi nok informasjon til at de skal kunne bruke den til å stoppe et angrep, sier Moe i PST til TV 2.

– Da må de ha mer kunnskap enn det som lå i varselet som vi fikk. I motsatt fall så setter vi de egentlig i en umulig situasjon, der vi gir de informasjon som det ikke går an å reagere på, sier hun videre.

– I ettertid, burde dere varslet politiet?

– Hvis vi skal informere politiet så er det jo for at de skal kunne stoppe et angrep. Da må de ha informasjon som gjør de i stand til å stoppe et angrep. På det tidspunktet så hadde vi ikke det, sier Moe.

– Burde gjort mer

Lederen i Justiskomiteen på Stortinget, Per Willy Amundsen (Frp), sier saken fremstår som «svært underlig».

– Her må PST forklare og forsvare hvorfor de ikke har benyttet seg av alle muligheter til å forhindre denne terrorhandlingen, mener Amundsen.

Han trekker også fram at han mener PST ikke gjorde en god nok jobb med spaning.

VG skriver at i dagene før terrorangrepet var antallet potensielle gjerningspersoner høyt. Det ble ikke iverksatt spaning, ifølge deres opplysninger.

– Jeg er kritisk til at PST ikke gjorde mer forut for denne hendelsen, fortsetter han.

PST sier til TV 2 at varselet som kom ble ansett som reellt, og at det ble vurdert som alvorlig og fulgt opp.

– På mange måter så er det en kamp mot klokka til å få nok informasjon til at vi enten kan bruke av våre verktøy som spaning, telefonavlytting, ransaking, pågripelser og sånne ting. Selvfølgelig også om det er informasjon vi skal ta videre til noen andre for å stoppe et angrep, sier Moe.

– Ettergås med lys og lupe

Amundsen mener at i prinsippet kunne angrepet i Oslo ha vært avverget.

– De nedgraderte også trusselnivået bare dager før skytingen i Oslo i fjor sommer. Dette er underlig, sier han.

16. juni, ni dager før terrorhendelsen, kom PST med en oppdatert trusselvurdering som sa at trusselnivået i Norge er moderat, «men PST vurderer at det er en liten nedjustering i terrortrusselen fra ekstreme islamister i Norge».

– Nå må alt som har skjedd her ettergås med lys og lupe. Og dette viser jo også at PST og politiet kanskje ikke har de virkemidlene de behøver når det kommer til terrorbekjempelse, mener Frp-politikeren.

Trusselnivået var moderat på det tidspunktet angrepet skjedde.

Amundsen mener også at PST burde ha brukt mer ressurser på å spane på miljøene rundt Bhatti.

– Hvor alvorlig tok PST disse signalene? Hvorfor justerte de ned trusselnivået bare dager før skytingen? Hvorfor har ikke vi i Justiskomiteen blitt informert om dette? Dette er spørsmål jeg stiller meg i dag, sier Amundsen.