Proffgameren Ester (21) tester storspillet for første gang

Når et nytt storspill lanseres er streamer Ester Bjøru rask på å prøve det. Til glede for tusenvis av fans.

– Nei nei nei! Der er jeg død, sier Bjøru, mens hun ler.

21-åringen fra Verdal jobber som profesjonell gamer og streamer. Men i dag er hun på dypt vann.

Hun prøver det det helt nye storspillet «Call of Duty: Warzone 2.0» for første gang.

Til vanlig er det andre spill Bjøru briljerer med. Men dette er et spill fansen lenge har bedt henne om å prøve.

– Så langt er det veldig spennende. Litt vanskelig, men gøy, sier hun.

Ester Bjøru er også kjent som «Eastahh». Med over 36.000 faste følgere på plattformen Twitch er hun en av de største streamerne i Norge.

Ester Bjøru (21) tar på seg hodetelefonene og går «live». Hun skal vise følgerne om hun klarer å hevde seg i Warzone 2.0.

– Hei, Bilal. Hvordan går det, sier hun til en av følgerne sine.

Stadig flere kobler seg på strømmen hennes. Arbeidsdagen er i gang.

Kan tjene 100.000

Bjøru jobber fulltid med å spille, og å vise det fram på Twitch. Hun jobber som regel fem dager i uken, og streamer ofte i mange timer av gangen.

Pengene kommer inn fra Twitch, sponsorer og donasjoner fra følgerne.

– Jeg kan tjene alt fra 25.000 til 100.000 i måneden, forteller Bjøru.

Bjøru forteller at forholdet til fansen er helt sentralt i jobben. Mye handler om å spille og gjøre det de ønsker, og stadig fornye seg.

Lanseringen av spill nye som «Call of Duty: Warzone 2.0» er derfor veldig viktig.

– Dette er jo min jobb. Jeg skal jo sitte og spille spill. Så for meg er det superviktig at de kommer med spill som er spennende og nytt, sier Bjøru.

Til tross for litt lugging i starten, får hun etter hvert tak på det nye spillet.

– Jeg drepte en, roper Bjøru ut.

Det gir mersmak. For Bjøru er et konkurransemenneske.

– Jeg merker at jeg vil spille det mer. Når jeg spiller et nytt spill har jeg veldig lyst til bli bedre i det. Jeg gleder meg til å sette meg inn i det, sier Bjøru.

Stadig flere voksne gamer

Ester Bjøru er ikke alene om å være begeistret for spill. Gaming har hatt en voldsom utvikling de siste årene.

– Gaming-industrien har blitt gigantisk. Hvis man inkluderer spill på PC, konsoller som X-box og Playstation, og mobil, sies det at det er rundt tre milliarder mennesker som gamer i løpet av en måned. Det er helt spinnville tall.

Det sier Joachim Haraldsen, også kjent som «Noobwork». Han er gamer, tidligere youtuber og eier av e-sport-aktøren Heroic.

Entusiasmen har også økt betydelig her hjemme i Norge.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn i alle aldre bruker mer tid på dataspill per dag nå enn de gjorde for bare noen år siden.

– Før var det uglesett å være en gamer. Nå er jeg veldig stolt. Det er gøy og noe vi prater om hver dag. Det sier noe om hvordan gaming har utviklet seg de siste ti årene, sier Haraldsen.

I aldersgruppen 16-24 år sier nesten halvparten at de spiller jevnlig, ifølge SSB. En tredjedel av de mellom 25-44 år sier det samme.

– Det er en solid andel av befolkningen, sier spilljournalist i Level Up Norge, Frida Danmo.

Hun mener mange av de som har vokst opp med spill, har tatt det med seg inn i voksenlivet.

– De har tatt med seg interessen, og gir den videre til ungene sine, sier Danmo.

Haraldsen mener mange fikk særlig interesse for gaming da korona-pandemien brøt ut.

– Jeg tror pandemien har vært en god katalysator. Man kan bruke spill som en plattform for å være sosial med vennene sine. Det tror jeg har åpnet øynene for veldig mange. Spill har i større og større grad blitt en del av hverdagen, sier Haraldsen.

Jentene faller fra

Norske barn spiller enda mer enn de voksne. En fersk rapport fra Medietilsynet viser at 76 prosent av norske barn og ungdommer mellom 9-18 år spiller spill. Blant guttene spiller hele 9 av 10.

Rapporten kommer likevel også med noen dystre tall.

Andelen jenter som spiller, har gått ned med 17 prosentpoeng siden 2020. Nedgangen er aller størst blant jentene i alderen 15-18 år.

Medietilsynet etterlyser derfor en mer inkluderende spillkultur.

– Vi har mye å vinne på å skape en inkluderende dataspillkultur, der jentene både har lyst til å delta, og deltar, på lik linje med guttene. At noen slutter med dataspill på grunn av stygg språkbruk og trakassering basert på kjønn, er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor, på samme måte som vi tar tak i kulturutfordringer, mobbing og trakassering i andre sammenhenger, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand.

Bjøru syns det er trist at jentene faller fra. Hun mener det er en super arena for å ha det gøy og være sosial.

– Gaming for meg er noe som alltid har vært gøy, og noe jeg kan komme til hvis jeg har det vanskelig, sier hun.

Bjøru har selv opplevd kjip oppførsel når hun har spilt og mener det er vanlig.

– Det er ofte gutter som kommer med stikkommentarer, sier hun.

Bjøru håper andre jenter forstår at dette ikke nødvendigvis er personlig. Hennes råd til jentene er følgende: Ikke bry deg om det.

– Det er bare å skyve det unna. Det er jo ofte en fremmed på andre siden av jorden som snakker til deg.