Regjeringen med ny klimasatsing

Professor: – Kommer ikke uten kontrovers

Tirsdag presenterte regjeringen en ny plan for gi industrien et grønt løft. Milliarder av kroner skal brukes til det grønne skiftet.

GRØNN INDUSTRI: En blid og positiv næringsminister la torsdag frem nye tiltak for at Norge skal nå klimamålene i 2030. Foto: Gorm Røseth / TV 2
GRØNN INDUSTRI: En blid og positiv næringsminister la torsdag frem nye tiltak for at Norge skal nå klimamålene i 2030. Foto: Gorm Røseth / TV 2

– Det kan bety en ganske stor endring, sier Tomas Moe Skjølsvold, professor i Teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU til TV 2.

Regjeringen setter av til sammen 15 milliarder kroner i budsjettene for 2023 og 2024 til grønn omstilling.

– Nå kan de beste prosjektene innen grønne verdikjeder konkurrere om midler som vil utløse mange ganger så mye privat kapital. Hele landet inviteres med, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det dreier seg om nye midler i statsbudsjettet for 2024 og nysaldering for 2023.

Slik fordeles milliardene

Pengene gis som en kombinasjon av egenkapital, garantier, lån og tilskudd. Pakken er del av regjeringens grønne industriløft.

3 milliarder i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 milliarder), Siva (1 milliard) og Investinor (150 millioner)

10 milliarder i økt garantiramme under Eksfin

1 milliard i økt låneramme under Innovasjon Norge

1 milliard kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).

– Noen av de satsingene vi trenger framover innebærer en del risiko, og fordi det er så viktig for samfunnet så blir fellesskapet med på oppstarten for å komme i gang, sier statsminister Jonas Gahr Støre til TV 2.

GRØNT INDUSTRILØFT: Statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferanse torsdag. Foto: Gorm Røseth / TV 2
GRØNT INDUSTRILØFT: Statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferanse torsdag. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Statsministeren har tro på at de nye tiltakene vil gjøre at vi når klimamålet. Klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent innen 2030.

– Vi må til 2030 for å få svaret på det, men jeg kan love at vi gjør alt for å komme dit. Jeg er trygg på at det kan vi klare, men det er ikke noe enkelt grep. Det kommer til å kreve at myndigheter, industri og næringsliv bruker ressursene på nye måter. Vi må gjøre veldig mye nytt og bedre, men det er vi godt i gang med og jeg har tro på at vi skal klare det, sier statsministeren til TV 2.

Vil kunne merke det på kroppen

Professor i Teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, Tomas Moe Skjølsvold mener de nye tiltakene fra regjeringene er gode tiltak.

– Det er litt nytt at Norge tar en så aktiv rolle og peker ut en retning. Det handler om teknologi, og å utvikle nett og kraftproduksjon og få de grønne investeringene man ser for seg, sier Moe Skjølsvold til TV 2.

Litt avhengig av hvordan kapitalen blir brukt, så vil man kunne merke det grønne løftet på kroppen, sier Moe Skjølsvold. Det kan komme ny og stor infrastruktur i folks nærmiljø.

– Hvis det blir den typen storskala havvindutbygging og karbonfangst- og lagring som regjeringen legger opp til, vil det bety konkrete ting som vindturbiner og industrifasiliteter. Det vil folk kjenne på kroppen at kommer i nærmiljøet, sier Moe Skjølsvold til TV 2.

– Og vi vet fra de siste års debatter så er ikke dette noe som kommer uten kontrovers.

Men det er flere sider av samme sak. Ved et grønt skifte trengs det ny kompetanse.

– Det vil bli flere utdanningsmuligheter og yrkesretninger for å møte det grønne skiftes behov.