Professor advarer mot sterk lønnsvekst

LO krever økt kjøpekraft til norske arbeidere. Men det kan gjøre vondt verre, mener økonomiprofessor. LO er helt uenige.

ADVARER: Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH i Bergen mener det er en sammenheng mellom lønn og prisvekst. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
ADVARER: Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH i Bergen mener det er en sammenheng mellom lønn og prisvekst. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

– Hvis lønnen skal stige veldig mye, kan det føre med seg et sterkt prispress. Det fører også til høyere rente. 

Det sier Ola Grytten, professor i økonomisk historie til TV 2. 

Han advarer mot konsekvensene av et for godt lønnsoppgjør. 

Krever kjøpekraft

I dag kom LO med sine krav til årets lønnsoppgjør. De vil at norske arbeidstakere skal få økt kjøpekraft. 

Det betyr at folk flest skal ha ha et lønnstillegg som er høyere enn prisveksten i samfunnet. 

STILTE KRAV: LO-leder Peggy Hessen Følsvik ikke utelukke ny storstreik dersom kravene ikke blir møtt. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
STILTE KRAV: LO-leder Peggy Hessen Følsvik ikke utelukke ny storstreik dersom kravene ikke blir møtt. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Fredag kom de viktige TBU-tallene, som spår prisvekst på 4,1 prosent i 2024. Dette er hva LO og NHO tror sammen.

LO krever at alle deres medlemmer får en lønnsvekst på mer enn dette. 

– Vi må huske det at folk kjøper melk og brød for kroner og øre, ikke for prosenter. Det mest rettferdige er at folk får økt lønnen i kroner. Derfor forhandler LO alltid lønnstillegg i kroner og øre, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Bidrar til mer inflasjon

Professor Grytten mener et oppgjør som ligger opp til prisveksten er rimelig. 

– Men hvis de skal langt over det, bidrar det bare til mer inflasjon, sier han. 

Han forklarer at hvis folk får betydelig kjøpekraft, vil de bruke mer penger. Og det kan presse prisene videre opp.

Lavere prisvekst er avgjørende for lavere styringsrente. 

– Norges Bank prøver å få prisveksten ned ved å inndra kjøpekraft. 

STEGET: Prisene på mat, og andre varer og tjenester, har steget mye de siste årene. Foto: Kristin Grønning / TV 2
STEGET: Prisene på mat, og andre varer og tjenester, har steget mye de siste årene. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Grytten mener vi kan risikere at folk ikke får mer kjøpekraft, nettopp fordi det vil bli enda dyrere. 

At økende priser og lønninger kontinuerlig driver hverandre oppover, kan vi kalle en inflasjonsspiral.

– Hvis LO hadde ønsket at rentene skal komme raskt ned, hadde de foreslått at lønnsveksten skulle ligge under prisveksten, sier han.

– Men jeg forstår at de ikke gjør det. De skal forsvare sine medlemmers interesser på kort, mellomlang og lang sikt, legger Grytten til. 

Les hva LO svarer nedenfor.

Ikke enig 

Karl Ove Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, er ikke enig i Gryttens analyse. 

– Dette er et argument som kan brukes mot enhver reallønnsøkning. Jeg frykter ikke at et godt lønnsoppgjør skal lede til opprettholdelse av høy rente lenger enn det ellers ville gjort, sier han. 

PROFESSOR: Karl Ove Moene er professor emeritus i økonomi ved UiO. Foto: Berit Roald/NTB.
PROFESSOR: Karl Ove Moene er professor emeritus i økonomi ved UiO. Foto: Berit Roald/NTB.

Moene mener Norges Bank tar høyde for at arbeidstakere kan få økt kjøpekraft i år. 

– De tenker ikke så snevert. De holder fast på inflasjonsmålet, men har bredere interesser enn det, sier han. 

Grytten er enig i at Norges Bank nok har ventet at LO vil kreve økt kjøpekraft. 

– Det gjør de sikkert. Og derfor ville ikke et lønnsoppgjør på 4,1, eller 5 prosent vært urimelig. Men hvis arbeidstakerne begynner å kreve hele 6 prosent, kan det bli litt trasig.

LO svarer

Roger Bjørnstad, LOs sjeføkonom tar på sin side sterk avstand til Grytten uttalelser. 

– Hvis vi skulle latt være å kreve at fordelingen av den verdiskapningen vi har i Norge også skal til arbeidstakerne på grunn av rente og inflasjon, så hadde vi skapt en ulikhets-maskin som til slutt ville ødelagt hele forhandlingssystemet vårt, sier han. 

Til tross for at Bjørnstad erkjenner at lønnsøkning isolert sett kan drive opp prisveksten, mener han det ikke er tilfellet i Norge nå. Han mener prisveksten i stor grad er importert fra utlandet.

KRITISK: Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
KRITISK: Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Her må man skille mellom hva som er en prisøkning som kommer fra utlandet, og hva som er inflasjonsspiraler her hjemme. Det skillet gjør ikke Grytten, og da blir også resonnementet feil, sier Bjørnstad. 

Sjeføkonomen understreker at frontfagsmodellen, som innebærer at industrien som eksporterer ut av Norge forhandler om lønn først, bidrar til å bremse slike spiraler. 

– Da forhandler vi ut ifra prisene i utlandet, og ikke innenlandske priser, sier han. 

NHO tause

NHO vil tirsdag ikke svare konkret på hva de mener om lønnsvekstens effekt på videre prisvekst.

– Dette er et element som vi har med oss i forhandlingene, og som vi har god dialog om når vi lander vår forhandlingsfullmakt, sier NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom til TV 2. 

LITE INFORMASJON: Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO. Foto: Gorm Røseth / TV 2
LITE INFORMASJON: Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Den kommer 7. mars.