Prishopp: Så mye dyrere kan butikkturene bli

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at norske matvarepriser, slik de måles i konsumprisindeksen, vil stige med mellom fire og fem prosent i 2022.

Dersom anslaget slår til, må norske familier forberede seg på å bruke betydelig mer av budsjettet i matbutikken.

SSB skriver at matvareprisene allerede har økt med 4,5 prosent fra januar til februar i år.

Dette er en uvanlig oppgang, og sjeldent man ser, ifølge SSB.

– Men den store månedsoppgangen må sees i sammenheng med de årlige forhandlingene mellom leverandørene og kjedene. Leverandørene har anledning til å justere prisene inn til dagligvarekjedene to ganger i året basert på dokumenterbare endringer i kostnadene deres, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen.

Det ene vinduet som åpnet i februar er derfor den største grunnen til at man ser en endring i matvareprisene nå.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand forteller også at prisstigningen er større enn det den har vært tidligere.

– Økte råvarepriser, logistikkutfordringer, økte transportkostnader og høye strømpriser har påvirket prisstigningen. Dette bidrar til en totalbelastning mange forbrukere vil slite med å møte, sier hun til TV 2.

7000 kroner dyrere

Man vil nok ikke merke så stor forskjell på én og én matvare, men spesielt de som ukeshandler vil merke stor forskjell på kvitteringen, tror Tvetenstrand.

– En gjennomsnittsfamilie med to voksne og to barn må regne med å bruke 7000 kroner mer på mat i året sammenlignet med i dag, om det blir en prisstigning på fem prosent.

Lenger ned i saken har TV 2 laget en handleliste for én uke, og beregnet prisforskjellen på hva varene koster i dag, og hva det vil koste om det blir en prisøkning på fem prosent.

Tvetenstrand har flere gode tips og råd til hvordan man kan være mer bevisst på pengene man bruker på matbutikken. Det første rådet er å planlegge hva du skal handle inn.

– Ikke ta småturer i butikken. Konsentrer deg om å planlegge kjøpene dine, og sjekk hva du har fra før.

En vanlig familie kaster ifølge Matvett hver åttende matpose. Dette tilsvarer omkring 1500 kroner i søpla hver eneste måned, sier Tvetenstrand.

– Det er brutalt mye. Ha et bevisst forhold til hva du handler inn og lag gode handlelister. Planlegg også restemiddager innimellom, så du unngår å kaste så mye mat.

I tillegg anbefaler hun å følge med på tilbud i butikkene.

– Det kan man spare utrolig mye penger på. Men her må du samtidig passe på at du ikke kjøper inne så mye at maten går ut på dato, og du til slutt må kaste det.

Vanskelig å få dekket utgiftene

Trude Fagerholt Buvarp er gjeldsrådgiver i NAV Skiptvet Marker. Hun forteller at de ikke har merket en markant økt inngang på økonomisk sosialhjelp. Men de som allerede har økonomisk sosialhjelp, beregnet ut fra en fast statlig sats, melder at det har blitt vanskeligere å få dekket utgiftene til livsopphold fordi matvareprisene har gått opp.

– Dette må sees i sammenheng med økte strømpriser og dyrere drivstoff. Alt dette til sammen påvirker økonomien til innbyggerne våre. Dette avgrenser mulighetene mange familier har til for eksempel å delta i aktiviteter for barn, sier Buvarp.

I kommuner nær grensen og i hele Østfold, ser de at innbyggere velger å handle rimeligere matvarer i Sverige.

– Det er flere som merker dette på egen økonomi uten at de kommer til NAV. Prisøkningene fører til at forskjellene mellom de med lav inntekt eller som er avhengige av økonomisk sosialhjelp, og de med høyere inntekt blir enda større og tydeligere, sier hun.

Buvarp har noen generelle råd til de som sliter med å betale regningene sine på grunn av de økte prisene:

– Det viktigste du gjør for å få oversikt og kontroll over utgiftene dine, er å sette opp et budsjett. Det finnes mange maler man kan bruke på nettet, men en enkel oversikt over dine inntekter og faste utgifter er en god start.

Deretter anbefaler hun å gå gjennom ulike abonnementer for å se om disse er nødvendige eller sjekke om det kan endres til et rimeligere alternativ. For eksempel gjelder dette strømmetjenester, strømleverandør, telefonabonnement og så videre.

I tillegg anbefaler gjeldsrådgiveren å planlegge handlelisten og ta én handletur per uke, ikke handle sulten og planlegge måltidene.

– Gå også gjennom kontoutskriften din og del opp utgiftene dine i «nødvendige», «ønskelige» og «annet». Det gir det bevisstgjøring av hvor pengene blir av hver måned, sier Buvarp.

Stor usikkerhet

Forbrukerøkonom Tvetenstrand tror den norske befolkningen er nødt til å belage seg på høyere matvarepriser i tiden fremover.

– Det er knyttet noe usikkerhet rundt hvor lenge denne prisstigningen vil vare, blant annet med tanke på krigen i Ukraina. Men prisene vil nok holde seg høyere i en periode fremover nå.

Hun presiserer samtidig at lønningene i Norge vil øke etter vårens lønnsoppgjør.

– Det kommer etter hvert til å kompensere noe for de økte prisene. Samtidig må nok flere regne med at vi får tapt kjøpekraft fremover, altså at vi får mindre til overs etter de faste utgiftene er betalt, sier Tvetenstrand.

Forbrukerøkonomen sier de fleste må prioritere pengebruken en periode, ha et bevisst forhold til hva man bruker penger på og unngå impulskjøp.

– De aller fleste må nok stramme inn forbruket, sier hun.

Det er ekstra viktig for de som har boliglån.

– Strømprisene har gått opp, samtidig som rentene skal opp. Det å komme tidlig i gang med bedre vaner på matbutikken er viktig. Da kjøper du deg både tid og penger.

Over 6000 kroner i forskjell

TV 2 har laget en tabell over en typisk handlekurv for én familie. Det er lagt til matvarer for cirka fem dager, og prisene er tatt fra matbutikken Oda.

Om det blir en prisstigning på fem prosent gjennom året, blir prisforskjellen på ukehandelen 119 kroner. Om vi ganger dette med antall uker i året, vil prisforskjellen være på over 6000 kroner.

Tror man vil se en nedgang

Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin, mener det er viktig å se på prisutviklingen over tid, og ikke bare fra måned til måned.

– Konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå viser at prisene på matvarer og alkoholfri drikke gikk ned elleve måneder på rad, før de økte noe i februar som følge av prisøkninger fra leverandørene, sier Arvin.

Kiwi får prisøkninger fra leverandørene to ganger i året, i februar og i mars. Hvis man ser på 12-månedersutviklingen, økte prisene med 0,8 prosent fra februar 2021 til februar 2022, forklarer hun.

– Kiwis priser har hatt en betydelig nedgang fra mars 2021 til mars 2022, og vi forventer derfor et fall i konsumprisindeksen for mat og alkoholfri drikke per mars 2022.

Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop forteller at de gjør det de kan for å holde prisene lavest mulig ut mot forbruker, og at dette har bidratt til at det kun er klær og sko som de siste årene har hatt en lavere prisvekst enn dagligvarer i Norge.

– Vi registrerer økte råvarepriser som kan medføre prisøkninger fra våre leverandører. Det er ikke mulig å si noe om hvordan dette på sikt vil slå ut mot forbruker, men vi vil fortsette å gjøre det vi kan for å holde prisene lavest mulig, sier Kristiansen.

Kan bli stor prisvekst i juli

Alexander Schjøll er forsker for SIFO på Oslo Met, og har forsket spesielt på dagligvaremarkedet.

Han bekrefter at prisøkningen fra januar til februar i år var sterk. Han forklarer også at dette i stor grad henger sammen med at matvareleverandørene har anledning til å justere prisene til dagligvarekjedene to ganger per år.

– Jeg tror matvareprisene vil fortsette å øke utover våren, men ikke så mye som det vi så fra januar til februar, nettopp fordi leverandørene ikke kan øke prisene så mye, sier han.

Imidlertid tror han prisveksten kan bli stor i juli, som er neste gang leverandørene kan øke sine priser.

– Hvis krigen vedvarer slik at man ikke får sådd korn i Ukraina, og Russland ikke får solgt sitt korn, vil det nok bli stor prisvekst, sier han.