Prishopp kan gi enda høyere rente: – Dette kan smelle

Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,9 prosent de siste tolv månedene. Det er mer enn økonomene ventet.

– Jeg hadde håpet det ikke var så høyt. Jeg hadde håpet det hadde gått ned fra forrige måned, sier forbrukerøkonom i Storebrand Cecilie Tvetenstrand til TV 2.

Prisene har steget med 0,4 prosentpoeng opp fra tolvmånedersveksten i august. Fra august til september 2022 steg konsumprisindeksen med 1,4 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prisene på matvarer er den viktigste årsaken til oppgangen til prisstigningen.

– Matvareprisene pleier egentlig å gå litt ned utover høsten. Høyere lønninger og økte strømpriser har derimot gitt butikkene økte utgifter, og det må de ta inn i sin fortjeneste, sier Tvetenstrand.

Hun forklarer at forbrukerne må betale mer for matvarene for å dekke inn slike kostnader.

Det var ventet en prisvekst på 6,2 prosent, skriver E24, og viser til tall fra Bloomberg.

Høyeste vekst siden 1988

– Prisveksten fortsetter å være høy og øker igjen etter en viss nedgang i august. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Tolvmånedersvekst er prisveksten mellom én måned ett år, og den samme måneden over etter.

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er prisveksten uten energi og avgiftsendringer, endte på rekordhøye 5,3 prosent i september. I august var tallet 4,7.

Slik sparer du på mathandelen nå, se video:

SSB har aldri målt høyere vekst i kjerneinflasjonen siden de begynte sine målinger av denne i 2001.

– Økt sjanse for større rentehevinger

Styringsrenta ligger nå på 2,25 prosent etter at Norges Bank for tredje gang på rad slo til med dobbel renteheving i september.

Fordi mandagens inflasjonstall er vesentlig høyere enn det som var ventet, øker sjansen for større rentehevinger fra sentralbanken. Det slår DNB Markets' seniorøkonom Kyrre Aamdal fast.

– Så langt har Norges Bank signalisert heving på 0,25 prosentpoeng, men tallene vi fikk i dag øker sjansen for 0,5, sier han til TV 2.

Han får støtte fra Tvetenstrand.

– Dette forsterker at Norges Bank vil fortsette å heve rentene. Det øker nok sannsynligheten for de kanskje øker dobbelt i november også, sier hun.

Strøm og drivstoff øker fortsatt

Prisene på mat var ikke de eneste som steg i september.

– De fleste varer og tjenester går opp i pris, og mange av dem går i tillegg opp mer enn før. Det er uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris og demper prisveksten, sier Kristiansen i SSB.

Oppgangen i tolvmånedersveksten kommer av, i tillegg til matvarer, en sterkere vekst i prisene på klær og bøker den siste måneden sammenlignet med veksten i samme periode i fjor.

Også husleiene har økt mer enn vanlig de siste månedene.

Samtidig er prisene på strøm og drivstoff fremdeles høye.

Fra august til september steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 10,5 prosent. Siden september 2021 har prisene dermed steget med 16,7 prosent.

Prisene på drivstoff og smøremidler gikk opp 1,5 prosent fra august til september, etter et fall måneden før. Bensinprisene gikk ned 0,5 prosent, mens dieselprisene gikk opp 3,0 prosent. Prisene på drivstoff og smøremidler var 32,9 prosent høyere i september enn i samme måned i fjor.

– Må stå på egne ben

Forbrukerøkonomene spår enn tøff høst og vinter for norske forbrukere.

– Man må stå på egne ben i denne stormen. Mitt viktigste budskap er at folk må ta grep om sin egen økonomi nå. Vi har ikke sett den fulle effekten av de tidligere rentehevingene enda, så dette kan smelle, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, til TV 2.

Hun er tydelig på at en eventuell ny dobbelt renteheving også vil ramme hardt, men at dette er den beste medisinen for å dempe prisveksten.

Cecilie Tvetenstrand forklarer at nødvendige varer som mat, strøm og drivstoff vil spise stadig mer av budsjettet framover.

Hun oppfordrer til å være nøysom med pengebruken utover høsten og vinteren - særlig med tanke på nye rentehevinger.

– Jeg håper de fleste har renteøkning i bakhodet når de går inn i blant annet juletiden, slik at man planlegger for ikke å bruke mer penger enn man har, sier Tvetenstrand.