Prestisjeprosjekt kan koste over 30 milliarder
Den kan bli 900 kilometer lang – og sju ganger så dyr som operahuset i Bjørvika.
Mandag inviterte Equinor til seminar på ærverdige Hotel Continental i Oslo for å oppdatere pressen om to gigantprosjekter som nå ligger på tegnebrettet i selskapet.
Det ene prosjektet er en splitter ny rørledning som skal frakte CO2 fra europeiske land til permanent lagring under havbunnen på norsk sokkel. Det andre er en rørledning for eksport av hydrogen fra Norge til Europa.
Den nye CO2-rørledningen skal bli 900 kilometer lang. Equinor har tidligere signalisert at den skal være på plass innen 2032, men nå setter selskapet turboen på og sier at målet er å få rørledningen i drift allerede i 2030. Skal det skje, må investeringsbeslutningen tas i 2025.
Hva rørledningen vil koste, er fremdeles svært usikkert. Men et grovt anslag ligger ifølge Equinor på 3 milliarder euro, tilsvarende nærmere 32 milliarder kroner med dagens kurs – mer en sju ganger så mye som det kostet å bygge Operaen i Oslo.
Equinor kaller investeringen enorm.
– Dette er infrastruktur, og infrastrukturprosjekter har en kostnad, konstaterer Torbjørg Fossum, direktør for karbonfangst og -lagring (CCS).
Konseptvalgfase
Fossum forklarer at Equinor og partnerne nå er i en konseptvalgfase for prosjektet.
Samarbeid er allerede på plass med Fluxys i Belgia og Wintershall DEA, og tanken er at rørledningen skal gå i land både i Zeebrugge i Belgia og i Wilhelmshaven i Tyskland.
Den nye rørledningen skal få en kapasitet på mellom 20 og 40 millioner tonn CO2 per år – til sammenligning lå Norges totale utslipp av klimagasser i fjor på 48,9 millioner tonn.
Men skal prosjektet bli noe av, må Equinor være sikre på at de har nok CO2 å fylle røret med.
– For at de som skal investere i det røret, skal kunne ta en investeringsbeslutning, må de vite at det er CO2 som leveres inn, og at det betales en tariff for dette, sier Fossum.
Et annet spørsmål er hvor mye penger Equinor og partnerne kan hente fra støtteordninger. Fossum er klar på at støtte fra EU, Norge eller andre land vil gjøre det lettere å ta investeringsbeslutningen.
– Men vi har egentlig som mål at dette røret skal løftes med kapital fra investorer, ikke fra myndigheter, sier hun.
Utforsker hydrogenrør
Det andre storprosjektet på Equinors tegnebrett er en egen rørledning for hydrogeneksport.
Her samarbeider Equinor med Gassco, og det ses både på muligheten for å bygge en ny hydrogenrørledning, og på muligheten for å gjenbruke eksisterende gassrørledninger i stedet.
Samtidig skal det etableres en hydrogenfabrikk på Vestlandet.
Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger i Equinor, forteller at målet er å få fabrikken på plass innen 2030. Det vil deretter ta noe lenger tid å få rørledningen på plass.
Tveit mener imidlertid det har vært relativt liten støtte til slike store hydrogenprosjekter i Norge.
Nå etterlyser hun tydeligere politisk oppbakking.
– For at vi virkelig skal realisere de store prosjektene, må vi trappe opp støtten, fastslår hun.