DRAMATISK: – Mange kommune vil slite med å opprettholder en tilfredsstillende legevakt som følge av kollapsen i fastlegeordningen, sier Line Kamilla Heimestøl, leder i Norsk legevaktforum. Foto: Robin Jensen / TV 2
DRAMATISK: – Mange kommune vil slite med å opprettholder en tilfredsstillende legevakt som følge av kollapsen i fastlegeordningen, sier Line Kamilla Heimestøl, leder i Norsk legevaktforum. Foto: Robin Jensen / TV 2
FASTLEGEKRISEN:

Presset på legevaktene øker: – Jeg er veldig bekymret nå

I august måtte nok en legevakt i Sør-Norge stenge på grunn av mangel på helsepersonell.

– Dette kan skje igjen. Folk er veldig slitne nå, advarer Line Kamilla Heimestøl (41). Hun er legevaktoverlege i Porsgrunn og styreleder i Norsk legevaktforum.

Frem til 2013 jobbet hun som fastlege ved Heistad legekontor i Porsgrunn, men så ble det rett og slett for mye arbeid og hun valgte å slutte.

– Jeg så at kravene som kom ved samhandlingsreformen i 2012 var for høye i forhold til det jeg kunne levere som fastlege. Det var krav om mer tilgjengelighet og oppfølging. Samtidig hadde man en forventning om at man skulle ha det samme antallet pasienter på listene som før. Jeg følte at jeg ikke kunne levere godt nok i forhold til det, sier Line Kamilla Heimestøl som også er lege- og spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin.

Under pandemien opplevde hun og de 167 andre legevakttjenestene landet rundt et voldsomt trykk fra bekymrede og syke nordmenn.

Bekymrede pasienter

I 2021 var det nesten 4 millioner pasientkontakter. Dette er en økning på 18 prosent sammenlignet med 2020, og 86 prosent mer enn i 2019.

Nå er pandemien over, men legevaktene opplever fortsatt et enormt trykk.

Årsaken er krisen i fastlegeordningen.

235 tusen nordmenn står uten en fastlege, og ved sviktende fastlegedekning, mister også pasientene sitt akuttilbud hos sin fastlege på dagtid. Derfor søker de til legevakt i stedet for å få helsehjelp.

– Det er flere som tar kontakt med oss på legevakten fordi det ikke får tak i fastlegen sin. Noen har ikke fastlege, mens andre har vikarer med hyppige bytter. Noen får heller ikke tak i lege på grunn av sprengt kapasitet, forteller Heimestøl.

SLITNE LEGER: – Vi på legevakten er rigget for å håndtere akutt helsehjelp til personer som trenger helsehjelp utenfor fastlegenes åpningstider, sier Line Kamilla Heimestøl, leder i Norsk legevaktforum. Foto: Robin Jensen / TV 2
SLITNE LEGER: – Vi på legevakten er rigget for å håndtere akutt helsehjelp til personer som trenger helsehjelp utenfor fastlegenes åpningstider, sier Line Kamilla Heimestøl, leder i Norsk legevaktforum. Foto: Robin Jensen / TV 2

– Det vi også ser er at pasientene er blitt sjukere når de kommer til oss fordi de ikke får tak i fastlege. Sannsynligheten for at jeg leggen inn en pasient blir da høyere, og da knekker vi akuttmottakene ved sykehusene også, forteller hun.

– Hva tenker du om dette?

– Jeg er utrolig bekymret. Vi på legevakten er rigget for å håndtere akutt helsehjelp til personer som trenger helsehjelp utenfor fastlegenes åpningstider. Vi har ikke det samme systemet som det legekontorene har, og vi har heller ikke kunnskapen om disse pasientene, forteller Heimestøl.

Helsedirektoratet bekrefter at legevaktene i Norge fortsatt har stor pågang, men om det skyldes fastlegekrisen er for tidlig å si.

– Det kan skje igjen

I tillegg til det økte presset, sliter tjenesten med mangel av helsepersonell.

En indirekte konsekvens av en ustabil legestab er uheldig arbeidsmiljøet hos sykepleiere som jobber på legevaktene. Dette er en yrkesgruppe som allerede sliter med rekrutteringsproblemer.

KOLLAPS: 235 tusen nordmenn står uten fastlege, og dette legger et voldsomt trykk på legevaktstjenesten. Foto: Robin Jensen / TV 2
KOLLAPS: 235 tusen nordmenn står uten fastlege, og dette legger et voldsomt trykk på legevaktstjenesten. Foto: Robin Jensen / TV 2

Et eksempel på dette er Eidsvåg i Molde kommune som i februar måtte stenge fordi det ikke var nok leger å oppdrive.

Dette kan skje igjen, advarer Heimestøl.

– Ja, det kan det. Jeg vet at det er flere legevakter som sliter med rekruteringen av legevaktsleger. Man setter inn ferskere leger, og det kan bli mer beordring av leger på jobb enn det man var vant med tidligere. Vi kan derfor risikere flere situasjoner landet rundt der man ikke får tak i nok leger på vakt, forteller hun.

– Vi må huske at det er de samme fastlegene som også har legevakter. Når disse slutter å jobbe for å gå over i for eksempel spesialisthelsetjenesten, da har vi ikke leger igjen, forteller Heimestøl

Hun har et ferskt eksempel fra egen kommune på hvor sårbar situasjonen er blitt.

Søndag 7. august i år fikk Porsgrunn legevakt en henvendelse fra en særdeles fortvilet avdelingsleder fra en omliggende kommune.

Folk er slitne

De kunne ikke stille med legevakt på grunn av sykdom.

– Vi måtte gå inn og fungere som legevakt for en naboby for et kortere tidsrom. Det var en akutt situasjon, for de fikk ikke inn nok leger. Dette er en helt ny situasjon for oss å stå i, forteller Heimestøl.

TRAVELT: Mange som står uten fastlege tar ofte kontakt med legevakten når de lurer på noen. Dette fører til et stort press på landets legevakter. Foto: Robin Jensen / TV 2
TRAVELT: Mange som står uten fastlege tar ofte kontakt med legevakten når de lurer på noen. Dette fører til et stort press på landets legevakter. Foto: Robin Jensen / TV 2

– Kan det bli flere mange slike tilfeller fremover?

– Ja, det kan det. Det kan også skje oss i Porsgrunn, selv om jeg føler at vi har et godt system og samarbeid med fastlegene, men folk begynner å bli veldig slitne, forteller hun.

– Jeg tror det er flere kommuner enn det vi ser nå som kommer til å slite med å ha fastleger, og det kommer igjen til å gå utover legevaktene. Det er kjempedramatisk for sykehusene som ikke er rigget til å ta imot alle de pasientene som vi har, sier Heimestøl.

Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, samt foreta den oppfølgingen som anses som nødvendig.

Brenner et blått lys

Fastlege- og kommuneoverlege og beredskap i Narvik Kommune, Sverre Håkon Evju er enig.

Han merker også den økte pågangen mot legevaktstjeneste godt.

UNDERKOMMUNISERT: – Vi merker det økte trykket mot legevaktstjeneste veldig godt nå, sier Sverre Håkon Evju, Fastlege- og kommuneoverlege og beredskap i Narvik Kommune. Foto: Robin Jensen / TV 2
UNDERKOMMUNISERT: – Vi merker det økte trykket mot legevaktstjeneste veldig godt nå, sier Sverre Håkon Evju, Fastlege- og kommuneoverlege og beredskap i Narvik Kommune. Foto: Robin Jensen / TV 2

– Det brennet et blått lys for legevakten. Det er underkommunisert at koblingen mellom fastlegekrisen, som egentlig er en pasientkrise, og den krisen man har på legevakten, forteller han.

– Grunnen er at fastleger er stammen av de som også jobber på legevakten. Når vi har store utordringer med fastleger, så har vi også utfordringer på legevaktene. Det påvirker kvaliteten på det vi skal levere, og det ønsker vi ikke. Legevakt er et fantastisk arbeids-arena, og vi både ønsker og trenger rekruttering av leger og sykepleiere framover , sier Evju.

– Hvor alvorlig er situasjonen nå?

– Den er alvorlig. Det er viktig å ha en fungerende legevakt. Under pandemien oppfordrer både helseminister og helsedirektør folk til å ta kontakt med legevakten. Jeg tror folk tar legevaktberedskapen litt for gitt. Legevakt er et unikt tilbud for alle, men ikke alt. Der er fastleger og legevakten avgjørende, uten dette hadde sykehusene ligget med brukket rygg, sier Evju.

Jesper Blinkenberg er leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Han har nylig lansert en rapport fra Nasjonalt legevaktregister 2022.

Han deler bekymringen som nå tegnes i legevaktstjenesten.

KRITISK: – Unge leger ønsker ikke å jobbe i distriktene alene, og det kan gjøre rekruteringen vanskelig, sier Jesper Blinkenberg, leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Foto: Robin Jensen / TV 2
KRITISK: – Unge leger ønsker ikke å jobbe i distriktene alene, og det kan gjøre rekruteringen vanskelig, sier Jesper Blinkenberg, leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Foto: Robin Jensen / TV 2

– Det er kritisk når fastlegeordningen rakner. Da rakner også legevakten. I mange kommuner har legevakten kanskje vært litt skjermet fordi fastlegene har plikt til å delta og bidra med legevaktarbeid og kan pålegges ekstra vakter, men er det ingen fastlege, så har man heller ingen på legevakt, sier Jesper Blinkenberg, leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

– Hvor bekymret er du da?

– Jeg er bekymret for både fastlegeordningen og legevaktstjenesten i Norge. Det er viktig å få beholde de fastlegene man har og ikke minst få rekruttert nye. Vi ser i vår undersøkelse at mange legevaktleger i distriktene må jobbe alene. Unge leger ønsker ikke det, og det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere leger til distriktene, sier Blinkenberg.

Ikke tid til samtrening

Han mener at kommunene må lage gode og lokalt tilpassende systemer slik at det blir trygt for leger å jobbe i distriktene.

– Det er også kritisk dersom legevaktstjenesten må sentraliseres. Vi har sett at der avstanden til legevakten blir for stor, slutter også folk å bruke den. Da får de heller ikke hjelp i akutte situasjoner, sier Blinkenberg.

Det store presset på legevaktene gjør at man ikke får tid til å trene på livsviktige situasjoner.

– Trykket på legevaktene er nå så stort at de har problemer med å drive kvalitetsarbeid som trening på blant annet akutte tilfeller, og detter uheldig. Tverrfaglig trening er viktig for god kvalitet og samhandling mellom legevaktene, ambulansetjenesten og akuttmottakene på sykehusene, forteller han.

ALDRI MER: Line Kamilla Heimestøl kommer aldri til å jobbe som fastlege igjen. Nå venter hun spent på hvordan regjeringen skal løse krisen. Foto: Robin Jensen / TV 2
ALDRI MER: Line Kamilla Heimestøl kommer aldri til å jobbe som fastlege igjen. Nå venter hun spent på hvordan regjeringen skal løse krisen. Foto: Robin Jensen / TV 2

Situasjonen både i fastlegeordningen og legevakttjenesten er bekymringsfull.

– Jeg er spent. Myndighetene har store utfordringer, og de må treffe noen kloke og gode grep fremover. De må snakke med tjenesten slik at det blir gode løsninger tilpasset utfordringene man står i. Vi etterlyser noe målrettede tiltak, sier Blinkenberg.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet deler bekymringen og utfordringene i allmennlegetjenesten og hvilke konsekvenser dette gir for innbyggerne og legevaktene.

– Hvor mye haster det med å komme med tiltak nå?

– Det haster å snu utviklingen. Samtidig må vi være sikre på at de grunnleggende tiltakene vi setter i gang faktisk virker slik vi ønsker. Det arbeidet startet vi i vårt tilleggsnummer til årets budsjett, og vi vil følge opp i statsbudsjettet for 2023, sier Krat Bjørkholt.

Ingen quickfix

Regjeringen har fått kritikk for ikke å ta fastlegekrisen og utfordringene i legevaktstjenesten på alvor.

– Regjeringen tar utfordringene i legevakttjenesten på største alvor. Legevaktsarbeid er en viktig del av fastlegenes arbeid. I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at vi skal sikre en god legevakttjeneste i hele landet og utrede løsninger som hensyntar fastlegenes arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt, forteller han.

– Det arbeidet er vi allerede i gang med, og det har høy prioritet, men det finnes ingen quickfix på en krise som har utviklet seg over ti år.

Nå skal et hurtigarbeidende ekspertutvalg blant annet gi oss konkrete forslag til tiltak som reduserer fastlegenes arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt.

– Parallelt fortsetter vi det gode partssamarbeidet med KS og Legeforeningen for sammen å utvikle gode bærekraftige løsninger for legevaktene, sier Ole Henrik Krat Bjørkholt, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartemetet.

Line Kamilla Heimestøl er glad for at hun ikke er fastlege i dag.

– Ja, jeg er veldig glad for det. Jeg er på rett sted som legevaktslege og skal fortsette med det. Fastlege tror jeg at jeg aldri blir igjen, sier Heimestøl som nå er legevaktoverlege i Porsgrunn og styreleder i Norsk legevaktforum.