I ARBEID: Johan Sund Eliassen, politimannen som er ringet inn, var blant de første på åstedet den 6. mai i 1995. Foto: TV 2
I ARBEID: Johan Sund Eliassen, politimannen som er ringet inn, var blant de første på åstedet den 6. mai i 1995. Foto: TV 2
BIRGITTE TENGS-RETTSSAKEN:

Politimann beklager egen forklaring: – Ble litt satt ut nå

En av politibetjentene som var på åstedet, har forklart at han var med på å bære Birgitte Tengs (17) inn i bårebilen. Dokumenter viser at han var på lensmannskontoret da dette skjedde.

– Nå ble jeg litt satt ut. Jeg har alltid hatt for meg at jeg var med på å bære henne. Jeg beklager i så fall til retten, sier Johan Sund Eliassen fra vitneboksen.

Han er en av mange politifolk som forklarer seg om sin rolle i den 26 år gamle drapssaken på Karmøy.

Under rettssaken blir det tydelig at flere av dem har tydelige minner som ikke stemmer.

ÅSTEDET: Dagbladets fotograf tok dette bildet på åstedet den samme dagen som drapet skjedde.
ÅSTEDET: Dagbladets fotograf tok dette bildet på åstedet den samme dagen som drapet skjedde. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet

Begrepet «åstedsdisiplin» har blitt sentralt i rettssaken fordi tiltalte Johny Vassbakks (52) forsvarere mener at hans DNA kan ha havnet på Tengs' strømpebukse uten at han selv var på stedet.

En av teoriene er at politiet behandlet åstedet uforsiktig. DNA er svært flyktig, og Vassbakk var flere ganger i kontakt med politiet i årene før drapet.

Detaljert forklaring

Sund Eliassen forklarer seg i retten detaljert om hva han mener han foretok seg på åstedet.

Han mener de var svært påpasselige med hvordan de oppførte seg, nettopp fordi de fryktet at deres befatning på åstedet kunne ødelegge for sporsikringen.

Han husker blant annet at han, samt en kriminaltekniker og en lege, bruke engangshansker da de veltet Tengs over på siden for å foreta en temperaturmåling.

– Jeg er ganske sikker på dette. Jeg tror ikke at jeg hadde med meg hanskene, men at legen eller N.N. (krimteknikeren) hadde de med, sier Sund Eliassen.

Hvor på Tengs han tok, husker han ikke, men han resonnerer seg frem til at han trolig tok på en skulder og hofta.

– Når man skal flytte en person over på siden, nytter det ikke å ta andre steder enn der det er tyngst, sier han.

– Nå ble jeg satt ut

Politimannen forklarer at han er veldig usikker på hvem som var med da de fraktet Tengs fra åstedet, over på en båre og videre inn i en bårebil.

At han selv var med, har han imidlertid et klart minne av.

Da foreholder statsadvokat Thale Thomseth ham informasjon som viser noe helt annet. Politimannen var nemlig på lensmannskontoret og tok et avhør mellom klokken 17.05 og 17.50, viser en rapport.

AKTOR: Statsadvokat Thale Thomseth står i spissen for aktoratet i Birgitte Tengs-rettssaken. Foto: Frode Sunde / TV 2
AKTOR: Statsadvokat Thale Thomseth står i spissen for aktoratet i Birgitte Tengs-rettssaken. Foto: Frode Sunde / TV 2

Samtidig tyder andre rapporter på at Tengs ble båret vekk omtrent i dette tidsrommet eller noe senere. Politimannen kan ikke huske at han var tilbake på åstedet etter å ha tatt noe avhør.

– Jeg husker at Birgitte hadde merker på beina etter noen stropper som jeg mener vi brukte så hun ikke skulle falle av båren. Men hvis dere har sett på tidspunktene og vet at jeg ikke var der, sier han og stopper litt før han fortsetter.

– Nå ble jeg litt satt ut. Jeg har alltid hatt for meg at jeg var med å bære henne. Jeg beklager i så fall til retten.

DEKKET TIL: Store deler av åstedet ble dekket til med plast. Et viktig spørsmål for retten er hvordan politifolkene på stedet opptrådte. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
DEKKET TIL: Store deler av åstedet ble dekket til med plast. Et viktig spørsmål for retten er hvordan politifolkene på stedet opptrådte. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet

Sund Eliassen er langt ifra alene om å «huske» ting som strider imot andre opplysninger i saken.

Mandag har også andre politibetjenter og en lege vitnet i retten.

Legen husker blant annet at han var alene mens han forsøkte å gjøre en temperaturmåling av Tengs, mens rapporter og andre vitnemål tyder på at også politifolk var til stede.

Mener han var i bilen

Et annet tema som har vært mye belyst i retten til nå, er at to politimenn var på Gamle Sundsveg, der Tengs ble drept, ved 4-tiden natt til 6. mai.

Angivelig skal to politibetjenter, ved en ren tilfeldighet, ha kjørt langs veien og oppdaget blodspor på stien.

De to forklarer at de fulgte blodsporene langs veien, over grinda og et stykke innover i terrenget. De hadde imidlertid ikke gode nok lykter til å se i mørket, og de bestemte seg for å dra fra stedet.

På dette tidspunktet trodde de blodsporene måtte ha vært et resultat av tjuvslaktet sau.

Etter at Sund Eliassen var ferdig med sin forklaring, satte en annen politibetjent seg i vitneboksen. Her forklarte han at han er sikker på at han var én av de to politifolkene som var på åstedet ved 4-tiden.

Han sier han er sikker på at han satt på, at kollegaen hans sakket ned på farten og så at grinda var åpen.

– Han var sauebonde selv og han tenkte vel at «den kan ikke være åpen nå», sier polititjenestemannen til retten.

Dette får ikke forsvarer Stian Trones Bråstein til å henge på greip.

– Et falskt minne?

Trones Bråstein viser til en rapport som slår fast at det var to andre politibetjenter som var på stedet. De to aktuelle politifolkene har også forklart at det var sånn det var.

FORSVARER: Stian Trones Bråstein er en av to forsvarere i retten. Foto: Frode Sunde / TV 2
FORSVARER: Stian Trones Bråstein er en av to forsvarere i retten. Foto: Frode Sunde / TV 2

Samtidig slår vaktjournalen fast at vedkommende var i Kopervik sentrum. Bråstein stiller ham flere spørsmål.

– Kan dette ha vært et såkalt falskt minne?

– Nei, jeg var der og jeg var i lag med N.N (politimannen som kjørte bilen).

– Kan det har vært ved en annen anledning?

– Jeg forstår ikke.

– Du er ikke nevnt i rapporten overhodet?

– Jeg husker ikke dette, sier politimannen og rister på hodet.

Hukommelsen er begrenset

Det er svært sjelden at en sak går for retten nesten 30 år etter at de straffbare forholdene fant sted.

At det er vanskelig å huske så mange år tilbake i tid, har vært et gjennomgående tema i rettssaken. Derfor var også vitnepsykolog Ellen Wessel det første vitnet i hele saken.

KALT INN: Vitnepsykolog Ellen Wessel er blant Norges fremste eksperter på minner. Tidlig i hovedforhandlingen satt hun i vitneboksen i rettssal 14 i Haugesund. Foto: Frode Sunde / TV 2
KALT INN: Vitnepsykolog Ellen Wessel er blant Norges fremste eksperter på minner. Tidlig i hovedforhandlingen satt hun i vitneboksen i rettssal 14 i Haugesund. Foto: Frode Sunde / TV 2

Hun fortalte at hukommelsen har begrenset kapasitet. Det er ikke uvanlig å tro at man husker noe, mens man i virkeligheten har skapt minnet selv.

– Detaljer i en hendelse kan blandes. Denne endringen føles ekte for folk. Minner føles ekte, så man kan med ganske sikker subjektivitet si at «dette var det jeg så». De fremstår altså troverdige, sa Wessel.

Grunnen til at åstedsvitnene likevel forklarer seg for retten, er et prinsipp om muntlighet, og at retten skal få saken presentert som om de i teorien aldri hadde hørt noe om saken fra før.

I tillegg lener retten seg på forklaringer og rapporter som ble nedtegnet kort tid etter at drapet skjedde.