Politiet mener forfatter misforstår bevisene i saken

Klakken er den første journalisten som har fått tilgang til alle saksdokumentene i den 26 år gamle etterforskningen.

Det har resultert i boka «Jakten», der Klakken blant annet mener å ha funnet feil i etterforskningen. Hun peker også på flere mulige gjerningspersoner som hun mener politiet har oversett.

Etter at hun ga ut boka tidligere denne måneden har en rekke medier, deriblant TV 2, NRK og NTB, intervjuet henne om funnene.

Klakken har også vært gjest hos VGs «Krimpodden», der hun forteller om en mulig gjerningsperson som hun har viet mye plass i boka.

Samtidig har Klakken blitt oversvømt av tilbud fra film- og TV-bransjen, ifølge NTB. Hun har imidlertid takket nei til alle – av hensyn til Espås' etterlatte.

Tre uenigheter

Espås-drapet etterforskes av en liten gruppe i Møre og Romsdal politidistrikt.

TV 2 er kjent med at etterforskningsledelsen reagerer på flere detaljer i Klakkens bok. Det gjelder særlig tre ting:

• Klakken bruker mye av boka på en mulig gjerningsmann som hun har har anonymisert bak navnet «Willy». Politiet mener denne mannen har et tydelig alibi.
• Klakken mener å ha avdekket at politiet har regnet feil i sitt mye omtalte sol- og skyggeprosjekt. Politiet mener hun har misforstått hvordan politiet har beregnet tidspunkter.
• Klakken åpner for at drapsmannen kan ha stått bak en voldtekt på en kirkegård uka før Espås forsvant. Politiet mener å ha informasjon som utelukker at de to hendelsene kan settes i sammenheng.

Ble «Willy» arrestert?

Tidlig i boka introduserer forfatteren en mann hun kaller «Willy». Hun peker på flere årsaker til at han er en mulig gjerningsperson i saken.

Blant annet mener Klakken å ha avdekket at han, halvannet år etter Espås-drapet, kan ha blitt arrestert i en utenlandsk fjellandsby – muligens mistenkt for å ha overfalt en jente.

Klakken reiste selv til det aktuelle landet i et forsøk på å få tak i en arrestasjonslogg fra 1998, men lyktes ikke. Likevel viser hun til at hun har snakket med flere som bekrefter historien.

Politiadvokat Yngve Skovly sier til TV 2 at deres etterforskning viser at «Willy» har alibi for Espås-drapet. Angående arrestasjonen i 1998 bekrefter han at de har fått en henvendelse fra Klakken.

– For ordens skyld kontaktet vi Europol, og det medførte ikke riktighet at han på noe tidspunkt var pågrepet i angjeldende by i det aktuelle landet. Dette ble sjekket både elektronisk og manuelt ved en gjennomgang av registeret, sier Skovly.

Ny bok om Trude-drapet: Skjult med 110 kilo tung stein

Klakken sier til TV 2 at det ikke finnes dokumenter i saken som gir «Willy» alibi. Hun har bedt Skovly og etterforskningsledelsen om å dokumentere alibiet, men ikke fått svar.

– Alibiet ligger i opplysningene i sakens dokumenter. Politiets analyse av disse dokumentene inngår ikke som eget saksdokument, svarer Skovly til TV 2.

Mener politiet regner feil

Under etterforskningen av Espås-saken mottok politiet omtrent 14.400 bilder og 300 videoer, blant annet fordi 98 prosent av menneskene som var i Geiranger denne dagen, var turister.

I et forsøk på å tidfeste når de ulike bildene var tatt, igangsatte politiet et mye omtalt prosjekt knyttet til sol og skygger.

Ved å ta bilder fra et bestemt utkikkspunkt 4. mai 1997, året etter drapet, fikk de en omtrentlig oversikt over hvordan skyggene falt på drapsdagen – fordi datoene var like langt unna sommersolverv og årets lengste dag.

Gjennom samtaler med kilder hos Meteorologisk institutt mener Klakken å ha avdekket at politiet har regnet feil i det prestisjefylte prosjektet.

Dermed mener hun at politiets tidslinje forskyver seg med åtte minutter.

«I en drapssak utgjorde åtte minutter en kritisk tidsforskjell med hensyn til handlingsforløpet», skriver Klakken.

Tidspunktene er viktige fordi politiet i alle år har ment at man kan se Espås i live på et bilde klokken 17.20, mens hun er borte fra det aktuelle stedet på et bilde som er tatt seks minutter senere.

«Hvis bildet er tatt åtte minutter senere enn først antatt, er Trude avbildet klokka 17.28, ikke 17.20. Og hvis hun forsvinner seks minutter senere, er klokka 17.34», skriver Klakken.

Hun er spesielt opptatt av dette fordi en forskjøvet tidslinje kan gjøre andre vitneobservasjoner mer relevante for etterforskningen.

Mener Klakken fikk beskjed

Politiet mener imidlertid at Klakken har misforstått deres tidsberegninger. Målet med sol- og skyggeprosjektet var nemlig aldri å tidfeste bilder ned på minutter, mener de.

Målet var heller å avklare om et bilde var tatt på for- eller ettermiddagen, for slik å ha et tidsrom å ta utgangspunkt i før de båtavganger og andre ting som kunne fastslå mer nøyaktige tidspunkter.

Ifølge Skovly politiet informerte politiet Klakken om dette da hun jobbet med boka.

Klakken er ikke enig i politiets fremstilling og påpeker at hun uansett mener de andre vitneobservasjonene, to av dem gjort av forbipasserende sjåfører, burde vært sett nærmere på.

– Jeg er først og fremst opptatt av å klargjøre hendelsesforløpet. Dersom Trude forsvinner senere enn først antatt, slik Meteorologisk institutt foreslår, stemmer det godt med de tre vitneforklaringene. Men forklaringene deres står godt for seg selv, uavhengig av hva politiet eller jeg mener.

En henlagt voldtektssak

Det tredje politiet reagerer på, er en voldtekt som fant sted på en kirkegård i Geiranger, rett nedenfor hoteller der Espås jobbet, uka før drapet.

«Uten nærmere forklaring ble det under etterforskningen av drapet på Trude bestemt å legge lokk på denne voldtektssaken», skriver Klakken.

Saken ble ifølge boka henlagt fordi kvinnen ikke var i stand til å beskrive gjerningsmannen. Det reagerer Klakken på, fordi et annet vitne skal ha gitt en god beskrivelse. Hun mener de to hendelsene kan ha en sammenheng.

Da hun henvendte seg til politiadvokat Skovly, svarte han ifølge boka at den henlagte voldtekten ikke har noe med Espås-drapet å gjøre.

Klakken skriver: «Jeg fikk derfor aldri anledning til selv å sammenligne og vurdere informasjon om voldtekten med informasjon om drapet på Trude, for å gjøre meg opp en mening om det kunne være samme gjerningsmann.»

Hun peker også på flere andre hendelser og gir den aktuelle mannen navnet «Kikkeren».

«I mine øyne var Kikkerens terrorisering av lokale Geiranger-kvinner ekstremt interessant med tanke på drapet på Trude Espås. Hvorfor var ikke disse episodene interessante for politiet?», spør Klakken.

Skovly ønsker ikke å utdype overfor TV 2 hvorfor de mener at «Kikkeren» kan utelukkes. Han opplyser imidlertid at en mulig sammenheng ble etterforsket, og at etterforskningen utelukket at hendelsene kunne ha sammenheng.

– Vi vil først og fremst vise at det i perioden før og etter drapet er flere menn i lokalmiljøet som kan settes i sammenheng med kriminalitet av denne typen, svarer Klakken.

Med «vi» sikter Klakken til seg selv og tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen, som ledet Espås-etterforskningen. Hansen og Klakkens hyppige samtaler om saken er gjengitt i boka.

I forbindelse med boka har Hansen, som pensjonerte seg i 2012 og siden har vært kjent fra TV 2-programmet «Åsted Norge», skrevet en rapport som han har sendt til politiet.

Hansen ønsker ikke å kommentere denne saken overfor TV 2.

– Gir ikke mening

Sett under ett mener Klakken at ingen av politiets innvendinger endrer på hennes syn på saken.

– Ettersom saken har ligget uløst i 26 år, mener vi at det er stor sannsynlighet for at politiet har jaktet feil mann i alle disse årene, sier hun.

Det går ikke politiet med på.

– Bevisbildet har ikke gitt grunnlag for å rette etterforskningen mot en bestemt person. Det gir derfor ikke mening å hevde at politiet har jaktet feil mann, sier Skovly.