AVHØRT: Her er Jan Helge Andersen (41) ved politihuset på Grønland 20. juni i forbindelse med de siste avhørene av ham i Baneheia-saken. Foto: Frode Sunde / TV 2
AVHØRT: Her er Jan Helge Andersen (41) ved politihuset på Grønland 20. juni i forbindelse med de siste avhørene av ham i Baneheia-saken. Foto: Frode Sunde / TV 2

Politiet: Dette endret synet på Jan Helge Andersens modus

KRISTIANSAND (TV 2): Da politiet ba retten om å få ransake hjemme hos Jan Helge Andersen (41) i sommer, begrunnet de mistanken mot ham med flere hendelser som kaster nytt lys over hans modus.

I juni var Oslo politidistrikt i innspurten av sin nye etterforskning av den gjenåpnede Baneheia-saken.

Allerede hadde de, både i januar og i mars, gjennomført topphemmelige ransakinger hjemme hos Andersen.

Nå, etter lange avhør med 41-åringen, ønsket politiet å ransake hjemme hos ham enda en gang. Politiet ville samtidig gjøre Andersen kjent med at han formelt var siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10), som han ble frikjent for i retten.

Dermed kunne den siste ransakingen skje uten at den ble holdt hemmelig for Andersen.

«Da hemmelig ransaking gjennomføres uten at siktede skal bli klar over at politiet har vært på bopel, er det vanskelig å få søkt grundig nok etter enheter som kan inneholde elektronisk informasjon», skrev politiadvokat Cecilie Gulnes til Oslo tingrett i juni.

Reagerer på forklaring

Når politiet skal begrunne en ransaking overfor retten, må de også begrunne såkalt skjellig grunn til mistanke mot den de etterforsker.

Politiadvokat Gulnes skriver i påtegningen at «den pågående etterforskningen har avdekket at det er grunn til å stille spørsmål ved Andersens forklaring og dermed troverdighet på flere avgjørende punkter».

Først viser hun til de nye DNA-funnene i saken, som knytter Andersen til overgrep mot begge jentene. Samtidig er det ikke gjort noen funn som knytter Kristiansen til åstedet.

Funnene stemmer dårlig overens med hans forklaring, mener politiet:

«Fravær av DNA-funn betyr ikke at man med sikkerhet kan si at Kristiansen ikke var på stedet, men det er i alle fall påfallende at det er gjort flere funn knyttet til Andersen. Dette gjelder ikke minst tatt i betraktning at Kristiansen skal ha vært den med aktive på stedet.»

Peker på tre ting

Samtidig holder politiet DNA-funnene opp mot andre hendelser som de har viet oppmerksomhet i den nye etterforskningen.

Politiadvokat Gulnes viser konkret til tre saker:

En voldtektsanmeldelse. Andersen ble i 2009 anmeldt for en voldtekt som skal ha skjedd flere år før Baneheia-saken. Anmeldelsen ble henlagt fordi Agder-politiet mente han uansett måtte ha vært under kriminell lavalder.

Kvinnen som anmeldte ham, fikk likevel 200.000 kroner i oppreisning fordi en nemnd mente det var «klart sannsynlig» at hun snakket sant. Fremdeles er hele Agder-politiet under etterforskning i forbindelse med håndteringen av voldtektssaken.

En overgrepsanklage fra da Andersen var åtte år gammel. Andersen har i avhør fått en rekke spørsmål om en seksuell handling som han og en kamerat angivelig skal ha begått mot en jente som var enda yngre enn dem. Selv husker Andersen ingenting fra hendelsen.

Andersen var under den kriminelle lavalderen da disse to hendelsene skal ha skjedd og kan da ikke straffes for forholdene.

Et vitne varslet om at Andersen kikket på barn ved en badeplass. Etter at Andersen ble løslatt fra fengsel i 2016, har et vitne kontaktet politiet. Vedkommende mente å ha observert Andersen «sitte og kikke på barn ved en badeplass flere ganger», skriver politiet.

Totalt sett mener politiadvokat Gulnes at hendelsene «bidrar til å å sette spørsmålstegn ved Andersens forklaring om egen rolle og fremstilling av at han ble truet av Kristiansen til å begå de aktuelle handlingene».

I RETTEN: Politiadvokat Cecilie Gulnes har vært påtalejurist i Oslo-politiets nye Baneheia-etterforskning. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
I RETTEN: Politiadvokat Cecilie Gulnes har vært påtalejurist i Oslo-politiets nye Baneheia-etterforskning. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Hun mener det er sannsynlig at Andersen «har hatt en rolle også i drapet på Lena Sløgedal Paulsen, enten som drapsmann eller medvirker til dette».

Etterforskes fortsatt

Oslo tingrett ga politiet medhold i begjæringen om ransaking.

I forbindelse med ransakingene ble det blant annet funnet overgrepsmateriale på PC-en til Andersen.

To måneder etter den siste ransakingen var Oslo-politiet ferdige med sin etterforskning av Kristiansens rolle i Baneheia-saken.

TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Slik mener Jan Helge Andersen at han satt mens kameraten forgrep seg på en av jentene. Bildet er fra rekonstruksjonen i april 2001. Foto: Politiet
TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Slik mener Jan Helge Andersen at han satt mens kameraten forgrep seg på en av jentene. Bildet er fra rekonstruksjonen i april 2001. Foto: Politiet

Fredag kunngjorde Riksadvokaten at de, etter en gjennomgang av hele etterforskningen, mener Kristiansen må frifinnes.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud støtter politiadvokat Gulnes i at Andersens forklaring er tydelig svekket. Under Mauruds presentasjon av sin avgjørelse, opplyste han om at han har bedt om at etterforskningen intensiveres.

– Denne etterforskningen ligger hos politiet. Jeg kommer til å be om en innstilling fra statsadvokaten på dette spørsmålet, så det er for tidlig for meg å si noe om, sa Maurud til TV 2 fredag.

Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, ønsker ikke å kommentere denne saken.