SNAKKER UT: Politioverbetjent Ingunn Wike jobber som operativ kriminalanalytiker i Øst politidistrikt. Etter å ha sett på mobilbeviset i Baneheia-saken kunne hun ikke la være å ytre sin mening – selv om hun ikke formelt jobbet med saken. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
SNAKKER UT: Politioverbetjent Ingunn Wike jobber som operativ kriminalanalytiker i Øst politidistrikt. Etter å ha sett på mobilbeviset i Baneheia-saken kunne hun ikke la være å ytre sin mening – selv om hun ikke formelt jobbet med saken. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
BANEHEIA:

Politibetjenten ble refset av sine egne: – Jeg bryr meg ikke

LILLESTRØM (TV 2): Politioverbetjent Ingunn Wike har jobbet med teledata i over 15 år. Da hun ytret sin mening om telebevisene i Baneheia-saken, ble hun stemplet som illojal.

Da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i februar 2021 kom til at dommen mot Viggo Kristiansen (43) skulle gjenåpnes, var Ingunn Wike nevnt 37 ganger i beslutningen.

Underveis i prosessen har kolleger omtalt henne som illojal, og statsadvokatene i Agder har uttalt at hennes meninger ikke kan tillegges vekt.

Likevel har ikke Wike tidligere ønsket å fortelle sin historie offentlig.

– Jeg er ikke noe opptatt av ære eller noe sånt. Jeg har vært opptatt av at sannheten skal frem, sier hun til TV 2.

– Skremmende å tenke på

Wike jobber som operativ kriminalanalytiker i Øst politidistrikt. Siden 2005 har hennes kompetanse primært vært teledata og basestasjoner.

Hun har etterforsket flere av landets tyngste drapssaker, særlig i Oslo, der hun jobbet inntil nylig.

En sak hun derimot aldri egentlig har jobbet med, er Baneheia-saken.

Fakta om Baneheia-saken

* Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. De ble funnet to dager senere.

* Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet i september samme år, tiltalt og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene.

* Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekt og drap på Sørstrønen og medvirkning til voldtekt på Paulsen. Han pekte ut Viggo Kristiansen som hovedmannen bak drapene.

* Andersen anket straffen til Høyesterett fordi han mente strafferabatten han fikk for å ha oppklart saken mot Viggo Kristiansen var for liten, men anken ble forkastet. Andersen ble prøveløslatt i 2016 etter å ha sonet 16 år i fengsel.

* Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Etter fire tidligere forsøk fikk han straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i fjor. 1. juni i fjor ble han som følge av en avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg løslatt etter nesten 21 år i fengsel.

* I løpet av påtalemyndighetens nye etterforskning i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaken mot Kristiansen, er det med nye analysemetoder blitt påvist at flere av DNA-sporene som ble sikret fra Lena Sløgedal Paulsen, peker mot Jan Helge Andersen. Dette er i strid med hans tidligere forklaring og med grunnlaget han i sin tid ble dømt for.

* 19. juli 2022 ble det kjent at Andersen er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, som han opprinnelig ble frikjent for.

* 15. desember 2022 ble Viggo Kristiansen renvasket ved at Borgarting lagmannsrett avsa frifinnende dom i tråd med aktors påstand.

Kilde: NTB / TV 2

Likevel skulle altså hennes engasjement i saken få betydning for avdekkingen av det mange mener er norgeshistoriens verste justismord.

– Jeg har svelget flere kameler i denne saken. Opprinnelig var jeg virkelig sikker på Kristiansens skyld, og det er skremmende å tenke på.

«Nei, ikke gidd det»

Det hele begynte da Wike leste boka «Hvem drepte Birgitte Tengs?» av forfatter Bjørn Olav Jahr, forteller hun.

FORNØYD: Forfatter Bjørn Olav Jahr var en glad mann da riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i oktober beklaget til Viggo Kristiansen og ba om en frifinnelse i saken. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FORNØYD: Forfatter Bjørn Olav Jahr var en glad mann da riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i oktober beklaget til Viggo Kristiansen og ba om en frifinnelse i saken. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

I boka skriver Jahr blant annet om hvordan sviktende politiarbeid førte til at Tengs' fetter feilaktig ble stemplet som drapsmann.

– Jeg sendte ham en melding og sa at dette var helt fantastisk arbeid. Jeg takket ham og skrev at jeg har jobbet med drap i flere år, og at vi trenger sånne journalister som ham.

Jahr svarte, og de to ble kjent.

Noen få år senere fortalte Jahr at han tenkte å skrive bok om Baneheia-saken.

– «Nei, ikke gidd det. Viggo Kristiansen er skyldig», sa jeg til ham, forteller Wike.

– Mest grusomme fyren

Jahr kunne imidlertid fortelle at han hadde tilgang på sakens dokumenter, og at det fantes både et DNA-bevis og et mobilbevis som pekte i retning av at Kristiansen var uskyldig.

BANEHEIA: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. Foto: Terje Frøyland / TV 2
BANEHEIA: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. Foto: Terje Frøyland / TV 2

Kort fortalt har Kristiansens mobiltelefon sendt og mottatt fire tekstmeldinger på 42 minutter i tidsperioden politiet mener drapene i Baneheia skjedde.

Alle gangene slo mobilaktiviteten inn på en basestasjon som ikke dekker åstedet. Dette var kjent under rettssakene i 2001 og 2002, men retten valgte å se bort fra det og dømte Kristiansen til lovens strengeste straff.

Wike, som altså har mange års erfaring med etterforskning av teledatabevis, ba Jahr om å sende henne dokumentene som gjaldt mobilbeviset.

Formålet gjorde hun tydelig:

– Jeg skal bevise for deg at han er skyldig, sa jeg.

Politioverbetjenten legger ikke skjul på hva hun mente om Kristiansen før hun gikk i gang.

– Jeg var så subjektiv som det går an å få blitt. Jeg mente han var den mest grusomme fyren i landet, sier Wike, som mener pressen har skylden for det inntrykket hun satt med.

«Shit, shit, shit!»

Aller helst skulle Wike hatt tilgang på rådataene i saken direkte fra teleselskapene, men de finnes ikke lenger.

Nå måtte hun nøye seg med noen Excel-filer fra Agder-politiet som viste meldingene Kristiansen hadde sendt og mottatt, tidspunktene og hvilken basestasjon telefonen hans slo inn på.

I tillegg fikk hun rapportene som Telenor og Teleplan skrev og presenterte i retten da Kristiansen ble dømt, samt rapporten til sivilingeniør Halvard Sivertsen fra 2015, der han forklarer hvorfor Kristiansen ikke kan ha vært på åstedet da drapene skjedde.

Få sider ut i Teleplan-rapporten ble hun usikker på eget standpunkt.

– Jeg tenkte «shit, shit shit!» sier hun.

Slik Wike leser rapporten fra Teleplan, står det egentlig tydelig at Kristiansens telefon ikke kan ha vært på åstedet. Likevel mener hun konklusjonen i rapporten er uklar.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– For å være ærlig så tenker jeg at de ikke turte å være kategoriske i sin konklusjon, altså å stå i det de hadde funnet ut av. Kanskje var de farget av andre funn fra etterforskningen. Jeg vet ikke, og jeg håper ikke det, men man kan også ubevisst bli farget av informasjon man har fått, sier Wike.

ERFAREN: Politioverbetjent Ingunn Wike er åpen om at hennes erfaringer med Baneheia-saken har vært en vekker. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
ERFAREN: Politioverbetjent Ingunn Wike er åpen om at hennes erfaringer med Baneheia-saken har vært en vekker. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Tidligere sivilingeniør i Teleplan Inge Schøyen sier til TV 2 at han ikke er enig i at hans rapport konkluderte uklart. Utover det ønsker han ikke å kommentere saken.

Ba om tjeneste

Etterpå leste Wike rapporten til Sivertsen fra 2015, som hun er helt enig i.

I RETTEN: Sivilingeniør Halvard Sivertsen har vært sentral i Viggo Kristiansens støttegruppe. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
I RETTEN: Sivilingeniør Halvard Sivertsen har vært sentral i Viggo Kristiansens støttegruppe. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

I forbindelse med en annen sak skulle hun i et møte med Telenor hos Kripos. Wike ba om å få slippe inn en halvtime tidligere for å snakke med dem om Baneheia-saken. Det fikk hun lov til.

Wike hadde med dokumentene og møtte to representanter fra Telenor.

– Jeg sa til dem at jeg ikke begynte i politiet for å dømme uskyldige. Og sånn som jeg leser disse rapportene, så kan ikke Kristiansen sin telefon ha vært på åstedet. Så jeg spurte om de kunne se på begge rapportene for meg.

FRIKJENT: Torsdag 15. desember ble Viggo Kristiansen formelt frikjent i Baneheia-saken. Det feiret han og familien med en lunsj på Baker Nordby i Oslo. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2
FRIKJENT: Torsdag 15. desember ble Viggo Kristiansen formelt frikjent i Baneheia-saken. Det feiret han og familien med en lunsj på Baker Nordby i Oslo. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

Enkelte ganger kan teleselskapene finne ting som politiet ikke finner, forklarer Wike.

For eksempel finnes det eksempler på «slengere», som innebærer at vanndråper eller krystaller i atmosfæren gjør at telesignaler plutselig slår inn på helt unaturlige basestasjoner.

At det skal skje fire ganger på 42 minutter, slik at Kristiansens telefon kan ha vært på åstedet, er imidlertid helt umulig, mener hun.

Ringte etterforskningsleder

Selv om Wike ikke hadde noe mandat til å be om en vurdering fra Telenor, ei heller noe penger å tilby, sier en av ingeniørene fra Telenor seg villig til å ta med dokumentene og se på dem i påsken.

– Han kom tilbake og sa at det ikke var mulig i det hele tatt, sier Wike.

På dette tidspunktet var hun usikker på hva hun skulle gjøre videre med saken. Wike forteller at hun ringte til Asbjørn Hansen, som var Kripos' etterforskningsleder i Baneheia-saken.

Ifølge Wike fikk hun beskjed om at hun ikke skulle bry seg om dette, fordi bevisene i saken var så sterke.

SJEF: Asbjørn Hansen, tidligere utrykningsleder i Kripos, var blant dem som ledet politiets arbeid i Baneheia-saken. Her er han avbildet på åstedet. Foto: Morten Holm / NTB
SJEF: Asbjørn Hansen, tidligere utrykningsleder i Kripos, var blant dem som ledet politiets arbeid i Baneheia-saken. Her er han avbildet på åstedet. Foto: Morten Holm / NTB

Hansen, som for mange er godt kjent gjennom TV 2-programmet «Åsted Norge», har ikke besvart TV 2s henvendelser om saken.

Sendte brev til sjefen

Her kunne saken også ha stoppet for Wikes del, erkjenner hun, hadde det ikke vært for advokat Sigurd Klomsæt.

– Vi møttes i retten i en helt annen sak, og han maste om et eller annet, jeg husker ikke hva. For å endre samtaleemne, sa jeg at jeg i hvert fall var enig med ham i Baneheia-saken. Da skvatt han til og ville høre mer, sier hun.

På dette tidspunktet fra Klomsæt advokaten til Kristiansen. Han ringte senere til Wike og ba henne skrive et brev der hun begrunnet sitt synspunkt.

INVOLVERT: Advokat Sigurd Klomsæt var Viggo Kristiansens advokat i mange år. Det var han som startet prosessen med å få saken gjenåpnet. Foto: Kristian Myhre / TV 2
INVOLVERT: Advokat Sigurd Klomsæt var Viggo Kristiansens advokat i mange år. Det var han som startet prosessen med å få saken gjenåpnet. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Hun svarte at hun godt kunne gjøre det, men at hun i så fall ville sende det til Gjenopptakelseskommisjonen, ikke direkte til Klomsæt.

– Jeg har integritet, så når jeg har en oppfatning av saken, gir jeg beskjed, sier hun.

Wike varslet sin sjef på drapsseksjonen i Oslo, politiinspektør Grete Lien Metlid, som igjen varslet politimesteren. Også Agder-politiet fikk en kopi av notatet hennes, som ble sendt i august 2018.

Advarte mot Wike

For Kristiansens støttegruppe, som på dette tidspunktet jobbet med den femte begjæringen om gjenåpning, ble Wikes notat sentralt.

Da Agder statsadvokatembeter i mai 2019 skrev sitt tilsvar til begjæringen, kommenterte de Wikes notat. Der påpeker de at Wike «ikke på noe tidspunkt har hatt noen tjenstlig befatning med Baneheia-saken».

«Hennes subjektive oppfatning om at saken bør gjenåpnes kan, derfor ikke tillegges noen vekt. Hennes egen oppfatning av bevisene i Baneheia-saken, bringer ikke inn noe nytt av betydning for spørsmålet om gjenåpning», skriver de.

Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen ønsker i dag ikke å kommentere disse formuleringene.

Stemplet som illojal

I en påtegning skriver også politiadvokat Terje Kaddeberg Skaar i Agder-politiet, ifølge Jahrs bok «Prosessen», dette om Wike:

«Hun har selvsagt ikke satt seg inn i sakens dokumenter og hennes overflatiske konklusjoner er preget av en fraværende respekt for hvordan en utenforstående politiansatt skal kunne opptre i en sak som ligger til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen.»

VAR TYDELIG: Politiadvokat Terje Kaddeberg Skaar, her avbildet i 2016, motsatte seg gjentatte ganger at Viggo Kristiansens sak skulle gjenåpnes. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
VAR TYDELIG: Politiadvokat Terje Kaddeberg Skaar, her avbildet i 2016, motsatte seg gjentatte ganger at Viggo Kristiansens sak skulle gjenåpnes. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Han kaller også Wikes notat for et alvorlig overtramp.

– Jeg bryr meg ikke og vet ikke hvem han er, sier Wike og drar på det.

– Det var jo også andre i politiet som ikke syntes noe om dette, og som mente det ikke var smart av meg. Men jeg tenker jo at det kanskje ikke var fordelaktig for ham å si det han sa.

Kaddeberg Skaar har ikke besvart TV 2s henvendelser. Politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt skriver følgende til TV 2:

«Det skal nå gjennomføres en ekstern gjennomgang av alle sider av Baneheia-saken, og det blir derfor ikke riktig å kommentere deler av denne saken nå før vi har fått en konklusjon.»

– Skremmende å tenke på

Kort tid etter at Baneheia-saken ble gjenåpnet i februar 2021, ble saken flyttet fra politi og påtalemyndighet i Agder til deres kolleger i Oslo.

– Da ble jeg kjempeglad. Jeg var aldri i tvil om at saken ville bli etterforsket så objektivt som mulig i Oslo. Om de så fant en forklaring på telebeviset, så hadde jeg kjøpt det, men sånn ble det jo ikke, sier hun.

GLAD: Politioverbetjent Ingunn Wike synes det var fint at både riksadvokaten og justisministeren var tydelige i sine beklagelser til Viggo Kristiansen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
GLAD: Politioverbetjent Ingunn Wike synes det var fint at både riksadvokaten og justisministeren var tydelige i sine beklagelser til Viggo Kristiansen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Baneheia-saken er en av flere saker som har minnet Wike på viktigheten av å være bevisst på hvordan ytre faktorer påvirker synet vårt på saker.

– Jo eldre jeg blir og jo mer jeg lærer, jo mer usikker blir jeg på ting, sier hun.

I desember falt dommen som endelig frikjenner Kristiansen i Baneheia-saken. Det er Wike glad for.

– Jeg er veldig glad for at at riksadvokaten og justisministeren var så tydelige som de var. Dette anser jeg som en seier for rettssikkerheten i Norge.