Politiagenter lurte på om drapssiktede hadde venner i politiet
Politiet har stilt spørsmål ved om mennene som er anklaget for drapet på Bård Lanes (33), kan ha fått informasjon fra «venner i politiet».

Fire menn er siktet for drap eller medvirkning til drap på Bård Lanes i Tønsberg i april i fjor. Politiet mener blant annet at de overvåket avdøde i tiden før hendelsen.
Tre av de siktede ble pågrepet kort tid etter drapet, mens den fjerde, en brasiliansk mann i 20-årene, først ble pågrepet i mars i år.
Det skjedde etter en svært spektakulær politioperasjon.
TV 2 har tidligere fortalt hvordan politiet fløy inn portugisisktalende undercover-agenter som fikk én oppgave: Å infiltrere livet til den nå drapssiktede brasilianeren under dekke av selv å være kriminelle.
Hensikten med dette var å skaffe informasjon om drapssaken og hvem som var involvert i ugjerningen.

Undersøkte tyster-teori
Brasilianeren kom i kontakt med én av agentene da han ble anholdt av politiet i forbindelse med en trafikkforseelse.
Den ene agenten, som tilsynelatende også var kriminell, lurte brasilianeren til å tro at han skulle få være med på et kriminelt opplegg med flere andre personer.
Brasilianeren introdusert for minst tre politifolk som utga seg for å være kjeltringer.
Under et av møtene, som fant sted på et hotellrom i Tromsø, ble han også skjenket flere enheter alkohol mens han svarte på spørsmål fra politiagentene.

Nå kan TV 2 avsløre flere opplysninger om hva som skjedde på hotellrommet da politiet jaktet på informasjon om hvem som drepte Lanes.
Ifølge TV 2s opplysninger er det flere personer i avhør som har ment at den avdøde 33-åringen var «tyster». Ifølge VG var Lanes politiinformant.
TV 2 er kjent med at politiet undersøker om dette kan ha vært motivet for drapet.
Spurte om kriminelle venner
I samtalen, der brasilianeren tror han snakker med en hardbarket kriminell, får han flere spørsmål om hva han synes om tystere.
Agenten er også veldig opptatt av at kriminelle samarbeidspartnere må være til å stole på.

I løpet av samtalen spør politiagenten flere ganger om brasilianeren eller noen av de andre drapssiktede har venner i politiet, noe han svarer avkreftende på, ifølge TV 2s opplysninger.
Agenten sier også, etter det TV 2 forstår, at det kan være en god ting å ha politivenner når en selv er kriminell.
TV 2 har stilt flere spørsmål til Sør-Øst, blant om hvorfor politiet har vært opptatt av å vite om den siktede brasilianeren hadde en kontakt på innsiden av norsk politi.
Vil ikke si noe
TV 2 har også spurt om i hvilken grad politiet har etterforsket hvordan de siktede kan ha fått informasjon om fornærmedes mulige rolle som politiinformant.

– Dine spørsmål rundt Bård Lanes er av en slik karakter som verken kan bekreftes eller avkreftes på nåværende tidspunkt, skriver politiadvokat Fredrik Borg Johannessen i en e-post til TV 2.
Han sier at han ikke på nåværende tidspunkt kan gå inn på «konkrete vurderinger og faktiske omstendigheter tilknyttet infiltrasjonen som har vært gjennomført i etterforskningen».
Den brasilianske mannens forsvarer, advokat Øystein Storrvik, er svært kritisk til metodene politiet har brukt.
– Politiet har, under forkledning av å være kriminelle, laget en situasjon som er nærmest helt likt et avhør. Måten spørsmålene stilles på, minner veldig om hvordan et moderne politiavhør gjennomføres, der spørsmålene til og med er tematisert, sier advokaten.

Frykter ny praksis
Han krever at bevisene ikke blir brukt i rettssaken som allerede er berammet til våren.
Dersom påtalemyndigheten likevel vil bruke bevisene som er samlet inn undercover-operasjonen, vil Storrvik gå rettens vei for å få disse avskåret.
– Hvis dette blir godtatt kan man like gjerne erstatte vanlige politiavhør, der man har krav på forsvarer og der en kan velge å ikke forklare seg, med undercover-operasjoner.

– Dette minner om helt vanlige politiavhør, men uten de rettighetene som skal følge med, sier Storrvik.
Politiadvokat Borg Johannessen skriver til TV 2 at infiltrasjon er en lovlig etterforskningsmetode.
– I dette ligger at den må gjennomføres innenfor visse rammer som ikke bryter med viktige rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Vernet mot selvinkriminering og retten til å la seg bistå av forsvarer er blant disse prinsippene/rettighetene. Ut over dette kan jeg av grunner som redegjort for over ikke gå nærmere i detalj på dine spørsmål, skriver han.