Plutselig økte én pasientgruppe: – Påfallende

Dagene går i ett hos den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongurens på Rikshospitalet.

Aldri før har de hatt så mange henvendelser, og så mange pasienter under behandling.

– Det har vært en voldsom økning de siste årene, sier overlege Anne Wæhre, som leder teamet for kjønnsidentitetsutredninger av unge.

Det finnes flere forklaringer på hvorfor antallet henvendelser har økt, men sykehuset synes det er vanskelig å forklare hvorfor den ene pasientgruppen har økt langt mer dramatisk enn de andre.

– Det gjør jo at vi stopper opp og tenker, sier Wæhre.

En gruppe peker seg ut

Tall fra den nasjonale behandlingstjenesten viser at økningen har vært spesielt høy blant de som er født jenter, men føler seg som gutter.

I 2011 var det 19 biologisk fødte jenter som ble henvist til Rikshospitalet for utredning. Så begynte tallet å øke fort. I fjor var det hele 165 henvisninger.

I tillegg ser man at økningen er spesielt stor i aldersgruppen 15-17 år.

– Det er påfallende at det bare skal gjelde et kjønn, sier Wæhre.

Det har også vært en økning i antall henvendelser fra de som er født gutter, men man har ikke sett en like dramatisk vekst.

Forstår ikke hvorfor

Denne utviklingen er ikke unik for Norge. Også i Sverige, Danmark, Nederland, Canada, Storbritannia, USA, New Zealand, Finland og en rekke andre land ser man samme trend.

Men til tross for den store økningen klarer ikke fagmiljøet, verken i Norge eller internasjonalt, å finne en klar årsak til hvorfor denne aldergruppen øker mer enn andre.

– Det er det store spørsmålet. Man vet vel egentlig ingenting om årsaken, sier Wæhre.

Det er likevel flere mulige teorier.

– Noen sakker om økt informasjon, mindre stigmatisering og bruken av sosiale medier. Samtidig er det jo spesielt at økningen bare har vært hos biologisk fødte jenter, sier Wæhre.

Irreversibel behandling

TV 2 har tidligere fortalt om Anniken Kjær som i begynnelsen av 20-årene følte at hun var født i feil kropp.

Men etter å ha gått på det mannlige kjønnshormonet testosteron i ett halvt år innså hun at det å bytte kjønn ikke var riktig valg likevel.

Kjær fikk ingen varige, fysiske mén etter å ha gått på testosteron, men denne type hormonbehandling kan føre til irreversible endringer.

– Behandlingen er veldig potent og den er irreversibel. Hvis du starter opp på testosteron kan du få varige endringer med mørkere stemme, hårvekst i ansiktet og andre forandringer som ikke forsvinner igjen, sier Anne Wæhre.

Redd for å behandle for mange

Frykten til Wæhre og andre i fagmiljøet er derfor at barn og unge skal få irreversibel behandling de senere vil angre på.

– Det krever at vi tenker oss godt om før vi behandler. Det er i dag vanlig å ha disse følelsene, men ikke alle skal ha medisinsk behandling, sier Wæhre.

På grunn av den store økningen i en bestemt gruppe har den nasjonale behandlingstjenesten bedt flere av pasientene vente med hormonbehandling til de er blitt eldre.

– Det er mange som tenker at vi er restriktive, men jeg tror egentlig ikke vi er det. Det kan være at vi til og med behandler for mange, sier Wæhre.

Svært få angrer

I Norge er det fortsatt svært sjeldent at transpersoner angrer seg etter at de har gjennomgått behandling.

– Tallet har økt noe de siste årene, men det gjelder fortsatt veldig få, sier Wæhre.

Statistikk fra den nasjonale behandlingsenheten for kjønnsinkongurens viser at det bare er fem pasienter de siste 15 årene som har ønsket å bytte tilbake til sitt biologiske kjønn etter å ha gjennomgått hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.

– Det viktige er at vi bruker god tid og gjør en ordentlig utredning, sier Wæhre.

Peker på flere grunner

Psykolog Asle Offerdal har jobbet med kjønnsdysfori og kjønnsidentitet i over 20 år. Også han har merket en stor økning i antall henvisninger de siste årene.

– Jeg tenker at det er helt naturlig. Det er økt tilgang til informasjon som gjør at flere stiller spørsmål ved sin egen kjønnsidentitet. Det er bedre behandlingstilbud og lettere tilgang til behandling, sier Offerdal.

Kjønnsdysfori defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og personens egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke stemmer overens.

På sitt kontor i Oslo tar Offerdal i mot folk i alle aldre, men han har flest pasienter over 18 år. Psykologen har derfor ikke sett den samme økningen som Rikshospitalet rapporterer om.

– Det er klart at vi må ta det på alvor når vi ser en veldig klar økning i en bestemt aldersgruppe, men jeg har ikke noe godt svar på hva som er årsaken, sier Offerdal.

Av hans pasienter er det rundt én av ti som etter hvert bestemmer seg for å ikke starte en kjønnsskiftprosess likevel. Det er derimot få som bruker ordet angrer.

– Faktisk har jeg ikke møtt en eneste en som sier at de angrer på at de har gått inn i den prosessen, sier Offerdal.

Omdiskutert fenomen

Selv om fagmiljøet ikke har klart å finne en klar årsak til den plutselige veksten blant tenåringsjenter er det lansert flere hypoteser.

En teori som har fått både oppmerksomhet og kritikk er fenomenet «rapid-onset gender dysphoria», eller «raskt oppstått kjønnsdysfori».

I en studie publisert av Brown University i 2018 lanserte forsker Lisa Littman en teori om at sosial smitte og påvirkning fra andre kan være årsaken til at flere får kjønnsdysfori i tenårene.

Dette har aldri blitt anerkjent som en ekte diagnose, og en rekke fagorganisasjoner og eksperter har kritisert studien for mangel på vitenskapelige bevis, skriver Science.

Studien har også fått kritikk for å ha rekruttert store deler av sitt utvalg gjennom tre transkritiske nettsteder.

Samtidig som teorien om «rapid-onset gender dysphoria» har møtt mye motstand er det flere som støtter tanken om at sosiale medier kan spille en stor rolle.

– Å si rett ut at sosial innflytelse ikke påvirker utviklingen av kjønnsidentitet er stikk i strid med virkeligheten. Tenåringer påvirker hverandre, sier den amerikanske psykologen Erica Anderson til Los Angeles Times.

– Lettere å fremstå maskulin

På den andre siden er det også flere forskere og eksperter som tar til orde for at det finnes flere naturlige forklaringer på hvorfor flere biologisk fødte jenter opplever kjønnsdysfori i tenårene.

Astrid Højgaard ved Sexologisk Center i Aalborg i Danmark tror også en av årsakene kan være at det er lettere for jenter for å komme ut som transseksuelle enn gutter.

– Min oppfatning er at du lettere kan fremstå maskulin uten latterliggjøring, sosial shaming og transfobi, sier Højgaard til den danske nyhetsavisen Information.

I Norge ser man at flere som er født gutter og menn tar kontakt med den nasjonale behandlingsenheten når de blir litt eldre.

– Dels fordi de kommer i puberteten senere, og fordi det kan være vanskelig for en gutt å søke behandling. Men selv om guttene kommer noe senere, jevner det seg ikke helt ut, sier overlege Anne Wæhre.

På Rikshospitalet tror de 2022 vil bli nok et rekordår for antall henvendelser. Det er likevel flere av de som blir henvist som ikke får medisinsk behandling.

– Det er riktig behandling for noen, men ikke for alle. Så vi må bruke tid, sier Wæhre.

Slik forstod Mina at hun var født i feil kropp, se video: