Ny forskning:

Plankton kan forspise seg på plast

Dyreplankton kan spise seg «mette» på mikroplast fra klærne våre. Det kan ha alvorlige konsekvenser for livet i havet.

KLESVASK: Er du klar over hvordan klesvasken påvirker livet i havet? Ny forskning kan gi svar. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
KLESVASK: Er du klar over hvordan klesvasken påvirker livet i havet? Ny forskning kan gi svar. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

På et vaskeri i Bergen står Kristine Klipper (24) med skittentøyet sitt i hendene. 

Hun skal akkurat til å sette på en vask på 60 grader i det TV 2 avbryter henne. 

– Vet du hva som skylles ut i havet når du vasker klær?

– Kanskje møkk og bakterier? Ting på klærne vi ikke kan se? svarer studenten.

PÅ VASKERIET: Som de fleste andre vasker Kristine Klipper klær flere ganger i uken. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
PÅ VASKERIET: Som de fleste andre vasker Kristine Klipper klær flere ganger i uken. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

Tror plast er mat 

Akkurat. Mange plagg inneholder bittesmå fibre av plast.

Og hver gang vi vasker tøy som består av for eksempel polyester, skylder vi slike mikrofibre ut i havet. 

Disse er så små at dyreplankton tror det er mat.

Jo mer plast som havner i havet, jo mer spiser dyreplanktonene, viser nå ny forskning

HAVETS GRESS: Dyreplankton er en liten, men viktig organisme som lever i havet. Den er et hovedledd i næringskjeden. Foto: Oladimeji Ayo Iwalaye
HAVETS GRESS: Dyreplankton er en liten, men viktig organisme som lever i havet. Den er et hovedledd i næringskjeden. Foto: Oladimeji Ayo Iwalaye

– Mikroplast ser helt ut som planteplankton, derfor spiser dyreplanktonene det, forklarer forsker ved Havforskningsinstituttet Bjørn Einar Grøsvik.

– Hvis noe skjer med plankton kan det få store ringvirkninger. Dette er en god studie som setter fokus på det at vi ikke kan fortsette med ubegrenset tilførsel av mikroplast til verdenshavene, sier Grøsvik.

NYE PLASTVANER: Forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Bjørn Einar Grøsvik mener vi må forholde oss til plast på en annen måte hvis vi skal redde verdenshavene. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
NYE PLASTVANER: Forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Bjørn Einar Grøsvik mener vi må forholde oss til plast på en annen måte hvis vi skal redde verdenshavene. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

– Interessant

I flere vanntanker har kanadiske forskere testet hva de små dyrene gjør hvis miljøet deres blir fylt med mer plast. 

– Polyesterfiber er en av de mest utbredte formene for kunstige partikler i havene våre, forteller Amy Lusher, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (Niva). 

Hun mener forskningen bidrar til å forstå hva plasten gjør med dyrenes helse og atferd. 

– Dette er veldig interessant. Vi vet allerede at dyr i havet spiser plast, sier hun. 

OPPLYSENDE: Seniorforsker Amy Lusher synes forskningsrapporten er interessant. Foto: Joachim Engelstad
OPPLYSENDE: Seniorforsker Amy Lusher synes forskningsrapporten er interessant. Foto: Joachim Engelstad

Kan spise seg mette på plast

Den kanadiske forskningen viste at mikrofibrene i utgangspunktet ikke truet planktonenes liv. Omtrent halvparten av dem klarte å bæsje plasten ut igjen.

Men mye ble også liggende igjen i fordøyelsen, og skapte en falsk metthetsfølelse. 

Problemet er at mikroplasten ikke gir næring. Og når planktonene fyller magene sine med plast, spiser de mindre av den naturlige maten. 

Det kan forplante seg i hele næringskjeden. 

– Dyreplankton spiller en sentral rolle for av livet i havet, og danner bærebjelken for kosten til mange arter, forklarer Lusher. 

PLAST I HAVET: Forskerne ved Havforskningsinstituttet kartlegger mikroplast i havet. Her viser de frem prøver av mikroplastforekomst i fisk. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
PLAST I HAVET: Forskerne ved Havforskningsinstituttet kartlegger mikroplast i havet. Her viser de frem prøver av mikroplastforekomst i fisk. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

Hvis plankton forspiser seg på plast, og i verste fall dør av det, kan fisk og andre dyr dermed miste kilden til næring. Dessuten vil dyrene som spiser plankton også få i seg mikroplast. 

– Sjøfugl, hval og fiskearter som torsk og laks lever av å spise store mengder plankton, forteller Grøsvik. 

FORSKER: Grøsvik og kollegene har samlet mye mikroplast fra havet, og undersøker det på sitt eget laboriatorium. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
FORSKER: Grøsvik og kollegene har samlet mye mikroplast fra havet, og undersøker det på sitt eget laboriatorium. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

Bæsj til besvær

En annen konsekvens av at planktonene spiser mikroplast, handler om det som kommer ut igjen. 

Avføringen til planktonene ble nemlig tettere av mikroplasten, og sank raskere til havbunnen. 

– Mikrofibrene i havet når dermed havbunnen raskere enn de ville gjort ellers, forklarer Lusher. 

PLASTIKKMENNESKENE: Det årlige utslippet av mikroplast fra tekstiler i Norge er på omtrent 1000 tonn. Privatpersoners bruk av vaskemaskiner antas å være det største bidraget, ifølge Miljødirektoratet. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
PLASTIKKMENNESKENE: Det årlige utslippet av mikroplast fra tekstiler i Norge er på omtrent 1000 tonn. Privatpersoners bruk av vaskemaskiner antas å være det største bidraget, ifølge Miljødirektoratet. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

På havbunnen lever en rekke arter. Flere av dem livnærer seg på næringsstoffer fra planktonenes avføring. 

– Dermed blir arter på havbunnen også eksponert for mikroplasten, sier Lusher. 

Hun understreker at det kreves mer forskning for å forstå hvordan dette vil påvirke havet videre. 

– Dette er et veldig viktig felt å utforske. Det er mange forskningsprosjekter på gang her i Norge som ser på hvordan plasten vil prege dyrelivet på lang sikt, sier Lusher. 

Framtiden i våre hender

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise forteller at hun blir skremt av funnene i forskningen. 

– Jeg syns dette er ekkelt og skummelt og tenke på. Vi vet også at plast også tiltrekker seg kjemikalier. 

KREVER ENDRING: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
KREVER ENDRING: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Hun mener det er grunn til å tro at ulike miljøgifter kan ligge i plasten som de små dyrene i havet spiser. 

– Vi vet at et sted mellom 200.000 og 500.000 tonn med plastfibre fra klær havner i havene våre hvert eneste år. Det er veldig skummelt, fordi vi vet ikke hva konsekvensene av dette blir. 

Vil at klær skal bli dyrere

Riise mener at både aktører i klesindustrien, og politikere, må holdes ansvarlig for dette. 

– Politikerne må få på plass strengere reguleringer for syntetiske klær. 

Framtiden i våre hender vil at det skal bli dyrere å selge klær som inneholder plast i Norge.

Polyester, akryl og nylon er eksempler på stoffer som er laget av plast. Riise forteller at to tredjedeler av klær som selges i verden inneholder plast. 

BEVISSTHET: To tredeler av klærne på markedet er laget av plast. Anja Bakken Riise anbefaler å sjekke lappen på shoppingturen. Foto: Eva Frimanslund / TV 2
BEVISSTHET: To tredeler av klærne på markedet er laget av plast. Anja Bakken Riise anbefaler å sjekke lappen på shoppingturen. Foto: Eva Frimanslund / TV 2

– Hvis ikke prisen på plastklær går opp, kommer moteindustrien bare til å fortsette å produsere det enorme volumet av disse klærne, som til slutt ender opp i havene våre, sier hun. 

Framtiden i våre hender har bidratt til å utvikle et forslag om dette nå ligger klart til politisk behandling.

– Så vi håper regjeringen vil følge opp dette. 

Riise forteller at forslaget trolig skal behandles i løpet av året. 

Dette kan du gjøre

Klesvask, plastemballasje på avveie, dekkslitasje og veistøv er bare noen av grunnene til at mikroplast havner i havet. 

Mikroplast i havet er et verdensproblem, men Grøsvik ved Havforskningsinstituttet mener vi som forbrukere kan bidra. 

– Vi er for lite kritiske med hvordan vi bruker plast. Med større bevissthet og mer kunnskap kan vi klare å snu utviklingen, sier Grøsvik. 

Anja Riise forteller at man kan redusere mikroplastavfallet sitt kraftig ved å vaske klær i spesielle vaskeposer.

Hun oppfordrer også til å undersøke hva klær er laget av, hvis du skal ut på shopping. 

– Det aller beste er å ikke kjøpe nye klær. Men hvis du skal kjøpe nytt, gjelder det å sjekke lappen. 

Hvis klærne inneholder 100 prosent bomull, lin, ull eller silke vet du med sikkerhet at du ikke slipper ut mikroplast i havet når du vasker dem.