Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier alle flyktninger får god behandling i Norge. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier alle flyktninger får god behandling i Norge. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Persen avviser at ukrainske flyktninger er i en «klasse» over andre flyktninger

Marte Mjøs Persen (Ap) svarer kontant nei på spørsmålet om Norge behandler flyktninger fra Ukraina bedre enn andre flyktninger. Det skulle bare mangle at vi stiller opp, mener hun.

Regjeringen setter fart på registrering, mottak og integrering av flyktninger fra Ukraina, og varslet fredag at utgiftene kan økes med inntil 5 milliarder kroner til å anskaffe flere mottaksplasser.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen roser kommunen i Norge etter et møte med landets ordførere.

– Jeg er veldig glad for at vi ser en veldig sterk bosettings vilje der ute, sier Persen til TV 2.

Regjeringen planlegger for å ta imot flere flyktninger enn vi noensinne har gjort, og vil gi mer penger også til frivillige som bidrar til inkludering og integrering av ukrainske flyktninger.

Nordmenns sterke ønske om å hjelpe flyktningene har vist seg på mange måter etter at krigen i Ukraina startet 24. februar. Privatpersoner har hentet flyktninger selv, folk åpner dørene til sine hjem og bidrar i frivillig arbeid.

Skulle bare mangle

Fra myndighetenes side har flyktningene fått kollektiv beskyttelse, Politiets utlendingsenhet (PU) er denne uken tilført 200 stillinger for at registreringen skal gå raskere, Utlendingsnemnda (UDI) har startet behandling av søknadene med robot for å få innvilget oppholdstillatelser raskest mulig, og kommunene bygger opp mottaksplasser i rekordfart.

Denne enorme «dugnaden» har ført til en debatt om det er en forskjellsbehandling av flyktninger, at vestlige flyktninger blir behandlet bedre enn asylsøkere og flyktninger fra den tredje verden.

– Er dette flyktninger i en klasse over de andre flyktningene?

– Nei! avviser Persen kontant.

– Hvorfor ikke?

– Nei, dette er mennesker som er på flukt i fra en krigssituasjon, og det skjer i våre nærområder. FNs høykommissær for flyktninger karakteriserer dette som en av de virkelig store masseflukt situasjoner siden andre verdenskrig. Det skulle bare mangle at det ikke vi stiller opp når det er mennesker som er på flukt i våre nærområder, sier Persen.

– Ukrainerne kjemper en kamp som er viktig også for Norges sikkerhet gjennom Nato, gir det grunn til at vi skal ta i ekstra varmt i mot dem?

– Jeg mener det er viktig at nettopp fordi det er i våre nærområder at vi bistår, og vi ser at de som kommer hit også setter utrolig stor pris på at vi gir dem en trygg hverdag, sier integreringsministeren.

Føler bitterhet og sinne

Samfunnsdebattanten Philip Rynning Coker er blant de som har engasjert seg i debatten om forskjellsbehandling. Han understreker i et innlegg at nordmenn skal vise solidaritet med ukrainske flyktninger og fortsette med å hylle dem, men skriver han har en følelse av bitterhet og sinne over at det europeiske storsamfunnet «viser at vi behandler enkelte mennesker på flukt bedre enn andre».

Persen sier at det ikke skal være forskjell på hvordan Norge tar i mot flyktninger, og viser til at regjeringen hvert år tar imot sårbare kvoteflyktninger fra leire i andre deler av verden.

- Vi skal ta imot dem på minst like god måte, sier hun.

Også i 2015 viste nordmenn hjerterom og stilte opp for de rundt 10.000 syrerne som søkte tilflukt fra krigen. Det ble bygget mottak i hele landet, og folk kom med mat og klær, og inkluderte dem i sosiale aktiviteter.

Den gang tok det imidlertid måneder og år før flyktningene fikk innvilget oppholdstillatelse. Alle fikk individuell behandling, og ID-avklaringen tok lengre tid.

Skal tilbake til hjemlandet

Ventetiden for å bli innkalt til asylintervju etter flyktningestrømmen i 2015 økte til opp til ti måneder, og flyktningene ble i gjennomsnitt sittende i over 200 dager på asylmottak før de fikk bosetting i en kommune, viser en rapport bestilt av UDI.

Men når syrerne først fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse, ga den grunnlag for permanent opphold i Norge, og norsk statsborgerskap.

31.000 syrere, inkludert de som etter hvert kom på familiegjenforening, bor i Norge i dag.

Men denne tryggheten for en fremtid i Norge blir ikke gitt ukrainerne.

Den kollektive beskyttelsen ukrainerne får i Norge nå må fornyes hvert år, og varer i maksimum tre år. Denne oppholdstillatelsen gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

– De har kommet hit og får kollektiv midlertidige beskyttelse, noe som betyr at de skal kunne fortsette hverdagen når livene sine her, men som også sier noe om at dette er midlertidig. At utgangspunktet er at de skal hjem når situasjonen har endret seg, sier Persen.

Sergiy tilbyr seg å koste gatene

De ukrainske flyktningene må registrere seg i en kommune for å kunne søke UDI om oppholds- og arbeidstillatelse.

54 år gamle Sergiy Miroshnik har registert seg i Bergen, og kan ikke komme fort nok ut i jobb.

– Jeg ikke vil være en belastning for norske skattebetalere. De gir oss klær og sko og tar vare på barna våre - barna går på skolen - det er mye penger for Norge. Jeg vil være selvstendig og hjelpe til, fordi nå føles det som en hotellferie, ser han.

TV 2 får bekreftet at UDI denne uken innvilget de første oppholds- og arbeidstillatelsene for ukrainere.

– Veldig mange kan komme ut i jobb i fra dag en, sier Persen.

– Når du har fått oppholdstillatelse og arbeidstillatelse, kan du bo hvor du vil da?

– Hvis du har fått en jobb i utgangspunktet, så kan du det ja, bekrefter arbeids- og inkluderingsministeren.

Miroshnik flyktet fra Kyiv med sine tvillingjenter på 13 år, og risikoen for at de skulle bli utsatt for kriminelle menneskehandlere i flyktningkaoset i Polen gjorde at han ble med dem til Norge.

Han er yrkessjåfør, og har hatt flere ulike typer jobber, og er klar til å jobbe med hva som helst i Norge.

– Jeg har jobbet hele livet mitt i Ukraina. Når du jobber, lever du, når man sitter og venter, forfaller man. Jeg vil jobbe, det spiller ingen rolle hvilken type jobb, jeg kan for eksempel koste gatene, sier 54-åringen.

Han og jentene er innlosjert på et hotell på Bryggen i Bergen.

–Jeg kan ikke språket enda. Men jeg vil jobbe for å tjene penger og leve et normalt liv, og ikke sitte på hotellet og snylte på systemet.

Deltagelse i samfunnet

En høy andel av flyktningene har fullført videregående skole og mange har høyere utdanning, noe som gir et godt grunnlag for å delta i det norske arbeidslivet, framholder Persen.

– Mange vil kunne komme i jobb ifra dag en, og så er jo målet for alle som kommer hit, ikke minst de som er barn, at de skal få komme raskt i gang med livene sine igjen. Og det mener jeg er noe av det aller viktigste vi gjør for de som har fryktet flyktet fra krigens grusomhet og terror. Ikke bare gi dem en trygg havn, men også muligheten til et trygt liv, og deltakelse i samfunnet gjennom skole, fritid, utdanning og deltakelse i arbeidslivet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger opp til at ukrainerne skal lære seg norsk og komme ut i arbeid gjennom et hurtigspor i det to år lange introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Statsminister Jona Gahr Støre understreket torsdag at både LO og NHO er sentrale i innsatsen for å få flyktningene i jobb.