«Penissoppen» sprer seg: – Brenn den

Dette er ikke noe du ønsker å ha i hagen din, ifølge en soppekspert.

STINKER: Hagestanksoppen skal være den mest illeluktende av alle stanksoppene. Foto: Dag Inge Danielsen / Naturhistorisk museum
STINKER: Hagestanksoppen skal være den mest illeluktende av alle stanksoppene. Foto: Dag Inge Danielsen / Naturhistorisk museum

En liten, illeluktende sopp har gjort sitt inntog i Norge.

Offisielt heter den hagestanksopp, eller Mutinus Ravenelii på latin. På folkemunne er det flere som heller velger å kalle den «penissopp» på grunn av utseendet.

«Penissoppen» er en av 210 arter som regnes å ha «høy risiko» for å skade naturmangfoldet i Norge, ifølge den nye Fremmedartslista som ble lagt frem fredag.

– Den er ganske pen å se på, men den lukter helt forferdelig. Det er en sopp vi absolutt ikke ønsker å ha, sier botaniker og professor emeritus ved UiO, Klaus Høiland, til TV 2.

TILTREKKER SEG FLUER: Etter hvert som soppen vokser opp av jorden, tiltrekker den seg spyfluer som sprer sporene videre. Foto: Dag Inge Danielsen / Naturhistorisk museum
TILTREKKER SEG FLUER: Etter hvert som soppen vokser opp av jorden, tiltrekker den seg spyfluer som sprer sporene videre. Foto: Dag Inge Danielsen / Naturhistorisk museum

Den svartelistede arten dukker først opp som små, hvite prikker i bakken, som etter hvert skifter farge mot rosa i det soppen vokser ut av jorden.

– Tuppen er gjerne knallrød, og det utvikler seg et slimlag som er fullt av sporer og som stinker, forteller Høiland.

Stanken tiltrekker seg spyfluer, som bidrar til å spre soppen til nye områder.

– Fluene koser seg der, og så flyr de videre med sporene til et annet sted. Og dermed så har vi det gående, sier soppeksperten.

Sprer seg raskt

Høiland forteller at det er flere grunner til at arten er uønsket i Norge:

– Det første er åpenbart: lukten. Det er den av alle stanksoppene som lukter verst. Det lukter råtten hundedritt, sier han.

En annen, og kanskje viktigere årsak er at soppen er i stand til å formere seg raskt.

Soppen kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men forskerne tror den har kommet seg over Atlanteren takket være hageplanter og plantejord.

– Derfor er den mest i hager. Der kan det bli veldig mye av den, sier han.

SOPPEKSPERT: Klaus Høiland er professor emeritus ved institutt for biovitenskap på UiO. Her fra en ekskursjon i Nordmarka i 2003. Foto: Thomas Bjørnflaten
SOPPEKSPERT: Klaus Høiland er professor emeritus ved institutt for biovitenskap på UiO. Her fra en ekskursjon i Nordmarka i 2003. Foto: Thomas Bjørnflaten

Den amerikanske arten kommer til veldig fine forhold i Norge, forklarer Høiland, ettersom den ikke har de samme konkurrentene eller fiendene her som hjemme.

Det blir anslått at arten først slo seg ned i Østfold på 50-tallet, men i dag finner du den helt oppe i Nord-Trøndelag, ifølge Artsdatabanken.

I Norge er man blant annet redd for at «Penissoppen» kan utkonkurrere dvergstanksoppen – en rødlistet art fra samme plantefamilie.

Kantarellen og de andre populære matsoppene ser imidlertid ikke ut til å være i fare med det første.

– Det er ikke noen umiddelbar fare for at den utkonkurrerer matsopper, understreker soppeksperten.

Ikke kast den i matsøpla

Dersom uhellet først er ute, og du har fått den uønskede soppen i hagen, er det én ting du absolutt ikke burde gjøre, ifølge professoren:

– Ikke kast den på komposthaugen. Det er i grunnen det verste du kan gjøre, siden det vil bidra til at den sprer seg.

– Brenn den, rett og slett, eller putt det i en plastsekk og legg det på et deponi som spesialavfall, sier han.

IKKE GJØR DETTE: Klaus Høiland anbefaler at man behandler hagestanksopp som spesialavfall. Foto: Terje Bendiksby
IKKE GJØR DETTE: Klaus Høiland anbefaler at man behandler hagestanksopp som spesialavfall. Foto: Terje Bendiksby

Professoren anbefaler dessuten at man registrerer funnene hos artsdatabanken, slik at man får en bedre oversikt over hvordan arten sprer seg i Norge.

– Når det gjelder å bli kvitt denne for godt, er det dessverre ikke så mye håp jeg kan gi, sier han.