– Pasienter kommer fra alle kanter av landet
Sykehuset Østfold har hatt opptil ni måneders ventetid for pasienter med akutt selvmordsfare. Nå ber de andre sykehus vurdere å tilby den omdiskuterte behandlingsmetoden.
Hvert år tar over 600 nordmenn sitt eget liv. Fagmiljøene i Norge er samstemte om at det trengs bedre behandlinger i kampen mot den dødelige statistikken.
Ketamin er i dag godkjent til bruk for smertelindring. Nå prøves legemiddelet på en ny måte, mot depresjon og selvmordstanker.
Interessen for behandlingen øker også blant potensielle pasienter, men i det offentlige helsevesenet er det bare Sykehuset Østfold som tilbyr ketamin.
Tar personlig risiko
– Jeg er en nysgjerrig person og har jobbet i psykiatrien lenge. De eksisterende behandlingene for pasienter med alvorlig depresjon er ofte utilstrekkelige for mange.
Det sier avdelingssjef Ingmar Clausen ved distriktspsykiatriske senter (DPS) i Moss. Han er psykiater og foregangsmann for ketamin-behandling i det offentlige helsevesenet.
– Vi er det eneste offentlige sykehuset som tilbyr denne behandlingen. Pasienter reiser langt og fra alle kanter i landet. Vi har fått veldig mange henvisninger, sier Clausen.
Å bruke et legemiddel til noe annet enn det opprinnelig er godkjent for er lovlig og kalles «off label».
– For meg personlig så betyr det at jeg tar på meg ansvaret for alt som går bra og alt som går gærent. Så enkelt er det. For det er ingen overordnede myndigheter som jeg kan lene meg på. Jeg tar en risiko. Det er prisen å betale for å finne fram nye veier.
– Hvordan er det?
– Dette kjennes riktig. Det er sånn det skal være. Du får ingenting gratis, sier Clausen til TV 2.
– Sprengt kapasitet
Det er hovedsakelig pasienter med såkalt behandlingsresistent depresjon som kvalifiserer til å få ketamin-behandling ved sykehuset i Moss. Det betyr at pasientene må ha prøvd flere ulike medikamentelle behandlinger tidligere uten effekt.
Siden oppstart høsten 2020 har sykehuset hatt 510 henvisninger, men kun om lag 200 har så langt fått behandling. Koordinator ved ketamin-enheten ved DPS-Moss, Kari Karidatter Johannessen, forteller om en voldsom pågang.
– Kapasiteten har til tider vært sprengt. Ventetiden var på det lengste ni måneder. Det er ikke forsvarlig å ha en så lang ventetid for pasienter med alvorlig depresjon og selvmordstanker, sier Johannessen.
Innførte inntaksstopp
På grunn av den store pågangen, måtte DPS-Moss stenge inntaket for nye pasienter i mars i år.
– Vi måtte omstrukturere tilbudet vårt, for å kunne gi behandlingen på en forsvarlig måte, sier Johannessen.
Inntaket åpnet opp igjen i oktober, og nå er ventetiden på fire til seks uker fra henvisning til videosamtale, sier hun.
Men Johannessen frykter at ventetiden vil øke betraktelig fremover.
– Jo mer kjent behandlingen blir, desto høyere vil sannsynligvis etterspørselen bli. Vi er jo tross alt de eneste som tilbyr dette offentlig, sier Johannessen.
Hun håper flere sykehus i Norge tar i bruk ketamin-behandling.
– Jeg håper at fokuset behandlingen får vil motivere andre sykehus til å ta det i bruk. Det er veldig høy etterspørsel etter dette, og folk bør unngå å måtte reise langt for å få det, sier hun.
Fare for misbruk
Leder for Norsk Psykiatrisk Forening, Lars Lien, sier fagmiljøene i Norge er åpne for ketamin-behandling for depresjon og selvmordstanker.
– Det er en åpen skepsis i Norge. Jeg er glad for at det gjøres mange studier som viser flere positive effekter, sier Lien.
Men det er fremdeles en del usikkerhet rundt behandlingen, forklarer han.
– Det er to ting. Vi vet for lite om hvor lenge effekten varer etter behandlingen, og vi mangler kunnskap om faren for misbruk, sier Lien.
Han trekker frem andre behandlinger der pasienter har blitt misbrukere etter endt behandling. Som behandlinger med sterke smertedempende medisiner.
– Ketamin har en ruseffekt. Det ligger alltid en fare for at alle stoffer med en euforisk evne kan bli misbrukt senere. Derfor er det viktig å gjøre gode undersøkelser før man gir dette til pasienter, sier Lien.
Frykter frislipp
Lien tror ikke pasientene ved DPS Moss blir avhengige, siden ketamin-behandlingen blir gjort under kontrollerte forhold.
– De har strenge rutiner og inntaksregler. Der et av kravene er at pasienter ikke kan ha hatt rusproblemer tidligere. Men jeg frykter at faren for misbruk kan oppstå om man ikke holder igjen litt, sier Lien.
I dag finnes det også flere private klinikker som tilbyr ketamin-behandling mot depresjon. Lien frykter at et frislipp av tilbudet vil føre til at behandlingen vil miste kredibilitet.
– Andre steder kan starte opp, men det er viktig at det gjøres på en ordentlig måte der man vurderer alle sidene ved behandlingen og evaluerer effekten, slik at det ikke gjøres i en «cowboy-stil», sier Lien.
Tror på godkjenning
Ketamin er foreløpig ikke godkjent i Norge til bruk mot depresjon og selvmordstanker. Sykehuset Østfold og andre private klinikker gir dermed denne behandlingen til pasientene sine «off-label».
Det vil si at legemiddelet brukes i en annen sammenheng enn det det er opprinnelig godkjent for. Dette er helt lovlig, men innebærer at det er den behandlende legen som tar på seg ansvaret.
Det er derfor knyttet stor spenning til om ketamin-behandling mot depresjon blir formelt godkjent i Norge. Lien tror bare det er spørsmål om tid.
– Jeg tror det kommer. Vi ser at det har en effekt på den akutte fasen, det er en viktig fase. Hele poenget er å finne helt klare indikasjonsområder og at vi forholder oss til det vi har kunnskap om, sier Lien.