P-STAV PÅ AVVEIE: Stine Färber fikk satt inn P-stav for dypt i armen. Den har vist seg svært vanskelig å fjerne. Der hun peker var der den ble satt inn. Arret til venstre er der de prøvde å ta den ut. Foto: Petter Sørum -Johansen / TV 2
P-STAV PÅ AVVEIE: Stine Färber fikk satt inn P-stav for dypt i armen. Den har vist seg svært vanskelig å fjerne. Der hun peker var der den ble satt inn. Arret til venstre er der de prøvde å ta den ut. Foto: Petter Sørum -Johansen / TV 2

P-staven forsvant i kroppen - må operere den ut

Stine Färber satte inn p-stav i 2019. Den ble satt for dypt, og må opereres ut. Rikshospitalet sier de får slike henvisninger ukentlig.

For Stine Färber ble p-staven et hormonelt mareritt. Hun merket store humørsvingninger og begynte å slite psykisk som følge av bivirkningene fra prevensjonsmidlet.

– Jeg prøvde å få den ut i mars. De fikk den ikke ut for de fant den ikke. Jeg ble henvist videre til sykehuset, på poliklinikken der, de fant den heller ikke, forteller Färber til TV 2.

P-STAV: En p-stav er ikke særlig stor, og er omtrent på samme størrelse som en fyrstikk. Foto: Sverre Saabye / TV 2
P-STAV: En p-stav er ikke særlig stor, og er omtrent på samme størrelse som en fyrstikk. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Til slutt måtte hun ta røntgen for å finne ut hvor p-staven befant seg. Der fikk hun beskjed om at den må opereres ut kirurgisk for å ikke ødelegge nerver i armen.

– Den har blitt satt for dypt inn i armen. Den skal ligge rett under huden.

LEI: Stine Färber sliter med psykiske bivirkninger av p-staven. Hun må vente helt til november før hun får ta den ut. Foto: Petter Sørum -Johansen / TV 2
LEI: Stine Färber sliter med psykiske bivirkninger av p-staven. Hun må vente helt til november før hun får ta den ut. Foto: Petter Sørum -Johansen / TV 2

Når man har tatt p-stav, skal man kunne kjenne den hvis man tar utenpå huden. Det har hun aldri gjort.

– Visste du at dette kunne skje før du satte inn p-staven?

– Nei, det gjorde jeg ikke.

Fakta: Om p-stav

  • P-stav er et hormonelt prevensjonsmiddel som settes inn under huden på innsiden av overarmen, og varer i tre år.
  • P-staven er en tynn. myk og bøyelig stav av plast som inneholder en variant av det kvinnelige kjønnshormonet gestagen.
  • Staven er cirka fire centimeter lang og to millimeter bred, omtrent så tjukk som en fyrstikk.
  • P-stav er et av de sikreste prevensjonsmiddelet som finnes.
  • De vanligste bivirkningene av p-stav er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, humørsvingninger, kviser, fet hud, fett hår og mindre sexlyst.

Kilde: Sex og samfunn

Dobbel dose prevensjon

I tillegg til de psykiske bivirkningene, har Stine slitt med store blødninger. Derfor måtte hun begynne på p-piller i tillegg til p-staven.

Nå går hun altså på dobbel dose med hormonell prevensjon.

– Jeg har det ikke bra om dagen. Det kan man trygt si.

Färber har fått time til dagkirurg i november. Det betyr at hele prosessen med å få ut p-staven vil ta åtte måneder.

– Jeg har veldig lyst til å få den ut snart. Jeg synes det er veldig lenge til november.

PREVENSJON: P-stav er et mye brukt prevensjonsmiddel. Det blir satt inn omlag 30 000 p-staver i året. Foto: Sverre Saabye / TV 2
PREVENSJON: P-stav er et mye brukt prevensjonsmiddel. Det blir satt inn omlag 30 000 p-staver i året. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Färber forteller at hun fikk lite informasjon om de ulike bivirkningene før hun satte inn p-staven.

– Jeg kan faktisk ikke huske å ha fått beskjed om noen ting. Du burde jo virkelig få beskjed om det, for man kan få ganske fæle bivirkninger. I hvert fall med psyken da. Jeg visste ikke at det kunne gå så hardt utover det.

Operer ut ukentlig

På Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i Oslo møter TV 2 Rasmus Dehli Thorkildsen, overlege ved seksjon for overekstremitets- og mikrokirurgi, som er en underavdeling i ortopedisk avdeling.

Dehli Thorkildsen kan fortelle at de har fått en økning i antall henvendelser, og at de opererer ut p-staver en til to ganger i uka.

KIRURG: Rasmus Dehli Thorkildsen ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og kollegaene operer ut p-staver ukentlig. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2
KIRURG: Rasmus Dehli Thorkildsen ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og kollegaene operer ut p-staver ukentlig. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2

– Mange forteller at de har vært en kasteball i systemet. De har vært i flere instanser, og ingen har følt seg komfortabel med å fjerne staven.

Kirurgen sier at mange har gått lenge og ventet på å få staven ut.

– Så har nok mange av dem ikke vært klar over at det kan være vanskelig å fjerne en p-stav.

Dehli Thorkildsen poengterer dog at å ta ut p-stav som oftest går greit.

Undrer seg over plasseringen

Rasmus Dehli Thorkildsen har i samarbeid med kollegaer skrevet en artikkel i Tidsskriftet, der de lufter ideen om at p-staven burde vært plassert et annet sted i kroppen enn i akkurat overarmen.

– Du plasserer den akkurat i et området hvor det er mange viktige nerver og karr. Hvis de skades kan det få alvorlige konsekvenser for pasientene, sier han til TV 2.

NERVER OG KARR: Overlegen sier at p-staven settes i et område med mange viktige nerver i armen. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2
NERVER OG KARR: Overlegen sier at p-staven settes i et område med mange viktige nerver i armen. Foto: Ole Thomas Halvorsen / TV 2

– Vi har tenkt at den kunne vært plassert nede på magen eller på låret. I prinsippet kan den plasseres overalt.

I artikkelen anbefalte Dehli Thorkildsen og kollegaene å henvise pasienter med dyp p-stav videre til ortopedisk avdeling på grunn av risikoen for å ødelegge nerver og karr i armen.

I dag er bruken for p-stav bare godkjent for innsetting i overarmen.

Opplyser ikke om risikoen

Sex og samfunn i Oslo er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse. I tillegg til å tilby ulik behandling til pasienter, driver de også med opplæring på området ved de fleste universiteter og høyskoler i landet.

Selv om Rikshospitalet kan fortelle at de får flere henvendelser, ser Sex og samfunn disse tilfellene sjeldnere.

– Vi håper jo at det er et resultat av bedre opplæring og informasjon til de som setter p-stav, sier gynekolog ved Sex og samfunn Siri Kløkstad til TV 2.

SEX OG SAMFUNN: Gynekolog Siri Kløkstad sier at dersom p-staven sitter for dypt, er den rett og slett satt inn feil. Foto: Marte Christensen / TV 2
SEX OG SAMFUNN: Gynekolog Siri Kløkstad sier at dersom p-staven sitter for dypt, er den rett og slett satt inn feil. Foto: Marte Christensen / TV 2

Kløkstad forteller at Sex og samfunn bare har henvist to personer videre til Oslo universitetssykehus det siste året.

– Men her hos oss fjerner vi ganske dype p-staver, fordi vi har veldig mye erfaring og vi gjør det veldig ofte. De aller dypeste p-stavene, som må undersøkes med røntgen i forkant, er de som henvises videre fra oss.

– Får man nok informasjon om risikoen for at man kan ende opp med å operere ut p-staven på forhånd?

– Jeg kan bare snakke ut i fra vår klinikk, men vi snakker ikke så mye med pasientene våre om det. Det er nok en sånn helsepolitikk vi har i Norge, at vi informerer om de vanligste bivirkningene og komplikasjonene rundt en medisinsk prosedyre. Men vi kunne kanskje informert mer? Det er jo så sjeldent dette skjer.

TRYGT: P-stav er en trygg prevensjonsmetode, sier Siri Kløkstad ved Sex og samfunn i Oslo. Foto: Marte Christensen / TV 2
TRYGT: P-stav er en trygg prevensjonsmetode, sier Siri Kløkstad ved Sex og samfunn i Oslo. Foto: Marte Christensen / TV 2

Kløkstad understreker at p-stav er en god prevensjonsmetode som er helt trygt.

– Langtidsvirkende prevensjon er noe av den beste prevensjonen som er. Den er absolutt sikrest, i tillegg til spiral. Den er enkel å sette inn, og relativt enkel å fjerne. Selv om man er uheldig og den blir plassert litt galt, så er det helt trygt, sier hun til TV 2.

Få feilplasseringer er rapportert

Ingrid Aas, overlege ved Statens legemiddelverk, sier til TV 2 at i løpet av de 20 årene p-staven har vært på markedet, har dette blitt rapportert inn 40 ganger.

– Kan det finnes mørketall?

– Ja, selvfølgelig. Det er et spontanrapporteringssystem, så vi er avhengig at enten pasient, lege eller legemiddelfirmaet melder det inn til oss.

ANBEFALER P-STAV: Ingrid Aas, overlege ved Statens Legemiddelverk, sier at p-stav er et godt prevensjonsmiddel som passer for de aller fleste kvinner. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
ANBEFALER P-STAV: Ingrid Aas, overlege ved Statens Legemiddelverk, sier at p-stav er et godt prevensjonsmiddel som passer for de aller fleste kvinner. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Statens legemiddelverk sendte et brev til landets helsepersonell i 2020 med oppdaterte rutiner på hvordan p-staver skal settes inn, og informerte om risikoen for at den kunne vandre.

Aas kommer med en oppfordring til dem som bruker prevensjonsmiddelet.

– Vi oppfordrer kvinner som bruker p-stav til å regelmessig kjenne etter om den er på plass, og ta kontakt med lege hvis de ikke kjenner den lengre.

– Man ser at hun sliter

Hjemme i Hønefoss får Stine Färber god støtte fra foreldrene sine. Pappa, Morten Färber, forteller at Stine har forandret seg mye av bivirkningene.

– Vi som står på sidelinja merker hvor store forandringer som har skjedd med Stine. Hun går jo på dobbel prevensjon nå, og man ser at hun sliter.

STØTTE: Stine har hatt god støtte i familien sin. Her med pappa Morten og mor Hilde Färber. Foto: Petter Sørum -Johansen / TV 2
STØTTE: Stine har hatt god støtte i familien sin. Her med pappa Morten og mor Hilde Färber. Foto: Petter Sørum -Johansen / TV 2

Han forteller at p-staven ikke bare påvirker Stine, men hele familien.

– Hun har noen søsken som har fått gjennomgå. De har vært perlevenner hele tiden, så man ser hva det gjør med hele familiesituasjonen faktisk. Vi ser jo at Stine ikke ønsker å være sånn, sier far Färber.

Hadde Stine hatt valget på nytt, er hun klar på hva hun ikke hadde gjort.

– Jeg hadde ikke valgt p-stav igjen.

Mer innhold fra TV 2