Over tusen ganger mer mikroplast i by enn i forurenset fjord
Mange tenker kanskje at de største plastproblemene er i havet, men en ny studie viser at forsøplingen er verst i byene og i levemiljøet vårt. Nå varsler Bergen kommune tiltak.
– Her! På dette punktet fant vi mest mikroplast i hele bybildet, sier seniorforsker Marte Haave i NORCE, og peker på gatekrysset mellom godsterminalen og bystasjonen i Bergen.
I fire år har forskere ved instituttet spadd i støvmasser fra kostebiler, lett under kumlokk, sjekket veikanter og tatt prøver fra lekeplasser, kunstgressbaner, avløp og luftmålingsstasjoner.
Nå kan TV 2 fortelle om funnene i denne rapporten, og de lover ikke godt for de som ønsker en renest mulig hverdag.

– Utrolige mengder
– Et av de viktigste funnene er at utrolig store mengder mikroplast havner i bygatene, sier Haave.
HER kan du lese NORCE-rapporten i sin helhet.
– I gjennomsnitt har vi målt over tusen ganger høyere konsentrasjon av mikroplast i bergensgatene enn de høyeste nivåene målt på bunnen av en urban fjord i Norge.
Disse fjordfunnene ble gjort i den innerste delen av Boknafjorden nær Sandnes. Metodene som ble brukt, var tilsvarende de i NORCE-studien.
I fjorden ble det funnet 0,495 milligram mikroplast per kilo tørrstoff (mg/kg ts), mens i bygatene var gjennomsnittet ca 500 milligram/kg ts.

Det tilsvarer altså tusen ganger mer mikroplast.
Tørrstoff er betegnelsen på massen som blir igjen etter at vannet er borte.
I sandfang ved bystasjonen i Bergen ble det derimot funnet hele 729 mg/kg ts, og i gatestøvet ble det funnet 667mg/kg ts - altså godt over tusen ganger mer enn den høyeste konsentrasjonen i fjorden.
– Dette er dessverre ikke overraskende. Vi har lenge sett at det er mikroplast i bybildet, men nå har vi endelig gode tall på hvor det er mest og hvor plasten kommer fra, sier Haave.
Nå handler det nemlig om hva som er årsaken til forurensingen, og ikke minst hva man kan gjøre for å få bukt med problemet.

Dette skyldes det
Så hvor kommer alt dette mikrosøppelet fra? Ifølge tidligere estimater er landjorden kilde til 80 prosent av all plasten som havner i havet.
At folk kaster fra seg emballasje og annet boss i det fri er viden kjent, men rapporten trekker særlig frem trafikk og ferdsel som en årsak til forsøplingen i byene.

Dette vet forskerne fordi de ser hvilke materialer mikroplasten er laget av.
Ofte er det matemballasje og plastflasker, i tillegg til et dominerende bidrag fra bildekk.
Bergen = verden
Forskningsprosjektet har fått kortnavnet «Urban mikroplast», og er gjennomført i samarbeid med Bergen kommune. Regionalt Forskningsfond har bidratt med finansiering.
– Selv om partiklene er små, er mikroplast et stort problem. Vi ser det ikke i det daglige, og dermed går det under radaren. Derfor var det viktig for kommunen å få til et samarbeid med forskerne, slik at vi kan bringe problemet frem i lyset og finne løsninger, sier miljøkoordinator i bymiljøetaten, Kristin Saugestad Hatlen.
Selv om forskerne har avgrenset prøveområdene til en by og en fjord i Norge, sier Haave at resultatene antagelig er fullt overførbare til alle andre byer både nasjonalt og internasjonalt.
– Det som er spesielt med Bergen, er at det kanskje regner mer her enn i andre byer. Det fører til at mikroplasten sannsynligvis vaskes fortere ut i sjøen enn andre steder. Hadde det vært tørrere og varmere, hadde det vært enda mer mikroplast i gatestøvet, sier hun.

Dermed kan man bare tenke seg situasjonen i sydligere europeiske byer.
Tidligere har det blitt gjort mange studier på mikroplast i avløp og kloakk, men denne nye NORCE-rapporten er unik fordi den tar for seg helheten i bybildet, også gater, avløp, og lite trafikkerte områder.
Dette gir et helhetlig bilde på mengder og spredning, og både kommunen og forskerne håper dette gjør at man kan ta tak i årsaker og sette inn tiltak der det monner.
– Ser ut som sand
I praten med TV 2, fisker seniorforsker Haave opp noen små glass fra sekken.
I glassene har hun plast og mikroplast av ulik type og størrelse. Et av dem inneholder hele gjenstander som ennå ikke blitt knust til mikroplast.
Et annet glass inneholder små partikler fra bildekk, mens det fjerde har noe som ligner på ren sand.
– Det ser ut som sand, ja, men dette er altså plast. Dette er tatt ut fra kostemasser her i sentrum, sier Haave.

– Hvor liten kan mikroplasten egentlig bli?
– En nyere definisjon er at alt under 1 millimeter er definert som mikroplast, fordi under 1 mm er den metriske enheten mikrometer - altså tusendels millimeter. I enda mindre form måler man det som nanoplast.
Konsekvenser?
Dermed skjønner vi at det er mye mikroplast rundt oss og at partiklene er små, men hvor alvorlig er dette for oss mennesker?
– Det kommer stadig flere studier på effekten av mikroplast i mennesker og dyr. Vi kan trøste oss med at virkningene er subtile, men plasten inneholder masse kjemikalier som ikke hører hjemme i kroppene våre, sier NORCE-forskeren og fortsetter:
– Derfor er det lurt å være før var, og jobbe for å forhindre utbredelsen av mikroplast før forskningen en gang viser at stoffene har en utvetydig effekt på oss.

Vil løse problemet
Målet er å stoppe mikroplasten allerede i bykjernen, før den blir videre spredd i naturen.
– Mikroplast ble også funnet i finstøv i luften ved veiene, og kan dermed pustes inn. Hva dette betyr for folkehelsen vet vi derimot ikke, sier Haave.

Nå ønsker Bergen kommune å sette inn spesielle tiltak for å koste de mest trafikkerte områdene.
– Dette blir veldig viktig for oss, og vi er allerede i gang med flere tiltak. Hvis vi kan øke kostingen i de mest trafikkerte områdene, tror vi at vi kan stoppe mye av spredningen av spesielt dekkpartikler, sier miljøkoordinator Hatlen.
I tillegg tror kommunen en videreutvikling av det underjordiske bossnettet vil redusere problemet med overfylte bosspann, som igjen fører til mindre forsøpling og dannelse av mikroplast.
– Nå har vi resultatene fra studien på bordet, og da må vi se hvordan vi mest mulig effektivt kan gjøre noe med problemet. Noen av tiltakene er lavthengende, mens andre er mer krevende, sier hun.