Oppsiktsvekkende tall: – Rokker ved tilliten

– Dette er et problem som ikke kan løses av én politiker eller ett departement alene. Disse undersøkelsene viser at det er utfordringer på flere områder.

Det sier daglig leder i Forskningsstiftelsen Fafo, Tone Fløtten.

Torsdag presenterer de rapporten «Mathjelp på dugnad».

Den slår fast det mange frivillige organisasjoner har meldt om i lengre tid: etterspørselen etter mathjelp øker.

Det er også en endring i hvem som mottar denne hjelpen.

To tredjedeler rapporterer om økning

Undersøkelsene er gjort på oppdrag for NAV, og Fafo har kartlagt både hvilke organisasjoner som deler ut matposer eller matkasser, og hvem det er som mottar denne maten.

Den viser både en økning i andelen som mottar mathjelp, og en endring i hvem som oppsøker hjelpen.

163 av matutdelingene i undersøkelsen har registrert antall personer som hentet mat både i november 2022 og i mai 2023. To tredeler av dem har hatt en økning i antall mottakere.

Ny type fattigdom

Av de som mottar mathjelp er det en stor andel som deler særtrekkene til grupper med stor fattigdomsrisiko. Dette er for eksempel folk som står utenfor arbeidslivet, eller som har en ikke-norsk bakgrunn.

Men disse gruppene er ikke alene.

– De som deler ut mat forteller at det er nye grupper som oppsøker dem, fortsetter Fløtten i Fafo.

Mer enn halvparten av matutdelingene som har deltatt i undersøkelsen, har registrert en endring i hvem som henter mat de siste årene.

«Det grunn til å være oppmerksom på om det er i ferd med å vokse fram en ny type fattigdom», står det i rapporten.

– Oppsiktsvekkende

– Det finnes også en del som har en relasjon til arbeidslivet. 14 prosent oppga å enten ha en deltidsstilling, heltidsstilling eller noe jobb innimellom. Det er også en del par med barn. Det er litt uventet, forteller Fafo-lederen.

Det er spesielt en ting hun ønsker å trekke fram fra denne delen av rapporten.

– At halvparten av de som mottar mathjelp har barn, er oppsiktsvekkende. I Norge er man opptatt av å redusere barnefattigdom, at fattigdom ikke skal gå i arv. At så mange som står i disse matkøene har barn, er alvorlig,

Det er ikke tvil om at matkøene synliggjør den norske fattigdommen, slår rapporten fast.

– I Norge har vi en velferdsstat som skal sikre de nødvendige livsoppholdsgodene, som tak over hodet og mat på bordet. Men det at det er en så stor økning i andelen av folk som ha behov for mathjelp, kan tyde på at det i det norske samfunnet har oppstått lommer av absolutt fattigdom.

Kan svekke tilliten

Mange av de som henter mat får også hjelp fra NAV. Men i rapporten kommer det også fram at mange av de som mottar mathjelp vegrer seg for å gå til NAV og be om hjelp. De oppgir flere ulike grunner til dette.

Dette kan svekke tilliten til den norske velferdsstaten, advarer Fafo-lederen.

– Mange forteller at de ikke synes de får den hjelpen de trenger. Det sier noe om at tilliten er svekket.

De økende matkøene, og oppmerksomheten dette får, kan også gjøre noe med hele folks oppfatning av velferdsstaten.

– Tilliten er generelt høy i Norge, men vi må være oppmerksomme på at dette kan rokke ved tilliten til velferdsstatens evne til å bistå de svakeste i samfunnet.

Ulike utfordringer

Rapporten gir ingen konklusjoner, men peker på flere ulike faktorer og politikkområder. Det er en del fellesnevnere blant mottakerne.

– Mange har relasjoner til arbeidslivet. Kanskje man må se på arbeidsmarkedets inkluderingsevne, få flere i jobb, sier Fløtten.

At hele tre fjerdedeler har innvandringsbakgrunn, kan tyde på at man bør ta grep i integreringspolitikken. Det samme gjelder bolig og stønadsnivået. To tredjedeler mottar en offentlig inntektssikringsordning, en like stor andel leier bolig.

– Dette viser at det kreves samarbeid, mellom politikkområder, og mellom offentlig og frivillig sektor, for å endre situasjonen, fortsetter Fafo-lederen.