Omtaler situasjonen som ekstrem: – Ikke alle steder vi bør bygge opp igjen

Ingen som lever i dag har opplevd flommer på samme nivå som enkelte steder på Østlandet onsdag. Ekspertene mener vi er dårlig forberedt på ekstremværet.

OVERSVØMT: Dronebilder viser omfanget av oversvømmelsene i Nesbyen etter ekstremværet «Hans». Foto: Tore Haraldset
OVERSVØMT: Dronebilder viser omfanget av oversvømmelsene i Nesbyen etter ekstremværet «Hans». Foto: Tore Haraldset

Ekstremværet «Hans» har ført til at 17 av målestasjonene på Østlandet har vært over nivået for 50-årsflom onsdag. Ødeleggelsene er store flere steder.

I Hønefoss blir flommen regnet for å være på et såkalt 500-årsnivå, ifølge NVE. Det tilsier at ingen i live i dag har opplevd noe lignende.

Bilder fra Nesbyen viser at store deler av sentrum er oversvømt. Der blir omfanget beskrevet som en 100-årsflom.

Oddbjørn Bruland er professor i Vassdragsteknikk ved NTNU. Han beskriver situasjonen på Østlandet nå som ekstrem.

– Det er bare å gå inn på trafikkmeldingene å se – aldri har jeg opplevd at veiene er stengt så mange steder i landet på grunn av vann og skred. Dette er sjeldent og ekstremt, sier Bruland til TV 2.

Les også: Latterliggjør været på Østlandet: – En helt vanlig mandag

Ikke dimensjonert

Bruland er også tydelig på at Østlandet ikke er dimensjonert for denne typen enorme vannmengder.

– Når bruer og infrastruktur bygges så ser man på vanlig nedbør i området og legger på 40 prosent. På Vestlandet er det for eksempel dimensjonert for helt andre nedbørsmengder, sier han.

Han understreker at nordmenn bygger mange steder i nærheten av vassdrag der det ikke er klokt å bygge.

– Det er ikke alle steder som nå opplever ødeleggelse, som bør bygges opp igjen. Vi må tenke klokt rundt hvor vi bygger og hvor vi sikrer. Det er ikke alltid vi tenker så smart, sier han.

Professoren får støtte av kollega Tone Merete Muthanna, som er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

– Det er mange bebygde strøk langs elver og vassdrag der man ikke hadde valgt å bygge i dag, gitt den kunnskapen vi har om klimaendringene vi står i, sier hun.

Ikke godt nok forberedt

Klimaendringene gjør nemlig at ekstreme værhendelser vil komme oftere, og at det som tidligere var en 100-årshendelse kommer til å skje i kortere intervaller, ifølge Muthanna.

Professoren forklarer at det derfor blir stadig viktigere å ha gode flomveier som sørger for at vannet går trygt tilbake til havet, og at man i større grad tenker over hva som skjer når infrastrukturen blir overbelastet med vann.

– Der har kommunene en veldig stor utfordring, samtidig som det er et nasjonalt problem. Det er helt klart at vi ikke er godt nok forberedt, sier hun.

500-ÅRSFLOM: Storelva renner over sine bredder i Hønefoss sentrum. Foto: Annika Byrde / NTB
500-ÅRSFLOM: Storelva renner over sine bredder i Hønefoss sentrum. Foto: Annika Byrde / NTB

– Det er vanskelig å bygge flomveier, fordi vi har bygget hus der det er for lite plass mellom elva og bebyggelsen, legger professoren til.

Oddbjørn Bruland sier fellesskapet de neste årene nok må ta mange vurderinger rundt hvor det skal prioriteres å sikre infrastruktur.

– Flere steder blir man nok stående med dilemmaet; skal man bruke en milliard på å reparere skaden etter ødeleggelser, eller skal vi bedre sikre det vi har? Her tror jeg det vil bli et enormt behov for kompetanse framover, og mange arbeidsplasser, sier han.