– Om kokken kutter seg i fingeren eller vi kræsjer med et tankskip, det er jeg som har ansvaret

– Jeg vil bare ha sagt det høyt og tydelig - det er jeg som har ansvaret for alt som skjer på den båten, sier Preben Ottesen.

Han var skipssjef og øverstkommanderende da KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS, 8. november 2018.

Ottesen lå i lugaren og sov da ulykken skjedde midt på natten, kl. 04.01 for over fire år siden.

Da sammenstøtet skjedde, ble han kastet ut av køya.

– Jeg tok meg selv i å rope «nei», og ble først redd fordi jeg skjønte det var sinnssykt alvorlig. Deretter kom adrenalinrushet, og da våkner du kjapt.

– Sliter med å akseptere

På broen sto en den gang 29 år gammel mann som hadde blitt klarert for vaktsjef-tjeneste rundt åtte måneder før.

Selv om vaktsjefen hadde styringen på broen under sammenstøtet, understreker Ottesen at det er han er ansvarlig for absolutt alt.

– Hvis kokken skjærer seg i fingeren eller båten kræsjer med et tankskip, det er jeg som har ansvaret. Skal jeg være helt ærlig så sliter jeg med å akseptere at han (tiltalte journ. anm) sitter der, og jeg sitter her, sier Ottesen.

– Men hva hvis noen på din vakt navigerer feil? Hva hvis vaktsjefen gjør noe du ikke er enig med? spør aktor Magne Kvamme Sylta.

– Det er slikt som ikke skal skje. Jeg har tenkt på dette så mange ganger - hva kunne jeg gjort annerledes? sier Ottesen.

«Grillet» av sjefene

I retten avviste skipssjefen at tiltalte, som nå har blitt 33 år, ikke var kompetent nok til å føre Helge Ingstad.

– Jeg opplevde ham som veldig dyktig. Det var også en av grunnene til at jeg gav ham stillingen som navigasjonsoffiser. Han var en flink fyr jeg stolte på, sier Ottesen i retten.

Han sier tiltalte gjennomgikk tøffe kurs og en opplæring som endte med en muntlig eksamen, der skipssjefen med egne ord beskrev det som at vedkommende ble «grillet» av sjefene på fregatten.

– Det er et bredt spekter av ting man skal kunne. Alt fra havarisituasjoner til søk og redning, full krig, sonar og navigasjonstekniske ting.

– Kjenne på ansvaret

Når en vaktsjef blir klarert, pleide Ottesen å annonsere dette på en høytidelig måte over høyttaleranlegget, med skriftlig erklæring til ledelsen i Sjøforsvaret om at vedkommende er godkjent.

– Når man er klarert - betyr det at man er fritatt fra sjefens blikk? spør aktor.

– Nei, ikke i det hele tatt. Likevel er det viktig at vaktsjefen får være på bro mutters alene. Det er viktig at vedkommende får kjenne på det vanvittige ansvaret og at man nå ikke har noen å støtte seg på, sier Ottesen.

Han sammenligner det med nylig godkjente sjåfører som får kjøre bil alene for første gang.

Roser dagens kadetter

Skipssjefen avviser plent at vaktsjefen ble klarert for raskt.

– Jeg har hørt at noen har argumentert med dette, men jeg er uenig. Kadettene som har kommet ut fra sjøkrigsskolen de siste 10 årene er mye flinkere navigatører enn gjengen min som ble uteksaminert på 90-tallet.

Han begrunner det med at sjøkrigsskolen har fått vanvittig gode simulatorer som gir mer mengdetrening.

I tillegg har digitaliseringen gitt helt nye muligheter for opplæring.

– De tar ting kjappere grunnet overgangen fra papir til elektroniske kart, og manuell til digital radar. Mens vi satt og plottet med fettstift, kan man nå bare klikke på radartrekk for å få dataen man trenger, sier Ottesen.

– Hårreisende

Aktor spør så inngående om selve Hjeltefjorden. Ottesen beskriver fjorden som stor, oversiktlig og bred.

Vanligvis velger nordgående fartøy styrbord side av fjorden - altså høyresiden akkurat som med bilveien.

Sola TS valgte derimot babord side, noe skipssjefen ikke var klar over.

– Hvis det pleier å gå tankskip ut fra Stureterminalen på babord side, så er det jo hårreisende. Hvis det ikke står i kartet og sture ikke informerer alle som går der, så syns jeg det er veldig rart, sier Ottesen.

Aktor Sylta spør så om skipssjefen tenker at det er mindre farlig hvis tankskipet først skal gå på tvers av fjorden og legge seg på styrbord side.

– Jeg har aldri jobbet på et slikt skip, men hvis de har så hastverk at de ikke kan vente til farvannet er åpent så er det... ja.

Glemte å plotte Ingstad

Angående radiokommunikasjonen, reagerer skipssjefen på praksisen til trafikksentralen på Fedje.

Tidligere i rettssaken kom det frem at Fedje VTS hadde glemt å plotte radarekkoet til fregatten.

Ingstad seilte med såkalt passiv AIS, noe som gjorde at de ikke dukket opp i andre sine kartinstrumenter.

Dette er en mulighet fregatten har for å seile taktisk uten å bli oppdaget.

Hvis trafikksentralen hadde plottet Ingstad da de kom inn i deres farvann, kunne alarmene slått ut hos Fedje VTS da det ble fare på ferde. Dette skjedde aldri.

– Skjønner ikke vitsen

– Det at de ikke målfulgte Ingstad - hva tenker du om det? spør tiltaltes forsvarer Christian Lundin.

– Jeg synes det er helt rart, og ble veldig overrasket da jeg leste om det. Hvis navigatører som ferdes i Hjeltefjorden ikke kan forvente mer støtte fra Fedje VTS enn de gav den kvelden der, så skjønner jeg ikke vitsen med dem, sier Ottesen.

For ordens skyld - TV 2 har tidligere forspurt både Kystverket og ledelsen ved trafikksentralen om kommentar til kritikken om radiokommunikasjonen den natten. Det har de valgt å ikke kommentere under rettssaken.