Økonomer tror rentetoppen kan bli lavere
Det betyr imidlertid ikke at utlånsrentene holdes i ro, advarer økonomene.
Skjelvende finansmarkeder, oljeprisnedgang og svakere kronekurs har igjen skutt usikkerheten til værs.
Etter at den amerikanske nisjebanken Silicon Valley Bank (SVB) kollapset, og kriserammede Credit Suisse med et nødskrik ble hjulpet av sveitsiske myndigheter, settes søkelyset nå på sentralbankene.
Skal renten heves like aggressivt og raskt, eller må sentralbankene tråkke på bremsen?
Mer forsiktige
I tiden opp mot bankkrisene økte forventningene til at renten skulle enda høyere enn det som tidligere var varslet.
Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, er mer avmålt til om Norges Bank vil signalisere nye kraftige, og raske rentehevinger.
– Jeg tror det som skjer nå øker sannsynligheten for at Norges Bank holder seg til en gradvis innstramming, sier Jullum.
Sjeføkonomen viser til hvordan sentralbanken i fjor hevet renten dobbelt, tre ganger på rad, før den gikk over til et par normale rentehevinger, og til slutt at den valgte å holde renten i ro i januar.
– Man kunne tro at de ville være mer aggressive, men med den uroen som er nå er det kanskje best å legge opp til en mer forsiktig oppgang.
– Boliglånsrentene vil stige
Videre tror Jullum at Norges Bank vil signalisere én til to rentehevinger til, ved rentemøtet i neste uke. Også rentestrateg Lars Mouland i Nordea tror vi har flere rentehevinger i sikte.
Økonomene minner om at prisveksten fremdeles er høy, arbeidsledigheten er lav, samtidig som det er utsikter til et sterkt lønnsoppgjør. Det er alle faktorer som taler for høyere rente.
Samtidig tror Mouland at noe kan ha endret seg for Norges Bank etter siste ukes uroligheter i banksektoren.
– Norges Bank trenger kanskje ikke å stramme inn like mye. Nå gir markedet et eget rentepåslag. Det skjer ikke over natten, men hvis dette blir værende, kan det tale for færre rentehevinger, sier Mouland.
Det betyr at utlånsrentene kan gå opp, uten at styringsrenten gjør det.
– På marginen så vi dette, selv med uendret rente fra Norges Bank, gi litt høyere rente på boliglån, sier Mouland.
Forrige uke sa Nordea-kollega Kjetil Olsen at rentetoppen sannsynligvis skulle opp til 3,75 prosent, men at det også kunne bli høyere.
Mouland tror det nå er mulig at rentetoppen kommer på 3,5 prosent, på grunn av rentepåslagene i markedet.
Ikke finanskrise 2.0
– Den store risikoen er at bankene får kalde føtter, og blir mer restriktive med å låne ut penger. Jeg syns det er langt ifra sikkert at det skjer, sier Mouland.
Han mener at situasjonen blant bankene og finansmarkedene er en helt annen enn det den var under finanskrisen i 2008.
– Man tenker at dette er finanskrise 2.0, men jeg tror man skal tenke litt på hvordan banksystemet er skrudd sammen. Den gang var det noe som kom veldig inn fra siden. Denne gangen har myndighetene hatt ganske god kontroll, sier Mouland.
– Flere stygge ting
Videre mener sjeføkonomen at problemene til SVB og Credit Suisse har vært spesifikke for bankene, og ikke er noe man finner i andre større banker.
Dette har blant annet med at de største bankene i USA eksempelvis er mye strengere regulert enn mindre banker som SVB.
Jullum deler Moulands syn. Samtidig utelukker ikke noen av dem at vi kan se flere liknende hendelser i andre banker eller andre deler av finanssektoren.
– Vi skal ikke være for trygge på at det ikke finnes stygge ting her. Kostnaden ved å bremse aktiviteten, den har en effekt på verdsettelsen på verdipapirer, sier Jullum.
Overrasket med dobbeltheving
Torsdag trosset den europeiske sentralbanken (ECB) markedsforventningene og hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng.
– Påvirker det Norges Bank?
– Nei, ikke direkte, det var nok veldig som ventet. Men kronekursen svekket seg ytterligere, det er noe de må ta med i betraktningen, sier Jullum.
– Vil legge litt press på Norges Bank, men tror fortsatt de bare hever med 0,25 prosentenheter, sier Mouland.