Økonomenes tale: Styringsrenta må opp

Torsdag presenterer Norges Bank årets første rentebeslutning.

I desember ble styringsrenten satt opp med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent, etter en enstemmig beslutning fra rentekomiteen. De vurderte det da sannsynlig med renteheving i første kvartal i 2023.

Ekspertene TV 2 har snakket med er ikke i tvil: Renta må opp!

– Den svake kronen er bekymringsverdig, og Norges Bank har rett og slett ikke råd til å henge etter andre sentralbanker, sier seniorøkonom Sara Midtgaard hos Handelsbanken til TV 2.

Hun forventer at renten heves med 0,25 prosentpoeng, men utelukker ikke en dobbelt renteheving på 0,5 prosentpoeng.

Venter nytt rentehopp i sommer

I tillegg til rentebeslutningen, skal Norges Bank legge frem pengepolitisk rapport, hvor de anslår rentebanen fremover.

Handelsbanken forventer at Norges Bank vil legge til rette for renteheving både i 2. og 3. kvartal.

– Vi tror at Norges Bank vil vise en ny rentebane i dag, med en rentetopp på 3,5 prosent. Det innebærer videre renteheving i juni og september, sier Midtgaard.

• Torsdag forrige uke satt den europeiske sentralbanken (ESB) opp renten med 0,5 prosentpoeng for tredje gang på rad. Renten ligger nå på 3 prosent.
• Styringsrenta i USA ligger nå i intervallet 4,75-5 prosent, etter at Federal Reserve justerte renta opp med 0,25 prosentoeng.

En krone i fall

En krone i fall bekymrer også Nordea.

– Det vi er mest spent på, er hvor bekymret Norges Bank er for utviklingen i kronekursen, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til NTB.

For krona står svakt mot dollar, euro og pund; den norske valutaen er faktisk langt mer svekket enn prognosene tilsa.

– Det er det som gjør at vi ikke blir superoverrasket hvis de leverer 50 basispunkter, men tror ikke det. Men det er den veien usikkerheten ligger, sier Olsen.

Vil smitte inn i Norge

Elisabeth Holvik er Sparebank1 sin ekspert på makroøkonomi og renter. Hun deler resonnementet til Midtgaard og Olsen, og venter at Norges Bank hever renten med 0,25 prosentpoeng.

– Det er særlig den svake kronekursen som gjør at det er behov for høyere renter. Siden vi har et underskudd på handelsbalansen, utenom olje på 350 milliard (2022), så betyr det at vi importerer veldig mye av det vi forbruker, forklarer Holvik. Og konstaterer:

– Med en svak krone øker den importerte prisveksten.

Uroen i finansmarkedet etter bankkonkurs i USA og uro i Sveits, gjør at investorer vil kreve høyere rente for å låne penger til banker, ifølge Holvik, og er en uro som vil smitte inn også i Norge.

For å unngå å tape penger vil banker da måtte øke utlånsrentene, sier hun.

– Dermed bidrar uroen i finansmarkedet til å heve rentene i markedet og ut til husholdninger og bedrifter, og dermed virker det på samme måte som en renteøkning og Norges Bank «slipper» å heve styringsrenten like høyt som de ellers måtte for å få den samme innstrammende effekt i økonomien.

Rammer næringen

Renteheving og reallønnsnedgang er noe som merkes hos aktører i flere bransjer, ifølge Virke.

Virkes sjeføkonom Lars E. Haartveit venter en renteøkning på et kvart prosentpoeng torsdag.

– Vi er spent på hva slags rentebane som legges fram i disse urolige tidene. Vi mener det er grunn til å gå forsiktig fram, ikke minst fordi virkningene av tidligere økninger ennå ikke er uttømt, uttaler Haartveit i Virke i en pressemelding.