Arbeidsledighetstall:

– Øker sannsynligheten for rentekutt

Ikke siden august i 2021 har SSB-tallene vært høyere, og lite tyder på at vi har nådd toppen. På lang sikt kan det likevel tolkes som gode nyheter.

ARBEIDSLEDIGHET: Tallet på arbeidsledige er på vei oppover og stopper trolig ikke med det første. Foto: Gorm Kallestad
ARBEIDSLEDIGHET: Tallet på arbeidsledige er på vei oppover og stopper trolig ikke med det første. Foto: Gorm Kallestad

– Det er slik at de er verre enn ventet, men det burde ikke sjokkere noen, sier sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, til TV 2 om mandagens tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

De viser at i januar i år utgjorde de arbeidsledige 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Ikke siden august i 2021 har tallet vært høyere.

Ledigheten på 3,9 prosent tilsvarer 117.000 arbeidsledige personer, som er 2000 flere enn i desember.

– Det er nettopp den veien vi tror at ting er på vei. Vi tror det er på vei til å bli høyere arbeidsledighet, sier sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, til TV 2.

– Kjøler seg ned

Begge to poengterer at tallene fra SSB svinger mye, og forteller at de som økonomer pleier å se på tallene for registret ledighet.

De viser at det i utgangen av januar var 76.700 personer, altså 2,6 prosent av arbeidsstyrken, som er registrert som helt ledige eller arbeidssøkende hos Nav

Et betraktelig lavere tall, som trolig vil øke, men:

– Vi tror den registrerte arbeidsledigheten vil vise en mer forsiktig oppgang, sier Haugland i DNB. 

På rentemøtet i januar besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Det er det høyeste renten har vært siden oktober 2010.

Det må ta en stor del av skylden, for ledighetstallene vi nå ser og kan se fremover, mener sjeføkonom Haugland.

– Temperaturen kjøler seg ned i økonomien, aktiviteten i økonomien vokser lite nå. Den går nesten sideveis og har stagnert. En viktig grunn til det, er selvfølgelig det at renta har økt.

– Rentekutt

Har du lest frem hit og tenker at mandagens tall tegner et dystert bilde av fremtiden, heng med litt til. For det er lys i enden av tunnelen, skal vi tro sjeføkonomene. 

– Dette øker sannsynligheten for at vi får rentekutt til høsten. Det er noen som frykter at vi ikke får rentekutt i det hele tatt, men det er priset inn, og det tallet her bekrefter det, sier Andreassen i Eika.

Den oppfatningen deler Haugland i DNB.

– Det er den viktigste årsaken til at vi forventer rentekutt i høst. Vi forventer det både i september og desember. Det skal sies at vi har blitt mer usikre på, i lys av det som har skjedd i omverdenen, at renten kommer raskt ned. Men det er fortsatt vår prognose at vi får to kutt innen året er omme, sier Haugland og legger til:

– Det er nettopp fordi arbeidsledigheten vil begynne å peke oppover. Da ønsker Norges Bank å lette litt på bremsen, for å unngå at den oppgangen i ledighet blir for stor.