Øker oljepengebruken med 56 milliarder kroner

Nøkkeltallene for revidert nasjonalbudsjett ble kjent klokken 08.00. Først klokken 10.45 kommer detaljene i budsjettet.

I det opprinnelige statsbudsjettet var det lagt opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder kroner. I revidert statsbudsjett vil regjeringen øke oljepengebruken med 56 milliarder kroner, til 372,6 milliarder kroner.

«Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert», skriver regjeringen i en pressemelding.

– Ikke imponerende

Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker i Civita, sier det er som ventet at oljepengebruken øker.

– Med alle de tingene som regjeringen mener at vi trenger penger til, er det kanskje ikke så overraskende at det kom enda mer oljepengebruk, sier hun og trekker fram krigen i Ukraina.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, mener samtidig at den økte oljepengebruken viser at vi sliter med prioriteringene.

– Det er ikke et imponerende budsjett i forhold til balansen i økonomien, sier han.

Andreassen mener budsjettet er med på å dra opp etterspørselen i økonomien, i en tid der det er få ledige ressurser.
Arbeidsledigheten er rekordlav, og samtidig er det mange ledige stillinger.

– Budsjettet bidrar ikke til at renteøkningene blir mindre, sier Andreassen.

Ser eksplosivt ut

– Ved første øyekast ser det eksplosivt ut. Det kan bidra til å øke presset og bidra til at Norges Bank burde øke renta enda mer, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

Han er likevel forsiktig med å slå det helt fast, og trekker fram krigen i Ukraina.

Jullum viser til at en del av den økte oljepengebruken vil gå til Nansenprogrammet, som er regjeringen hjelpepakke til Ukraina.

Penger som brukes i Ukraina, og ikke i Norge vil ikke få effekt på økonomien i Norge, og dermed ikke påvirke rentesettingen til Norges Bank.

Venter at prisveksten skal avta

Regjeringen skriver videre at de venter at prisveksten skal avta gradvis, uten en markant økning i arbeidsledigheten.

I det opprinnelige budsjettet var det lagt opp til at inflasjonen, altså prisveksten, ville være på 2,8 prosent i 2023.

Prisveksten har imidlertid holdt seg høyere enn dette i årets første fire måneder. Fra april i fjor til april i år økte prisveksten med hele 6,4 prosent.

Regjeringen kutter samtidig kraftig i anslaget for BNP-veksten i 2023. BNP-veksten sier noe om aktiviteten i norsk økonomi. I høst la de opp til at den ville være på 2,8 prosent, men i revidert statsbudsjett er den redusert til 1 prosent.

Regjeringen legger opp til en arbeidsledighetsrate på 1,8 prosent i år i revidert nasjonalbudsjett. Det er samme anslag som i fjor høst.

Pensjonistene får mest

Noen av detaljene i revidert statsbudsjett er allerede kjent.

Blant annet skal budsjettvinnerne være pensjonistene. TV 2 er kjent med at regjeringen vil sette av 1,2 milliarder kroner til minstepensjonistene.

Kilder TV 2 har snakket med sier regjeringen også vil øke diettsatsene til langtransportsjåfører og pendlere.Verdien av dette skal være rundt 10.000 kroner i året.