Nytt råd overrasker: – Kan gi mening om fem år

Et utkast til nye kostråd i Norden er sendt på høring. Innholdet overrasker eksperter.

Rapporten bygger på omfattende forskning, og hundrevis av forskere deltar i arbeidet, som er nedsatt av Nordisk ministerråd.

I utkastet anbefaler forskerne at folk bør unngå å drikke alkohol. Det er en betydelig innskjerping på rådene fra tidligere.

Årsaken er de helsemessige konsekvensene alkohol fører til.

Nå som solen endelig er fremme, stiger lysten på en utepils i takt med temperaturen for mange.

– Fjernt fra virkeligheten

Det er først neste år vi får vite om Helsedirektoratet kommer til å stille seg bak rådet, når de norske kostrådene blir oppdatert.

Lege og forsker Torgeir Gilje Lid har sine tvil på om nordmenn vil følge rådet om at man bør vurdere et totalavhold.

– Det er vanskelig å gi helseråd om noe som blir for fjernt fra det folk flest opplever som rimelig og fornuftig, sier Gilje Lid til TV 2.

Han er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.

For mange er alkohol en positiv faktor, sier han. Det er kulturelt forankret og en del av det sosiale livet.

Men følger vi alle råd vi får?

– Farlig å gå ut døra

Tidlig fredag ettermiddag begynte uteserveringen på Colonel Mustard på Alexander Kiellands plass i Oslo å fylle seg opp.

Kompisene Mathias Agdestein Steffensen (27) og Håvard Kværne Hansen (27) koste seg med hver sin halvliter i sola.

– Hvis totalavhold hadde blitt et råd, hadde jeg kanskje tenkt mer over det, sier Steffensen.

– Kanskje hadde jeg redusert inntaket litt, sier Hansen.

Kompisene mener de kunne ha drukket en Munkholm framfor en halvliter med Frydenlund fatøl, men sier alkoholen gir det lille ekstra.

– Det er ikke anbefalt å drikke uansett, men det stopper meg ikke fra å gjøre det. Alt med måte, tenker jeg. Men konsekvensene gir jo en bismak, sier Hansen.

Noen bord bortenfor koser mor og datter Grethe Ellingsen og Katinka Madsen (30) seg med et glass vin hver.

– Mitt inntrykk er at vi har et annet forhold til alkohol enn andre land. For nordmenn er det alt eller ingenting. Jeg tenker alltid moderate mengder. Alt er jo skummelt, bare det å gå ut døra er jo skummelt, sier Madsen.

Mamma Grethe sier at nyheter om at hvor farlig alkohol kan være for kroppen påvirker hennes valg, men sier at det likevel ikke er aktuelt å være avholds.

– For min mentale helse koser jeg meg med et glass, også er jeg observant på farene ved å drikke, sier hun.

Alkohol-råd på bærtur

Under pandemien var nordmenn flinke til å følge rådene fra norske myndigheter. Men pandemi var noe helt nytt, og folk manglet egne erfaringer. Slik er det ikke med alkohol.

– Utfordringen når det gjelder alkohol, er at 85-90 prosent av alle voksne har egne erfaringer med alkohol på godt og vondt og kan med en gang teste råd mot egne erfaringer, sier Gilje Lid.

– Hvis helsemyndighetene gir råd om å unngå alkohol helt, vil svært mange tenke at det ikke gir mening, sier han.

Selv om alkoholinntaket i Norge og resten av den vestlige verden er godt festet i kulturen, endrer også kulturen seg. I fjor hadde Vinmonopolet rekordsalg på alkoholfrie varer.

Gilje Lid sier at mange var misfornøyde da røykeloven ble innført og folk ikke kunne røyke på restaurant. Kort tid senere var imidlertid «alle» enige om det var et godt tiltak.

– Hvis rådet om å unngå å drikke alkohol gir mening for folk og blir godt begrunnet, kan det påvirke kulturen over tid, sier legen og fortsetter:

– Akkurat nå oppleves nok rådet om å ikke drikke som å være på bærtur, men om fem år kan det hende det gir mer mening, sier Gilje Lid.

Han sier at helsemyndighetenes dilemma er at de må velge mellom å gi råd for å bidra til tryggest mulig bruk av et stoff som egentlig ikke er trygt å bruke, eller om de skal ta konsekvensene fullt ut av dette og anbefale å unngå alkohol.

Overrasket

Rusforsker og professor Jørgen Gustav Bramness ved Universitetet i Tromsø hadde ikke trodd at utvalget skulle gå så langt som å si at man bør vurdere et totalavhold.

– Alkohol-rådet overrasket meg fordi det er et råd som er i lite samsvar med virkeligheten og tiden vi lever i, selv om den også endrer seg, sier Bramness.

Bramness har forsket på rusmidler i mange år.

Han sier at forskningsmessig har de rett i rapporten; alkohol er ikke bra for oss og vi trenger det ikke.

Bramness mener det kan bli vanskelig for folk å følge et slik råd, siden vi er vant til noe helt annet.

– Man drikker ikke for helsas skyld. Når man drikker alkohol, er man er villig til å akseptere en viss risiko, slik man gjør når man kjører bil, sier han.

– Jeg mener at et totalavhold er urealistisk, sier han.

Det gode liv

I motsetning til andre land har ikke Norge satt noen grense for hva som er en øvre og nedre grense for alkoholinntak.

– Livene våre er fulle av ting som ikke er helsebringende, og det må vi ha med oss når vi skal gi folk råd, sier Bramness.

Det er over 200 ulike sykdommer av fysisk og psykisk art som knyttes til bruk av alkohol. Forskerne bak rapporten har kun sett på de fysiske konsekvensene.

Bramness påpeker at det går an å være sammen med andre uten å drikke alkohol også.

– Mitt inntrykk er at folk har en tendens til å sette altfor stor sammenheng mellom alkohol og hygge, og at det er det gode liv. Det finnes et godt liv med måtehold og avhold også, sier han.

Så lite bør du drikke

Norske myndigheter anbefaler at man «ikke drikker alkohol for helsens skyld, at man unngår beruselse og tenker over de situasjonen man inntar alkohol».

Fra et ernæringsmessig synspunkt mener de at inntaket av alkohol bør begrenses og ikke overstige 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g per dag for menn.

Det tilsvarer mindre enn en liten øl (0,33 l) for kvinner og litt mindre enn to små øl for menn.

Ekspertutvalget som har skrevet utkastet til nye nordiske kostråd, sier at alkohol er et næringsmiddel kroppen ikke trenger.

Ekspertutvalgets leder, norske professor Rune Blomhoff, sier alkohol kan ødelegge mange organer.

Et høyt inntak øker risiko for hjerte- og karsykdommer og mange kreftsykdommer.

– For kreftsykdommer er også lave inntak forbundet med økt risiko og det er ikke mulig å sette en sikker nedre grense ut fra dagens kunnskap. Dette gjelder spesielt for brystkreft, sier Blomhoff.

– For hjerte- og karsykdommer er helseeffekten av et lavt inntak mer usikker. Man kan ikke utelukke at et lavt inntak av alkohol kan ha en viss beskyttende effekt på noen hjerte- og karsykdommer, men dette er mer usikre data og effektene varierer med alder og kjønn, fortsetter han.

Blomhoff sier at utvalget ikke har vurdert de kulturelle og sosiale aspektene ved alkohol. De har kun vurdert den direkte helseeffekten av alkoholinntak på sykdommer.