QUIET QUITTING: Det handler ikke om latskap, men at man ikke gjør noe ekstra på jobb. Foto: Colourbox
QUIET QUITTING: Det handler ikke om latskap, men at man ikke gjør noe ekstra på jobb. Foto: Colourbox

Nytt fenomen: Vi gjør minst mulig på jobb

Den internasjonale trenden «quiet quitting» sprer seg i Norge. Om fenomenet får fotfeste, vil det skape store problemer for arbeidsgivere, mener forsker.

Har du hørt om «quiet quitting»? Søker du på sosiale medier, hagler det med videoer av mennesker som forteller at de gjør akkurat det de må på jobben, og ikke et gram mer.

Begrepet quiet quitting har spredd seg i rekordfart på sosiale medier som TikTok og Instagram de siste ukene. Mange av videoene har flere millioner visninger.

Tar aldri med jobben hjem

Det handler om å gjøre det absolutte minimum på jobben, men nok til å beholde den. Å ta med arbeidsoppgaver hjem, komme inn på jobb tidlig, eller svare på e-poster og telefoner etter arbeidstid er fullstendig uaktuelt.

GRÜNDER: Maria Steinstø. Foto: Privat
GRÜNDER: Maria Steinstø. Foto: Privat

Fenomenet kalles quiet quitting. Det handler ikke om å sabotere arbeidet, men om å balansere jobben slik at den ikke går på bekostning av familie og fritid.

Maria Steinstø er gründer og profil på sosiale medier med spesielt fokus på arbeidsliv. Hun har lagt ut flere videoer til sine over 8000 følgere på TikTok om quiet quitting.

– Fenomenet er størst i USA og Kina (der det kalles lying flat), men som tema er det på vei opp i Norge også, sier Steinstø.

Støttes og slaktes

Hun forteller at videoene har skapt en stor splittelse blant følgerne hennes. Mens mange heier på framveksten av quiet quitting, er det andre som synes fenomenet er forferdelig og ødelegger arbeidskulturen.

– Noen mennesker kobler sin verdi til jobben de gjør, og det gjør at trenden oppleves som at verdiene deres tråkkes på. Samtidig er det mange arbeidstakere som er svært pliktoppfyllende og kanskje gjør mye mer enn det som forventes av dem, sier Maria Steinstø.

Mener noen har godt av å roe ned

Hun mener at denne gruppen kanskje har godt av å bli oppmerksom på at det er lov å skru av jobben etter arbeidstid.

– Da kan man lære å se livet sitt som noe større enn bare jobb, som igjen kan påvirke livskvaliteten positivt, sier Steinstø.

Også arbeidslivsforskere har merket seg at begrepet quiet quitting har fått fotfeste som begrep i Norge.

MINDRE SAMARBEID: Forskere frykter at praktisering av quiet quitting vil være skadelig for næringslivet . Foto: Monkey Business Images / Colourbox
MINDRE SAMARBEID: Forskere frykter at praktisering av quiet quitting vil være skadelig for næringslivet . Foto: Monkey Business Images / Colourbox

– Det er egentlig ikke noe nytt, men har fått mye oppmerksomhet etter pandemien. Om det praktiseres i stor skala, vil det gi arbeidsgiverne et stort problem, sier førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO, Knut Inge Fostervold.

Han mener at flere stiller spørsmål ved sin arbeidshverdag etter en tid med mye hjemmekontor og mer individualisert arbeid.

Konsekvenser for arbeidsgiver

PROFESSOR: Knut Inge Fostervold, UiO Foto: Privat
PROFESSOR: Knut Inge Fostervold, UiO Foto: Privat

– Næringslivet er avhengige av at folk gjør mer enn det som er arbeidsinstruksen, sier Fostervold.

Som eksempel trekker forskeren fram at det å hjelpe kolleger på mange måter er limet i en organisasjon.

– Slikt arbeid er ofte usynlig. Forsvinner det, er det en fare for at engasjementet og tilhørigheten til bedriften man jobber for går ned, sier Fostervold.

Mer individualisering

Han mener fenomener som quiet quitting kan være begynnelsen på slutten for den norske og nordiske modellen som er basert på kollektive avtaler.

MINDRE ENGASJEMENT: Pandemien har ført til mer individualisert arbeid, og kan føre til permanente endringer for hvordan arbeidshverdagen utføres. Foto: Colourbox
MINDRE ENGASJEMENT: Pandemien har ført til mer individualisert arbeid, og kan føre til permanente endringer for hvordan arbeidshverdagen utføres. Foto: Colourbox

– Mer individualisering av arbeidet og arbeidslivet kan være starten på en ny måte å organisere arbeidslivet på som vi ikke helt vet hva vil bringe, sier Knut Inge Fostervold.

PROFESSOR: Morten Birkeland, UiB. Foto: Privat
PROFESSOR: Morten Birkeland, UiB. Foto: Privat

I Bergen mener professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB, Morten Birkeland Nielsen, at fenomenet er velkjent men nå har fått et nytt navn.

– Hvis man opplever at belønningen man får ved å yte ekstra på jobb ikke samsvarer med det man legger ned av arbeid, så reduserer man kanskje ytelsen, sier Nielsen.

Han er også forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og trekker fram at pandemien kan ha forsterket fenomenet fordi det kan ha blitt lettere å gjemme seg ved på hjemmekontor og redusere arbeidsmengden.

Kan ha smitteeffekt

– At begrepet quiet quitting nå sprer seg kan også ha en smitteeffekt, fordi man leser om det og blir påvirket av det, sier Morten Birkeland Nielsen.

Han påpeker også at quiet quitting også har positive sider.

– Alle opplever i blant tunge stunder på jobb, og noen ganger er det sunt å ta en eller flere rolige dager på jobben, sier professor Morten Birkeland Nielsen.