FORDELER: Pandemien hadde i hvert fall én fordel: Gjennombrudd i vaksineutviklingen. Vaksinekoordinator Richard Bergström mener den nye teknologien fortjener alle nobelpriser. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
FORDELER: Pandemien hadde i hvert fall én fordel: Gjennombrudd i vaksineutviklingen. Vaksinekoordinator Richard Bergström mener den nye teknologien fortjener alle nobelpriser. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Nye vaksiner: – Burde få alle nobelpriser

Når myndighetene oppfordrer oss til å ta influensavaksine neste vinter, kan det være med en helt ny type vaksine.

Koronapandemien skjøt fart i utviklingen av vaksiner mot covid-19, og ganske raskt i kappløpet fant produsentene koden til beskyttelse mot alvorlig sykdom og død.

Teknologien kan nå brukes videre i utviklingen av vaksiner mot andre sykdommer, og selskapene er allerede i gang.

Det amerikanske legemiddelselskapet Pfizer og tyske BioNTech utvikler nå en vaksine som slår to fluer i én smekk: Covid-19 og sesonginfluensa.

De har startet en studie som skal evaluere hvor god beskyttelse vaksinen gir mot sykdommene, skriver Reuters. Vaksinen er bygget på mRNA-teknologi, som koronavaksinene deres.

Vaksinen inneholder én del covid-19-vaksine som beskytter mot omikron-varianten, og én del influensavaksine.

Også norske forskere er i gang med å utvikle en slik type vaksine, men bygget på en annen teknologi.

Spørsmålet nå er hvor raskt vi får en kombinasjonsvaksine godkjent til bruk.

VAKSINE: Årets influensavaksine kan tas på apotekene. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
VAKSINE: Årets influensavaksine kan tas på apotekene. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Burde få nobelprisen

Influensavaksiner har i flere tiår blitt dyrket i hønseegg - og senere også i cellekulturer. Hvert hønseegg er én dose influensavaksine.

Det at det nå utvikles en vaksine bygget på teknologien mRNA er et av de største fremskrittene i medisinen på flere år. Det kommer blant annet fram i tidsskriftet Journal of Controlled Release, som beskriver det som en vaksinerevolusjon.

Også Moderna og Novavax utvikler lignende vaksiner, som både skal beskytte mot covid-19 og influensa.

Slik influensavaksinen utvikles i dag, tipper man på hva slags virus som vil sirkulere. Å utvikle influensavaksine i hønseegg er gammel teknologi, men billig.

– Det er det offentlige som kjøper inn vaksiner, og de vil kjøpe til så lav pris som mulig. Når det er sånn, er det ingen som vil investere i ny teknologi og utvikling. Men nå har vi kjangs til å bytte til mRNA-teknologi, sier vaksinekoordinator Richard Bergström til TV 2.

Han har under pandemien sørget for at Norge har fått tilgang på koronavaksiner fra EU, gjennom Sverige. Han har dermed fulgt vaksineutviklingen tett.

FARMASI: Farmasøyt og mangeårig leder i legemiddelbransjen Richard Bergstrøm sørget for at Norge fikk tilgang til vaksiner fra EU, gjennom Sverige. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
FARMASI: Farmasøyt og mangeårig leder i legemiddelbransjen Richard Bergstrøm sørget for at Norge fikk tilgang til vaksiner fra EU, gjennom Sverige. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

I en kombinasjonsvaksine som legemiddelselskapene utvikler nå, kan man i teorien ha én eller to covid-19-vaksiner og ulike typer stammer fra influensaviruset, ifølge Bergström.

Summen kan potensielt bli en veldig beskyttende vaksine. Etter hvert kan det også bli aktuelt å innlemme RS-virus, sier Bergström.

RS-virus er en vanlig årsak til nedre luftveisinfeksjon hos spedbarn og små barn.

– Jeg bruker å si at mRNA-teknologien burde få alle nobelpriser, til og med nobelprisen i litteratur, sier Bergström.

– Og jeg er helt seriøs. For meg som er farmasøyt og har jobbet i legemiddelbransjen lenge, er dette kanskje det største som har skjedd rent teknologisk de siste 20-30 årene. Insulin, da det kom, var også stort. Men dette er det største etter det, sier Bergström.

VIRUS: Et mikroskopisk bilde av viruset som gir sykdommen covid-19 (gul) på overflaten av en celle (blå/rosa) Foto: Reuters / NTB
VIRUS: Et mikroskopisk bilde av viruset som gir sykdommen covid-19 (gul) på overflaten av en celle (blå/rosa) Foto: Reuters / NTB

– Verdt å betale

Pandemien har hatt mange baksider, men det at legemiddelselskapene har fått et push og midler til å utvikle ny teknologi, er positivt, sier han.

Hvor raskt en slik nyvinning er på plass er uvisst. Bergström tror den kan være klar allerede til neste sesong, men det er mye usikkerhet foreløpig.

– Det er mulig til neste sesong, sier han og fortsetter:

– Men jeg tror det kommer til å ta lengre tid.

Det tar om lag et halvt år å utvikle en influensavaksine, og forskere gjetter hva slags virus som kommer til å sirkulere.

Får man rett, er effektiviteten på 60-70 prosent, tror Bergström. Bommer man, er den veldig lav.

– Det kan påvirke vaksinasjonsviljen, at man tar vaksiner som man ikke tror at fungerer. Å korte ned produksjonstiden, slik at du kan bestemme deg i september om hva slags vaksinedose du skal få i november, kan få opp effekten av den.

Men en slik vaksine koster mer enn influensavaksinen utviklet i hønseegg, som ifølge Bergström kanskje koster rundt 40 kroner per dose.

– Jeg tror det er verdt å betale 300-400 kroner for én dose med denne teknologien. Rent helseøkonomisk er det verdt om effektiviteten er bra, sier han.

Kroppen får oppskrift

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo er en del av en forskergruppe som også utvikler en kombinasjonsvaksine, i likhet med legemiddelgigantene.

Hennes forskergruppe utvikler imidlertid proteinvaksiner, i stedet for mRNA-vaksiner.

Enkelt forklart gir mRNA-vaksiner en oppskrift til immunforsvaret ditt, og kroppen din må selv danne protein mot virusene. Mens proteinvaksiner gir deg selve proteinet som beskytter mot virusene.

FORSKER: Gunnveig Grødeland forsker på vaksiner og er med i prosjekter ved UiO som utvikler nye vaksiner. Foto: Rune Blekken / TV 2
FORSKER: Gunnveig Grødeland forsker på vaksiner og er med i prosjekter ved UiO som utvikler nye vaksiner. Foto: Rune Blekken / TV 2

Når kroppen gis en oppskrift mot både covid-19 og influensa, betyr det ikke at kroppen din produserer lik mengde proteiner mot virusene.

I likhet med Bergström hyller hun mRNA-teknologien, men mener at når det gjelder kombinasjonsvaksiner, er proteinvaksiner bedre.

Årsaken er at i mRNA-vaksiner er det vanskelig å få en likeverdig respons hvis det er flere oppskrifter i én vaksine. Med andre ord: Å knekke riktig kode på blandingsforholdet er viktig for produsentene.

– Jeg håper de får det til, men det er et usikkerhetsmoment.

– Hvorfor produserer de store selskapene mRNA-vaksiner når du mener det er bedre med proteinvaksiner?

– Fordi de har mRNA-teknologien tilgjengelig, og at man ikke kan bruke samme vaksinefabrikk til mRNA-vaksiner og protein-vaksiner.

Grødeland sier at hun ikke vet når de er ferdig med sine studier om å utvikle en ny covid-19-vaksine og kombinasjonsvaksine: influensa og covid-19.