Nye værprognoser: – Det kan bli en varm sommer

Værfenomen gjør at temperaturen på jorda trolig vil bli høyere enn normalt resten av året. Slik påvirkes den norske sommeren.

VARMT: Fargene viser sannsynligheten for at det blir varmere enn normalt i Europa i juni, juli og august. Foto: Compernicus
VARMT: Fargene viser sannsynligheten for at det blir varmere enn normalt i Europa i juni, juli og august. Foto: Compernicus

Klimaforskere og meteorologer har nå prognosene for våren og sommeren klare.

De er enige om at været denne sommeren kommer til å bli annerledes enn det var i fjor.

Ifølge prognoser fra blant annet den europeiske værtjenesten Copernicus kommer været i verden til å bli varmere enn normalt.

Årsaken til at været blir varmere fremover, handler om værfenomenet El Niño, som vi er på vei inn i nå.

RØDT: Det er særlig landene rundt ekvator som blir rammet av værfenomenet El Niño. Foto: Copernicus
RØDT: Det er særlig landene rundt ekvator som blir rammet av værfenomenet El Niño. Foto: Copernicus

El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet mellom Sør-Amerika og Asia nær ekvator. Denne temperaturen flytter seg rundt over kloden.

Vi er nå på vei ut av det motsatte værfenomenet: Kjølige La Niña.

La Niña er en tilstand med en uvanlig lav overflatetemperatur.

Fakta: El Niño og La Niña

Definisjonen på værfenomenene er basert på gjennomsnittstemperaturen i havoverflaten i et område i Stillehavet, mellom Sør-Amerika og Asia.

El Niño inntreffer dersom temperaturen i dette området over en periode på tre sammenhengende måneder er mer enn 0,5 °C høyere enn gjennomsnittet for 1971–2000.

La Niña inntreffer dersom temperaturen i dette området er minst -0,5 °C kaldere enn normalt.

Når vi har en El Niño kan temperaturene langs kysten av Peru og Ecuador være opp mot 5 °C høyere enn normalt.

El Niño opptrer uregelmessig, men opptrer med to til syv års mellomrom og varer i 9-12 måneder. 2016 var sist, altså sju år siden.

Vekslingen mellom El Niño og motsatsen La Niña henger sammen med forandringer i vindmønsteret i den tropiske delen av Stillehavet.

La Niña har tendens til å vare lenger, i noen tilfeller to-tre år.

Værfenomenene påvirker temperaturen på jorda, særlig land rundt ekvator, men også andre deler av verden.

Kilde: Store norske leksikon, Bjerknessenteret og NOAA

Begge fenomenene påvirker været på store deler av jorden og gir utslag på gjennomsnittstemperaturen.

– Det som er spesielt nå, er at vi går fra det ene værfenomenet og rett inn i det nye. Vanligvis har man en periode mellom dem med ingenting, sier Erik Kolstad, klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

– Det som også er illevarslende, er at selv om vi har hatt La Niña som gir kaldt hav i Stillehavet, har temperaturene på kloden nesten nådd rekordnivå. Oppvarmingen skyter nå fart, sier Kolstad.

«Super El Niño»

Noen modeller varsler til og med ekstremvarianten, «super El Niño», skriver The Guardian.

I 2016 var sist det var super El Niño. Den bidro den til presse globale temperaturer til de høyeste som noen gang er registrert.

Tirsdag meldte det meteorologiske instituttet i Australia at de fleste modeller viser at havoverflate-temperaturen kommer til å nå El Niño-nivå innen august.

Slik anslår meteorologer og forskere at været blir i juni, juli og august i Europa basert på været fram til 1. mars. Foto: Copernicus
Slik anslår meteorologer og forskere at været blir i juni, juli og august i Europa basert på været fram til 1. mars. Foto: Copernicus

Ekstreme versjoner av El Niño bruker vanligvis å komme hvert 10. til 15. år.

Seniorforsker Mike McPhaden ved det amerikanske meteorologiske instituttet NOAA sier at det er svært uvanlig om det kommer en allerede i år, 7 år siden sist.

Klimaforsker Kolstad sier at det er for tidlig å si om det blir en ekstrem variant av værfenomenet eller ei.

– Lufttemperaturen har økt globalt de siste årene. Det er derfor man er redd for at varmerekordene kan bli slått i 2023 og særlig i 2024, når El Niño er i full blomst, sier Kolstad.

– Det er skummelt, for rekordene blir slått stadig fortere. Det er en forsettelse av en trend som er urovekkende, at den globale gjennomsnittstemperaturen øker, sier Kolstad.

KONSEKVENSER: En brannmann kjemper mot flammene i Spania. Hetebølgen førte til mange branner. Foto: ISABEL INFANTES / Reuters / NTB
KONSEKVENSER: En brannmann kjemper mot flammene i Spania. Hetebølgen førte til mange branner. Foto: ISABEL INFANTES / Reuters / NTB

Slik blir været i Norge

Det er landene rundt ekvator som påvirkes mest av El Niño. Det gjelder blant annet land som Brasil, Colombia, Indonesia, Australia og en rekke afrikanske land.

Norge, som ligger langt fra ekvator, blir ikke i like stor grad påvirket som disse landene. Men vi blir påvirket vi også, men det er vanskelig å si hvordan, nå i april, sier klimaforsker Kolstad.

Været i Norge er nemlig i stor grad styrt av vindretningen.

Kolstad forklarer at er det høytrykk i Øst-Europa, vil det føre til at vi får vind fra sør. Da blir det varmt og tørt. Hvis høytrykket ligger ute i Atlanterhavet, får vi luft fra nord. Da blir det kaldt.

– Det kan være 15 grader i forskjell på disse scenarioene, sier Kolstad.

Selv om prognosene for Europa viser en varm, rød og gul farge, som innebærer en temperaturøkning, er det ikke sikkert at det blir det. Det kommer altså an på vinden.

FERIE HER?: Sommeren i Norge pleier å være fin, sier StormGeo. Det er vanskelig å si hvordan det blir her, ifølge meteorologen. Men trolig blir det veldig varm i Europa, som her fra Seville i Spania i fjor. Foto: JON NAZCA / Reuters / NTB
FERIE HER?: Sommeren i Norge pleier å være fin, sier StormGeo. Det er vanskelig å si hvordan det blir her, ifølge meteorologen. Men trolig blir det veldig varm i Europa, som her fra Seville i Spania i fjor. Foto: JON NAZCA / Reuters / NTB

40 grader igjen?

Vakthavende energimeteorolog Isak Slettebø i StormGeo sier at somrene i Norge har vært stabile de siste årene.

Han viser til at temperaturrekorden fra 1970 fortsatt står seg: 35,6 grader i Nesbyen.

Det er derimot vintrene som blir varmere i Norge.

– Vi har hatt hetebølger de siste somrene uten El Niño. Legger du El Niño oppå der igjen, kan det blir en varm sommer, sier Slettebø.

Han understreker at det er litt tidlig å snakke om hvordan været blir i sommer allerede nå, men sier at statistisk sett blir det trolig varmt i år også.

STRØMMER TIL: Folk strømmet til stranda i Barcelona på en varm dag i juli i fjor. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB
STRØMMER TIL: Folk strømmet til stranda i Barcelona på en varm dag i juli i fjor. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB

– Blir det varmebølger hvert år?

– Alle år og alle årstider har tilfeldigheter, men ser man antallet værhendelser i Europa de siste årene, har det vært flere enn vanlig, sier Slettebø.

I fjor var det temperaturer mellom 40 og 43 grader i Spania, Frankrike og Tyskland. Noen steder snuste også på 50-tallet. Det ble også målt 40 grader i Storbritannia for første gang i historien.

– Jeg tror det kommer til å bli minst fem grader over normalen i for eksempel Spania. Det er slik det har vært de siste årene, sier Slettebø.

I for eksempel den norske feriefavoritten Malaga er normaltemperaturen på 30 grader om sommeren. Det betyr at det kan bli minst 35 grader i den spanske byen.

– Hvor mange dager det blir 40 grader i Malaga, blir interessant å se, sier Slettebø.

Se video: I fjor sommer var det hetebølge i Storbritannia