Nye referanseverdier i kostholdet – anbefaler null alkohol

Den nye, nordiske anbefalingen av alkohol er null inntak, for helsas skyld. Onsdag lanseres nye referanseverdier for energi og næringsstoffer i Norge.

IKKE ANBEFALT: Den nye, nordiske anbefalingen av alkohol er null inntak, for helsas skyld. Foto: Hanna Johre
IKKE ANBEFALT: Den nye, nordiske anbefalingen av alkohol er null inntak, for helsas skyld. Foto: Hanna Johre

Karbohydrat, protein, fett, vitaminer og mineraler regnes blant næringsstoffene som gir energi, og onsdag lanserer Helsedirektoratet nye norske referanseverdier for energi og næringsstoffer. Det er et teknisk grunnlag som kun sier noe om stoffene kroppen trenger, ikke noe om hvilken mat som inneholder disse.

Det blir en del endringer, noen nye elementer nevnes og noen som anbefales å avstå fra. Som alkohol.

– Vi har med alkohol, fordi det er et næringsstoff, fordi det gir energi og kalorier. Men det har ingen kjente, gunstige effekter, og det er giftig for alle kroppens organer. Man får ingen mangelsykdommer av å unngå dette næringsstoffet, så der anbefales nå avholdenhet, sier Erik Arnesen til NTB.

Han er stipendiat ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO og vitenskapelig rådgiver for Nordic Nutrition Recommendations og har vært medlem i Nasjonalt råd for ernæring i perioden 2019 – august 2023.

Vet det blir debatt

I de nasjonale faglige rådene har det fram til nå stått at «Fra et ernæringsmessig synspunkt bør inntaket av alkohol begrenses og ikke overstige omtrent 10 gram alkohol per dag for kvinner og 20 gram per dag for menn», men dette skal nå endres, og Helsedirektoratet skal gjennomgå rådene for alkohol i arbeidet med nye kostråd.

– Det tryggeste er jo null gram per dag, sier Arnesen, vel vitende om at han kan komme til å hisse på seg flere.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) svarte åtte av ti nordmenn i 2022 at de hadde drukket alkohol siste år, og halvparten hadde drukket seks eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Målene har vært stabile siden 2012.

Arnesen minner om at endringer i referanseverdier ikke innebærer noe forbud eller noen moralske anbefalinger.

– Dette er anbefalinger basert pǻ helseperspektiv. Det er kommet veldig mye ny forskning som viser at det ikke finnes en «trygg grense» for alkoholinntak. Det er også belegg for at selv lave inntak av alkohol øker risiko for brystkreft og spiserørskreft, sier Arnesen.

Likevel erkjenner han at debatten rundt dette kan bli en diskusjon om verdier.

– Som sagt ser vi på det som vil minimere risiko. Samtidig er det er ingenting i livet som ikke innebærer risiko, så det er nok derfor det utløser debatt, sier Arnesen.

Råd basert på 1970-tallskropp

Målgrupper for lanseringen onsdag ettermiddag er de som arbeider med spørsmål knyttet til kosthold innen utdanningssektoren, helsesektoren og matvarebransjen.

Etter at det kom nye, nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR), har Helsedirektoratet begynt å revidere norske anbefalinger. Reviderte, norske kostråd, inkludert ulike matvaregrupper, måltidsmønster og hensyn til bærekraft planlegges lansert i 2024. Først ut er referanseverdier for energi og næringsstoffer.

– Det er noen små endringer for de fleste vitaminer og mineraler, blant annet fordi referansevekten for barn og unge er endret. Den var tidligere basert på tall fra 1970-tallet, sier Arnesen.

Referanseverdiene for voksne forutsetter for øvrig en KMI på 23, som regnes som en sunn KMI.

Vet mer nå

Ny forskning og kunnskap om nytten av vitaminer har vist at lavt inntak trolig kan medføre mer enn mangelsykdommer. De medfører at for eksempel referanseverdien av C-vitamin økes med 46 prosent for menn og 27 prosent for kvinner.

– Det har økt litt over tid, fra de første anbefalingene på 30 mg for over 40 år siden. Forskning knytter nå nivået av C-vitamin i blodet til risiko for særlig hjerte- og karsykdommer og kreft, sier Arnesen.

Ny døgndose anbefales nå på 110 mg for menn og 95 mg for kvinner.

Helsedirektoratet påpeker at referanseverdier er nyttige for dem som produserer mat og setter sammen retter, for eksempel i matvareindustrien og i helsetjenesten. For befolkningen vil dette ha lite å si, der er det de matvarebaserte kostrådene som gjelder, og disse får vi oppdatert i 2024.

(©NTB)