SMITTSOM: Omikron ble først oppdaget i Sør-Afrika i november, og ble på kort tid dominerende i store deler av verden. Nå skaper to nye undervarianter trøbbel på ny i landet. Foto: David Goldman / AP
SMITTSOM: Omikron ble først oppdaget i Sør-Afrika i november, og ble på kort tid dominerende i store deler av verden. Nå skaper to nye undervarianter trøbbel på ny i landet. Foto: David Goldman / AP

Nye mutasjoner oppdaget: – Vi er «blinde» for hvordan viruset muterer

To nye undervarianter av omikron har ført til nok en smittebølge i Sør-Afrika. Helsetopper slår alarm om at vi ikke følger utviklingen tett nok.

Etter to år med frykt, restriksjoner og nedstengninger, har store deler av verden fått en pustepause fra korona.

Omikron var langt mer smittsomt, men førte også i mye mindre grad til at friske som ble smittet utviklet alvorlig sykdom.

Det var som at verdenslederne avvendte seg den raske reaksjonsevnen i møte med smitten og senket skuldrene.

Selv om store deler av Europa ser på korona gjennom bakspeilet, advarer fortsatt internasjonale helsetopper om at situasjonen kan endre seg – og dét før vi aner det.

– I mange land er vi blinde for hvordan viruset muterer. Vi vet ikke hva som blir det neste, advarer WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus i en av sine ukentlige oppdateringer.

SMITTEØKNING: To nye undervarianter av omikron driver smittetallene opp igjen i Sør-Afrika. Her testes en kvinne ved et testsenter i Soweto, sørvest for Johannesburg. Foto: Denis Farrell / AP
SMITTEØKNING: To nye undervarianter av omikron driver smittetallene opp igjen i Sør-Afrika. Her testes en kvinne ved et testsenter i Soweto, sørvest for Johannesburg. Foto: Denis Farrell / AP

Førte til ny smittebølge

Selv om koronasituasjonen stort sett er under kontroll nå, understreker WHO-sjefen at det er like viktig å holde trykket på testing og sekvensering oppe.

Ghebreyesus viser til at Sør-Afrika, som ett av de få landene i verden, fortsatt sekvenserer i like stor grad som før, på leting etter nye mutasjoner.

Nylig oppdaget landet to nye mutasjoner av omikron, foreløpig kalt BA.4 og BA.5. Sammen dominerer disse de positive prøvene i landet nå og har fått skylden for en ny smittebølge, står det i en oppdatering fra lokale helsemyndigheter.

WHO-sjefen er ikke alene om å bekymre seg for at mange land betraktelig har nedskalert sekvenseringsarbeidet.

– Vi kan se frem mot en ny bølge – spesielt i vinter – som vi ikke vil klare å oppdage i tide, sier professor Christina Pagel ved University College London (UCL) til Medical News.

MUTASJONER: De to nye subvariantene av omikron minner om BA.2, som dominerer i store deler av Europa og USA nå, men kan ha noen endrede egenskaper. Foto: Jerome Delay / AP
MUTASJONER: De to nye subvariantene av omikron minner om BA.2, som dominerer i store deler av Europa og USA nå, men kan ha noen endrede egenskaper. Foto: Jerome Delay / AP

Har ikke endret spillereglene

European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) har klassifisert BA.4 og BA.5 som bekymringsvarianter ettersom mutasjonene ser ut til å være mer smittsomme.

Helsedirektoratet følger utviklingen.

– Omikronvarianten endrer seg stadig, og i Sør-Afrika har BA.4- og BA.5-variantene forårsaket en ny smittebølge, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til TV 2.

Mutasjonene er også bekreftet i en rekke andre land, som blant annet Storbritannia, Danmark, Belgia, Tyskland og Italia, ifølge en rapport fra britiske helsemyndigheter.

Uten et omfattende sekvenseringsarbeid, er det imidlertid umulig å slå fast hvor utbredte mutasjonene er.

Ifølge en britisk risikovurdering er det tegn til at mutasjonene i større grad unngår immunsystemet, men dette er ikke endelig bekreftet. I Sør-Afrika har man sett tegn til at antall sykehusinnleggelser har økt litt siden de nye mutasjonene ble oppdaget i januar og februar, rapporterer Medical News.

USIKKERT: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er enig i at vi går en usikker tid i møte. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
USIKKERT: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er enig i at vi går en usikker tid i møte. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Spillereglene er ikke endret

Nakstad sier at det fortsatt ser ut som at vaksinene beskytter godt mot alvorlig sykdom, også mot de nye mutasjonene.

– Foreløpig ser det ikke ut som virusmutasjonene har endret spillereglene i særlig grad, men vi er selvsagt usikre på hvilken virusvariant og hvilken vaksineeffekt vi står igjen med om et halvt års tid, sier Nakstad.

Dersom beskyttelsen mot viruset blir sterkt avtagende mot høsten, mener han at det kan det bli aktuelt med en ny oppfriskningsdose.

Håpet er at virusvariantene bare fortsetter å mutere seg mildere.

– Så lenge viruset muterer i en retning som ikke gjør det mer sykdomsfremkallende, vil det være gunstig. Men vi er også avhengig av at det ikke muterer i en retning som svekker vaksineeffekten, sier Nakstad.

ANALYSERER: Sandile Cele, som er forsker ved Africa Health Research Institute i Durban, jobbet med analyserer av omikronvarianten før jul. Foto: Jerome Delay / AP
ANALYSERER: Sandile Cele, som er forsker ved Africa Health Research Institute i Durban, jobbet med analyserer av omikronvarianten før jul. Foto: Jerome Delay / AP

Smitteøkning til høsten

Selv om Nakstad er enig med WHO-sjefen om at overvåkningen av pandemien er betydelig redusert, fremstår han ikke like bekymret.

– Det analyseres fortsatt så mange prøver i verden at man ganske raskt vil bli klar over nye virusvarianter. De fleste land har beredskap for å kunne oppskalere test- og analysevirksomheten igjen dersom det blir behov for det. Det har vi også i Norge, sier han.

Antall bekreftede smittetilfeller har vært fallende i Norge og Europa de siste ukene.

I forrige uke ble i underkant av 1500 personer bekreftet smittet med PCR-test i Norge. Det utgjorde 17,5 prosent av alle prøvene som ble tatt. I tillegg kommer et svært lite antall positive selvtester tatt hjemme, opplyser Nakstad.

Selv om situasjonen er under kontroll nå, legger han ikke skjul på at vi går en mer usikker høst i møte.

– Vi må nok regne med noe smitteøkning på senhøsten når sesongen for luftveisinfeksjoner tar seg opp. Både koronaviruset og sesonginfluensa-varianter kan blusse opp, men hvilken av disse som vil skape størst problemer er vi usikre på, sier Nakstad.