Ny rentebeslutning – dette tror ekspertene skjer nå

I løpet av onsdag vil amerikanerne få svaret på hvor mye renta heves. Nå ligger renta på et intervall mellom 4,75 og 5.

Markedet venter at renta heves til et intervall på 5 til 5,25, forklarer seniorøkonom i Handelsbanken, Sara Midtgaard.

Uansett hva utfallet blir av USAs rentemøte, vil ikke det påvirke Norges Bank beslutning torsdag, tror hun.

Hun får støtte av både Danske Banks Frank Jullum og prognosesenterets David Lund.

– Vi tror at Norges Bank kommer til å heve renta uansett, sier Midtgaard.

Det er blant annet fordi USA har en mye høyere rente enn Norge, som i skrivende stund har en rente på 3 prosent.

– Det eneste som kan påvirke oss, er dersom det kommer en overraskelse i USA, sier Lund.

«Vanlig» renteheving

For å få bukt med inflasjonen har Norges Bank hevet renta flere ganger i løpet av de siste tolv månedene.

I september i fjor lå renta på 2,25 prosent. Da hadde Norges Bank hatt tre doble hevinger på rad.

Det tror ikke Midtgaard vil skje nå.

– Vi venter en heving på 0,25 prosentpoeng. Det er også planlagt og varslet fra Norges Bank, forklarer Midtgaard.

0,25 prosentpoeng er en såkalt «vanlig renteheving», men seniorøkonomen tror ikke at vi har sett toppen av renteberget.

– Vi tror at de vil bruke rentemøtet til å presisere at renta skal ytterligere opp til 3,5 prosentpoeng, sier hun.

Seniorøkonomen tror at rentehevingen torsdag ikke vil bli den siste i rekken. Allerede i juni er det et nytt rentemøte, før det kommer et til i september. Det er da toppen vil bli nådd, tror hun.

– Vi tror renta vil heves til 3,5 i juni og igjen 3,75 i september. Vi tror den vil holdes på det nivået til september neste år, sier hun.

Topp i juni

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, er enig med Midtgaard i at Norges Bank vil øke renta med 0,25 prosentpoeng torsdag.

Han tror også det kommer ytterligere en heving på 0,25 prosentpoeng i juni.

– I juni mener jeg da toppen nås på 3,5 prosent. Skulle kronekursen bli liggende på disse svake nivåene vi ser nå, eller bli enda svakere, øker sjansen for at Norges Bank må levere flere renteøkninger, med mindre utviklingen i norsk økonomi blir vesentlig verre enn det Norges Bank har antatt, sier han.

Han har dermed tro på en tidligere og lavere rentetopp enn den Midtgaard ser for seg.

Jullum understreker likevel at det er mange elementer den neste tiden som vil spille inn på hva fasit blir.

– Ser man på den økonomiske utviklingen så er aktivitetsnivået fortsatt høyt, arbeidsledigheten lav og prisveksten er høy. En svak kronekurs kan dessuten bidra til enda høyere inflasjon, sier Jullum.

Bremset boligbygging

David Lund er senior makroanalytiker i Prognosesenteret.

Han mener også at renta vil nå et tak et sted mellom 3,5 prosent og 3,75 prosent i løpet av neste halvår.

– De månedlige nasjonalregnskapstallene indikerer at den underliggende veksten i økonomien allerede avtar, og høyere renter vil forsterke denne utviklingen, sier han.

Han understreker at boligbyggingen har bremset kraftig, og at prisene på bruktboliger antakelig vil gå ned mer enn normalt til høsten.

– Sentralbankens rentebane indikerer at styringsrenta skal ned igjen først i slutten av 2024, men det kan godt hende den blir satt ned tidligere – med mindre prisveksten biter seg fast på et for høyt nivå, sier han.

– Mye å gå på

Den hevede renta har blant annet gjort at folks boliglån har blitt dyrere.

Midtgaard tror den gjennomsnittlige husholdningen vil begynne å merke rentehevingen på lommeboken i tiden som kommer.

– Mange har merket det allerede, men det er et stort skille mellom husholdninger. Mersparingen fra pandemien begynner å bli brukt opp. Da vil folk merke det mer, og bli tvunget til å kutte mer i forbruk, sier hun.

Svaret på hvorfor renta fortsetter å øke er det samme som det har vært de siste månedene. Høy prisvekst og inflasjon.

Den norske kronen har også blitt mye svakere siden sist, som presser Norges Bank til å heve renta, forklarer Midtgaard.

– En svak norsk krone gjør at alt vi importerer fra utlandet blir dyrere. Det Norges Bank prøver på er å hindre en ytterligere svekkelse av kronen.

Jullum understreker at mange nok ikke har kjent renteøkningen «nok» på lommeboka enda.

– Mange har nok ikke kjent tilstrekkelig på det enda, delvis fordi vi hadde mye penger på bok etter pandemien, og delvis fordi noen har lite eller ingen gjeld, og dermed ikke merker effektene, sier han.

Lund understreker at historien viser at det ofte tar tid å få prisveksten ned igjen etter at den har blitt høy.

– Lønnsveksten i år kan fort bli høyere enn rammene i lønnsoppgjøret tilsier, og da vil en del bedrifter se seg nødt til å sette opp prisene. Sentralbanken veier flere ulike hensyn opp mot hverandre, men stabil og lav inflasjon er viktigst. Styringsrenta vil stige eller holdes høy til prisveksten avtar og nærmer seg inflasjonsmålet, sier han.