Ny jente-trend skaper reaksjoner: – Uheldig

Hvis du returnerer et produkt og får tilbake penger, har du da tjent penger? Eller hvis du betaler kontant, er det da gratis?

Velkommen til tankegangen rundt begrepet «girl math».

Den sosiale plattformen TikTok har nemlig tatt tak i en ny trend. Hashtaggen #Girlmath har flere millioner avspillinger.

I videoene forklarer kvinner hvordan man rettferdiggjør forbruk med falske logiske grunner.

Dette er slik TikTok-jentene forklarer det, med glimt i øyet:

• Hvis du handler på salg, har du tjent penger.
• Hvis du legger ut penger for noe og får tilbake senere, har du ekstra penger å bruke.
• Hvis du kjøper en veske til 1000 kr, men har planer om å bruke den hver dag, vil den koste under 3 kr hver dag = så og si gratis.
• 299 kr = 200 kr (Alltid runde ned).

– Angret

– Jeg elsker «girlmath», sier Lise Vermelid Kristoffersen og ler når TV 2 ringer henne.

I podcasten «Pengesnakk» tar Kristoffersen for seg ulike problemstillinger knyttet til personlig økonomi.

På Instagram sjekket hun følgernes forhold til «Girl math»-trenden.

– Folk syntes det var kjempemorsomt og gjenkjennelig, mens andre tenkte det var helt tullete, forteller Kristoffersen.

Uansett ble mange engasjert.

– Jeg angret nesten litt i ettertid. Jeg jobber jo med å lære følgerne mine til å bli flinke med penger, men så ga jeg dem plutselig et helt rammeverk for å rettferdiggjøre forbruk, sier hun lattermildt.

Hun tror det handler om at mange kvinner har behov for litt mental «backing» når de bruker penger.

– Man vil kjenne på følelsen av at man har gjort noe smart. Jenter har nok kanskje et større behov for å få forbruk til å gi mening.

– Uheldig

Ellen Katrine Nyhus er professor ved Handelshøgskolen ved UiA og har forsket på kvinner og økonomi i flere år.

Da hun ble forklart begrepet, ble hun først skeptisk.

– Jeg tenker at det er litt uheldig å kalle det «jentematematikk» fordi det bygger opp under stereotypier om at jenter ikke er gode på økonomi, forklarer Nyhus.

Etter å ha sett flere innlegg, forstår hun at det meste er basert på humor og selvironi.

Slik tenker vi

Men det finnes også noe sannhet i tankegangen:

– Det handler om en mental kontoføring. Dette er et eksempel på at noen har et mentalt budsjett, og så dukker det opp penger man plutselig ikke hadde noen plan for.

Det er disse pengene Nyhus definerer som uregelmessige innbetalinger.

– Vi har en annen måte å forholde oss til regelmessige og uregelmessige innbetalinger: Tilbøyeligheten vår til å bruke penger vi får uregelmessig er høyere enn å bruke de regelmessige, fra for eksempel vanlig inntekt.

Nyhus tror derimot at «girl math» ikke kun er en jenteting.

– Det er lite kjønnsforskning knyttet til mental kontoføring. Jeg tror man finner fenomenet som blir illustrert hos begge kjønn, men at jentene kanskje nå tyr til selvironi rundt det.

Ekstra bonus

TV 2 har også spurt sosiolog ved Oslomet, Anita Borch. Hun har blant annet forsket på forbrukerkunnskap blant unge.

Borch mener «girl math» tyder på at jenter har forstått at relasjoner koster penger.

– For meg ser det ut som at jentene gjør en sosial, heller enn økonomisk, investering når de legger ut for andre eller shopper, forklarer Borch og utdyper:

– De forventer ikke å få pengene tilbake, så når de gjør det, regner de det som en ekstra bonus.

Hvor ny tenkemåten er, eller om dette bare gjelder jenter, vet vi strengt tatt ikke, påpeker hun.

Er det lurt?

– Det er vanskelig å si hvorvidt dette påvirker deres økonomiske situasjon og fremtid. Morsom og spennende observasjon er det i alle fall, sier Borch.

Kristoffersen mener noen av argumentene som TikTok skisserer, er logiske.

– En stor del er humor, men noe kan man bruke for å finne ut om et kjøp er verdt det.

Hun viser til eksempelet som flere jenter trekker frem: Hvis man kjøper et dyrt plagg, men bruker det hver dag, blir prisen per dag lav og kjøpet er «billig».

– Å dele prisen på antall bruk, kan føre til at man gjør smartere kjøp, sier Kristoffersen.