Ny analyse bekymrer: – Kjempeskremmende

Det er klar sammenheng mellom gjeld og psykisk helse, slår SSB fast. Særlig én gruppe skiller seg ut.

PSYKISK HELSE: Jo mer forbruksgjeld, desto lavere livskvalitet har folk, viser analyse. Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad/NTB.
PSYKISK HELSE: Jo mer forbruksgjeld, desto lavere livskvalitet har folk, viser analyse. Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad/NTB.

Saken oppsummert

  • En ny analyse fra SSB viser at folk med forbrukslån eller kredittgjeld har lavere livskvalitet.
  • Vanlig gjeld, som boliglån og studielån, har ingen sammenheng med opplevd livskvalitet.
  • Analysen viser at jo mer kredittgjeld folk har, desto verre føler de seg, spesielt unge mennesker mellom 17-29 år.
  • Psykolog Ingvild Stjernen Tisløv og forbrukerøkonom Derya Incedursun mener det er viktig å snakke mer om forbruksgjeld og søke hjelp når det blir en belastning.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Folk som har forbrukslån eller kredittgjeld har lav livskvalitet i større grad enn andre. 

Det slår en ny analyse fra SSB fast. 

Jo mer kredittgjeld folk har, desto verre føler de seg.

– Sammenhengen mellom livskvalitet og det å ha usikret gjeld, er sterkere når gjelda øker, skriver SSB. 

– Stor psykisk belastning

– Dette er ikke overraskende, sier psykolog Ingvild Stjernen Tisløv til TV 2. 

Hun har ekspertise på hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen vår. 

EKSPERT: Psykolog Ingvild Stjernen Tisløv. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
EKSPERT: Psykolog Ingvild Stjernen Tisløv. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Vanlig gjeld, som boliglån og studielån, har på den andre siden ingen sammenheng med opplevd livskvalitet. 

Det er gjeld med svært høye har renter, som fra et forbrukslån, som er synderen. Slik gjeld kan ikke sikres i for eksempel en eiendom. 

Heller ikke dette overrasker økonomipsykologen. 

– De aller fleste i Norge har gjeld. Men det er jo ikke noe problem å ha det så lenge man kan betjene lånet sitt, sier Tisløv. 

Tisløv mener mange tar opp forbrukslån nettopp fordi de ikke har pengene de trenger fra før. Når det er på tide å betale denne gjelden, sliter mange. 

– Det er ikke noe sikkerhet i slike lån. Det er en stor psykisk belastning å gå rundt å være usikker på om du kan få gjort opp for deg.

Les hva Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier om analysen nedenfor.

– Lett å moralisere

Tisløv får støtte fra forbrukerøkonom og jurist i Nordea, Derya Incedursun.

– Dette må snakkes mer om. For det er fortsatt mye skam rundt forbruksgjeld, sier hun. 

Incedursun forteller at mange som sliter økonomisk, og som har slik gjeld, syns det er tøft å snakke om det, og be om hjelp. 

EKSPERT: Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
EKSPERT: Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– Men jo mer vi prater om det, desto mer normaliserer vi situasjonen. Dette er mange som har det slik, sier økonomen.

Psykologen er enig. Hun mener vi lever i et samfunn hvor vi har en oppfatning om at man skal yte, før man kan nyte. 

Mange ser på det å leve på kreditt er å snu dette prinsippet på hodet. 

– Da blir det lett å bli moraliserende overfor folk som har forbruksgjeld, sier Tisløv. 

– Det å ikke håndtere økonomien sin og samtidig føle at folk ser ned på deg øker skamfølelsen og gjør det enda vanskeligere å be om hjelp, legger hun til. 

Unge skiller seg ut

Dette har aller størst betydning for unge mennesker. 

Folk mellom 17–29 år har nemlig over dobbelt så stor sannsynlighet for å føle lav livskvalitet på grunn av kredittgjeld, sammenlignet med andre aldersgrupper.

– Dette er kjempeskremmende. Jeg syns det er forferdelig trist at forbruksgjeld skal være en driver for at unge mennesker har lav livskvalitet, sier Tisløv. 

– Hjernen er ikke ferdig utviklet

SSB mener slik gjeld kan oppleves mer truende for framtidige muligheter for unge enn for andre grupper. 

Tisløv syns det er bekymringsfullt at folk har forbruksgjeld i så ung alder.

Hun mener unge mennesker i etableringsfasen er sårbare for påvirkning, og kan ha dårlige forutsetninger for å ta gode økonomiske valg. 

– Vi vet at hjernen er ferdigutviklet rundt 25 års alder. Å være god på å planlegge langsiktig, tenke konsekvenser og styre impulsene er ferdigheter som utvikles i slutten av 20-årene, sier psykologen. 

Hun mener mange unge kanskje ikke forstår at kredittlån innebærer høye renter.

I tillegg til unge, har særlig arbeidsledige høy sjanse for å føle at gjeld går utover livskvaliteten.

– Snakk med kreditorene

Tisløv mener det må gjøres grep for å hindre at flere tar opp forbrukslån. Særlig unge mennesker. 

– Skal bankene få lov til å sende kredittkort til 18-åringer? Skal det være lov til å drive reklame for forbrukslån? Her trenger vi en ordentlig gjennomgang.

Hun mener det viktigste folk som merker økonomien går ut over helsen må gjøre, er å be om hjelp fra andre.

– Hvis du har stått i mye økonomisk trøbbel over tid, så mister du også evnen til å finne løsninger, sier Tisløv. 

Om det er familie, venner, Nav eller banken, en støtte utenfra kan være til stor nytte, mener psykologen.

Incedursun mener de med forbruksgjeld må snakke med kreditorene. 

– Hvis du er i en situasjon der du ikke lenger orker å åpne fakturaene, fordi du ikke vet om du kan betale, ta kontakt med kreditorene. Forklar situasjonen din, og prøv å skaffe en ny betalingsordning, sier økonomen. 

Begge mener at å la problemene ligge, bare gjør situasjonen verre. 

– De har lettere for å ta opp lån

Det er Barne- og familieminister Kjersti Toppe som har bestilt analysen fra SSB.

Hun mener den bekrefter at mange som har forbrukslån sliter med økonomien, og at det naturlig nok går ut over livskvaliteten. 

– Samtidig vil jeg ikke se helt bort fra at personer som har lav livskvalitet på grunn av andre forhold, som sykdom, arbeidsledighet eller ensomhet har lettere for å ta opp forbrukslån, sier Toppe til TV 2.

STATSRÅD: Barne- og familieminister Kjersti Toppe. Foto: Tuva Schøyen Grue / TV 2
STATSRÅD: Barne- og familieminister Kjersti Toppe. Foto: Tuva Schøyen Grue / TV 2

Statsråden mener unge mennesker er utsatt for et sterkt kjøpepress. Hun mener også mindre erfaring med økonomi gjør dem mer sårbare.

– Det er derfor særlig viktig at banker og andre finansforetak er varsomme når innvilger forbrukerkreditt til unge, sier Toppe.

Flere tiltak

Ministeren sier det er satt i gang flere tiltak for å løse disse utfordringene. 

Det viktigste er gjeldsregistret, som ble innført i 2019. 

– I 2023 fikk utlånere en plikt til å avslå lånesøknader fra personer som kan tenkes å få problemer med tilbakebetalingen av lånet. Samtidig ble kravene til kredittvurdering skjerpet, sier Toppe.

– Hvilke grep skal du gjøre for å øke livskvaliteten til folk med høy forbruksgjeld?

 – Jeg tror at noe av det viktigste når en slik situasjon har oppstått er at det finnes hjelp å få. Her er både den økonomiske rådgivningstjenesten og – i verste fall – gjeldsordningsloven viktige virkemidler. Mitt departement arbeider nå med en revisjon av gjeldsordningsloven som skal gjøre den mer tilgjengelig.